FORELDREPERMISJON: Marita Eliassen Young synes det er riktig å øke fedrekvoten. Hun og ektemannen William valgte å dele permisjonen likt. FOTO: Privat
FORELDREPERMISJON: Marita Eliassen Young synes det er riktig å øke fedrekvoten. Hun og ektemannen William valgte å dele permisjonen likt. FOTO: PrivatVis mer

Foreldrepermisjon:

Marita og William valgte å dele foreldrepermisjonen likt

Allerede fra sommeren av kan fedre få fem uker mer pappaperm. Uheldig, mener jordmødre.

Allerede fra sommeren av kan det bli nye endringer i foreldrepermisjonsreglene.

I dag har mor og far en kvote på 10 uker hver, mens de resterende ukene fritt kan fordeles mellom foreldrene. Men om kort tid vil Barne- og likestillingsdepartementet legge frem et forslag for Stortinget om dele foreldrepengeperioden i tre like deler.

I praksis vil det betyr at mødre- og fedrekvoten økes til 15 uker hver.

– Det er Stortinget som avgjør hvor raskt de ønsker å behandle saken, men vi jobber for at den nye foreldrepengeordningen skal gjelde for barn født fra og med 1.juli 2018, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland til KK.

VIKTIG FOR LIKESTILLINGEN: Allerede fra sommeren av kan det ifølge barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland bli endring i permisjonsreglene. FOTO: Martin B. Andersson/BLD
VIKTIG FOR LIKESTILLINGEN: Allerede fra sommeren av kan det ifølge barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland bli endring i permisjonsreglene. FOTO: Martin B. Andersson/BLD Vis mer

– Vi vil sikre foreldrene like muligheter for tid med barnet i det første leveåret, samtidig som vi ivaretar friheten og fleksibiliteten for den enkelte familie. En tredelt foreldrepengeordning vil bidra til at flere menn kan bruke mer tid hjemme sammen med barna sine og familiene gis valgfrihet til å benytte én tredjedel av stønadsperioden helt fritt.

– Denne ordningen vil gi fleksibilitet for familiene til å velge de løsningene som passer best, samtidig som vi vet at mer likestilling hjemme også gir mer likestilling i arbeidslivet, sier hun.

Valgte å dele permisjonen likt

Det nye forslaget blir godt mottatt av Marita Eliassen Young (30) og ektemannen William (36). Paret valgte å gjøre noe som er forholdsvis uvanlig i Norge i dag; de delte foreldrepermisjonen helt likt mellom seg.

Marita og William er begge opptatte av likestilling både i yrkeslivet og i parforholdet. Det å være likeverdige omsorgspersoner er for dem en viktig og naturlig del av et likestilt forhold.

– Ofte blir det jo slik at den som er mest hjemme tar mer ansvar for ungen seinere også, jeg tror derfor det er lurt å dele permisjonen. Hvis mor er hjemme hele permisjonen kan det fort bli hun som «vet best» og som bestemmer hva barnet skal ha på seg eller hva det skal spise. Vi synes at begge to skal kunne bestemme og vite slikt. Gjennom at far får en større del av permisjonen vil han føle seg tryggere i rollen og vi tror det også er viktig for tilknytningen mellom far og barn.

Som ny forelder forteller Marita at hun allikevel ble litt usikker på hvordan det ville fungere rent praktisk. Noe hun tror skyldes at samfunnet har lagt føringer om at det er mest riktig at mor tar mesteparten av foreldrepermisjonen.

– Flere syntes dette var så uvant at de reagerte på det og jeg fikk noen tilbakemeldinger av typen «skal du jobbe allerede? Så tidlig?». Det er lett å bli i tvil, man vil jo gjøre det beste for barnet sitt.

– Men vi forberedte oss godt og sørget for at det ikke ble en brå overgang. William tok mye av omsorgen på ettermiddagene og i helgene. Det at jeg i starten kun jobbet noen dager i uken, gjorde også overgangen gradvis og enklere for meg, sier hun.

Bekymret seg for ammingen

Frem til datteren Ellie (1,5) var fem måneder gammel hadde Marita full permisjon. Deretter delte de permisjonen 40/60 i fire uker før William tok siste halvdel av permisjonsukene.

I likhet med mange andre mødre, var Marita litt urolig for hvordan det ville gå med ammingen etter at hun kom tilbake i jobb.

– Vi hadde planlagt at vi skulle dele permisjonen på denne måten lenge før Ellie ble født, men da det nærmet seg tok hun ikke flaske og jeg ammet fortsatt hyppig, forteller Marita.

– Men det gikk veldig greit. Jeg jobber i staten og har rett til inntil to timer lønnet ammerfri per dag. Jeg har møtt stor fleksibilitet og velvilje hos min arbeidsgiver med tanke på ammefri. Det skulle vært en selvfølge, men jeg har lest mange skrekkhistorier fra ammende mødre med arbeidsgivere som er skeptiske eller nekter dem ammefri, til tross for at dette er en helt klar rettighet i loven. Jeg gruet meg faktisk litt til å ta opp det med ammefri på grunn av historiene jeg hadde hørt, men det hadde jeg ikke trengt, og de gode holdningene på jobb rundt dette har betydd mye for meg.

