Med ett ben i sorgen, og ett ben i glede

Publisert
Sist oppdatert

Jeg er en kvinne på 36 år som er 28 uker på vei. Barnet jeg bærer er mitt 6. Noe vi ( min mann og jeg) stadig får kommentarer om. Alle er så opptatt av at vi har valgt å få SÅ mange unger. Bare for å nevne det - vi er ikke medlemmer av noen slags sekt el. Vi er bare ett helt vanlig ektepar som har valgt helt frivillig å få disse herlige ungene. Fødsels rekken ser slik ut : gutt-91, jente-93,jente -95, gutt-98, jente-99.

Høsten 1997 opplevde vi alle foreldres mareritt, eldstemann fikk kreft, han var 6, 1/2 år og hadde fått gått i første klasse noen måneder. Diagnosen var hjernesvults, ondartet. De neste månedene ble preget av sykdom, fødsel av nr. 4, og oppfølging og hjelp til vår to jenter som var midt oppe i alt dette. Da vi utpå høsten 1998 fikk en god tid med kreftsykdommen på avstand, oppdaget vi at nok ett familiemedlem var på vei, da var gode råd dyre. Noen tror kanskje at vi ikke bruker prevensjon, men det gjorde vi faktisk ble gravid 2 ganger med p-piller. Det ble en del tanker frem og tilbake om at abort kanskje var løsningen denne gangen, men vi fant ut at dette skulle vi klare.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.