LES OGSÅ: Derfor er far like viktig som mor det første året av babyens liv

Bør ikke økes på bekostning av mors uker

Forslaget om en tredeling av foreldrepermisjonen møtes imidlertid ikke av stående applaus hos Jordmorforbundet.

De mener at det å redusere mors foreldrepermisjon med ytterligere en måned, ikke er i tråd med anbefalingene fra det medisinske fagmiljøet. Fordi det er et helsepolitisk mål å legge til rette for amming etter myndighetenes anbefaling, mener de at foreldrepermisjonen må sikre dette for å ivareta spedbarnet og mors helse best mulig.

– Jordmorforbundet mener at dersom fars uker skal økes, må det ikke skje på bekostning av mors permisjonstid. Da bør far heller få flere uker sammen med mor rett etter fødselen, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.

– Dette er en sårbar tid for samlivet og hele familien. Mor er sliten etter fødsel og svangerskap, og det er hyppig amming og nattevåk for begge. Lengre felles perm gir en god start på foreldreskapet sammen som vil legge til rette for hvile i mellom slagene for begge. I tillegg til at det vil legge til rette for samarbeid og lik arbeidsdeling. Det legges også til rette for trygg og god tilknytning med begge foreldre for barnet, sier hun.

Trenger tid på å hele etter fødselen

SKEPTISK: Dersom fedrekvoten skal økes, bør det ifølge Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, ikke skje på bekostning av mor. FOTO: Jordmorforbundet
SKEPTISK: Dersom fedrekvoten skal økes, bør det ifølge Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, ikke skje på bekostning av mor. FOTO: Jordmorforbundet Vis mer

Schjelderup peker på at kvinnekroppen bruker opptil et år på å hele seg etter en fødsel og at mange kvinner jobber i yrker som krever tungt arbeid.

I tillegg er det ofte kvinnene som tar den tyngste belastningen på hjemmebane når det kommer til amming og nattevåk.

– Det er et poeng at mor ikke skal bli utslitt av totalbelastningen som gjør det vanskelig å opprettholde melkeproduksjon og ivareta seg selv, barnet og familien på en god måte. Likestillingen settes i revers med forslaget fordi jordmødre ser en klar tendens til at mødre tar ulønnet perm for å sikre tilstrekkelig amming av spedbarnet. De fleste mødre setter spedbarnet sitt fremst i sine prioriteringer rett etter fødsel, sier hun.

Ifølge Schjelderup burde hensynet til kvinnens rehabilitering etter fødselen og stresset forbundet med amming og pumping på jobb veie tyngre enn likestilling mellom kjønnene.

– Likelønn vil fremme likestilling i langt større grad. Kvinner jobber også i stor grad i helsesektor og andre omsorgsyrker der det kan være problematisk å forlate arbeid for å få til pumping for å opprettholde en melkeproduksjon. Det kan i tillegg være lang avstand fra jobb til hjemmet som gjør dette vanskelig i praksis. Jordmødre erfarer at få kvinner opprettholder amming etter å ha begynt i arbeid, sier hun.

– Jordmorforbundet merker seg at ammefrekvens har dalt i perioden etter at mor fikk redusert sine uker, og synkende ammefrekvens er uheldig både for barnet og mors helse. Hensynet til spedbarnets helse må veier tyngst i denne debatten. Helsedirektoratet anbefaler at mor har minst åtte måneder av permisjonen for å sikre amming etter myndighetenes anbefalinger.

LES OGSÅ: Live brukte mesteparten av mammapermisjonen sin til å pumpe brystmelk

BENYTTET SEG AV AMMEFRI: I starten kom William innom med Ellie i lunchen, slik at Marita kunne amme. FOTO: Privat
BENYTTET SEG AV AMMEFRI: I starten kom William innom med Ellie i lunchen, slik at Marita kunne amme. FOTO: Privat Vis mer

​Ammet i lunchen

Helt i starten tok Marita noe ammefri om morgenen og ammet rett før hun reiste på jobb, i tillegg kom William innom med Ellie i lunchen slik at hun kunne amme.

Resten av ammefrien benyttet hun til å dra litt tidligere fra jobben slik at hun kunne amme med en gang hun kom hjem.

Et annet argument som ofte dukker opp i forbindelse med det å dele permisjonen likt, er at mor fort kan bli sittende som «taper» fordi hun må ta den første perioden hjemme som enkelte mener er den mest slitsomme. Marita er ikke helt enig.

– Det er ikke automatisk slik at det blir mindre slitsomt etter hvert. Når barnet blir litt eldre kommer det andre utfordringer. Når hun var mindre sov hun mer og kunne sove i bæresjal eller vogn mens man gikk på turer og på kafé. Etter hvert sov hun mindre og ble mer mobil, det kan være mye mer krevende.

– Men det var jo litt surt at jeg fikk permisjon på vinteren mens William hadde vår og sommer. Det er jo digg å ha fri når det er sol og man kan være mye ute, men det skyldtes jo bare dårlig timing, smiler hun.

LES OGSÅ: Se opp for «zombiemødrene»!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: