FARS ALDER HAR BETYDNING: Menn kan bli fedre så godt som hele livet, men ny forskning tyder på at det kan medføre helseproblemer både for barnet og for den gravide kvinnen. FOTO: NTB Scanpix
FARS ALDER HAR BETYDNING: Menn kan bli fedre så godt som hele livet, men ny forskning tyder på at det kan medføre helseproblemer både for barnet og for den gravide kvinnen. FOTO: NTB Scanpix
Fruktbarhet alder:

Menn som vil bli fedre bør også tenke på sin biologiske klokke

Antallet eldre fedre stiger i Norge, men ny forskning antyder at det å bli far i høy alder kan være ugunstig.

Til tross for at vi ser mange eksempler på menn som har blitt fedre «godt oppi åra» (Charlie Chaplin fikk sitt siste barn da han var 73!), vet vi at også menns fertilitet reduseres med alderen.

En ny studie publisert i «The British Medical Journal» antyder imidlertid at det ikke bare er fruktbarheten som blir dårligere, men at fars alder også kan ha en påvirkning på helsen hos barnet og den gravide kvinnen.

Forskere ved Stanford Universitetet i California analyserte data fra 40 millioner amerikanske fødsler mellom 2007-2016, for å se på hvordan fars alder påvirket spedbarnet og moren. De så at sjansene for at barnet ble født for tidlig, hadde en lav fødselsvekt eller trengte medisinsk hjelp etter fødselen, økte i takt med fars alder.

Nyfødte med fedre som var eldre enn 45 år hadde blant annet 14 prosent større sjanse for å bli født for tidlig og 14 prosent større sjanse for å ha for lav fødselsvekt (mindre enn 2,5 kg) sammenlignet med fedre i alderen 25-34 år.

Hvis faren var 55 år eller eldre, hadde den nyfødte ifølge Babyology.com også en tendens til å få lavere score på Apgar testen som brukes for å avdekke helseproblemer hos nyfødte.

Forskerne så også at den gravide moren hadde større sjanse for å få helseproblemer, da risikoen for å få svangerskapsdiabetes var 34 prosent større hos kvinner som ventet barn med en mann som var eldre enn 55 år.

LES OGSÅ: Ei fyllekule – nedsatt fruktbarhet i 70 dager

Et område som trenger mer forskning

Per Magnus, avdelingsdirektør ved Senter for fruktbarhet og helse hos Folkehelseinstituttet, synes funnene i studien er interessante. Men han understreker at resultatet ikke er nok til å kunne komme med bastante konklusjoner om når menn bør bli fedre.

– Studien føyer seg inn i rekken av artikler som antyder at det å bli far etter 45 år kan føre til problemer hos barnet. Ulempene er knyttet til biologiske faktorer som i liten grad er studert og der man ikke kan komme med klare råd, men det er studier som antyder at det er flere nye mutasjoner i kjønnscellene jo eldre fedrene er, sier han.

– Eggcellene dannes ferdig mens jenta selv er et foster og noen få ligger klare til å løsne ved hver eggløsning, men hos menn er sædcellene i kontinuerlig produksjon. Det betyr at eggcellene har vært gjennom det samme antallet celledelinger, mens en sædcelle hos en eldre mann har vært gjennom et større antall celledelinger enn hos en yngre mann. Man kan derfor tenke seg at jo eldre menn blir, jo flere mutasjoner kan oppstå i sædcellene, forklarer han.

En mutasjon er en varig forandring i arvestoffet og studier har ifølge Magnus antydet at antall mutasjoner har en sammenheng med forekomsten av genetiske sykdommer som schizofreni og noen typer kreft.

BEKYMRING: – Det er en bekymring at så mange menn ikke får barn. Blant menn over 45 år er nesten 25 prosent barnløse, mens tilsvarende tall hos kvinner er cirka 15 prosent. FOTO: NTB Scanpix
BEKYMRING: – Det er en bekymring at så mange menn ikke får barn. Blant menn over 45 år er nesten 25 prosent barnløse, mens tilsvarende tall hos kvinner er cirka 15 prosent. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Ikke nok til å advare menn mot å vente

En internasjonal studie som Folkehelseinstituttet var med på i 2015, viste at fedre i alderen 50 år eller eldre hadde 66 prosent høyere risiko for å få et barn med en autismediagnose sammenlignet med fedre i 20-årene.

Men den viste også at mors alder spilte en rolle; mødre i 40-årene hadde en 15 % høyere risiko for å få barn med en autismediagnose sammenlignet med mødre i 20-årene.

Selv om det har vært flere slike studier de siste årene, understreker Magnus at forskningen ikke er tilstrekkelig til at man kan gå ut og advare menn over 45 år mot å bli fedre.

– Jeg synes ikke man fra medisinsk side kan forsvare å si at eldre menn ikke bør være fedre. Til det er forskningen kommet for kort. Men helt generelt synes jeg at både menn og kvinner bør interessere seg mer for biologien sin. Mange tenker at vi kan vente til vi er over 30 år og får vi det ikke til, så kan vi få hjelp av assistert befruktning. Men man må tenke på at man blir eldre hele tiden og det er mye som tyder på at 20-årsalderen er den alderen som har lavest risiko for sykdom hos barnet.

– Dette er også den perioden hvor vi er mest fruktbare, det gjelder særlig for kvinner men også for menn. Mens kvinner har overgangsalderen som definerer hvor lenge de er fruktbare, er det hos menn er en jevnt fallende kurve.

LES OGSÅ: Vil du ha minst to barn? Da bør du starte før du fyller 27!

Flere barnløse menn

Men det er ikke bare alder ved fødsel som har økt de siste årene, både kvinner og menn får færre barn i løpet av livet – og ifølge Magnus har barnløsheten gått spesielt kraftig opp blant menn.

– Det er en bekymring at så mange menn ikke får barn. Blant menn over 45 år er nesten 25 prosent barnløse, mens tilsvarende tall hos kvinner er cirka 15 prosent. Noe av årsaken kan være dårlig sædkvalitet, men mye av det skyldes nok de valgene man tar og den tiden det tar å finne en partner. Men dette er også et tema vi vet for lite om, sier han.

– Når man ser på forskningen rundt reproduksjon, finnes det mange studier på kvinner og lite på menn. Etter hvert har man blitt mer oppmerksom på at miljøfaktorer kan påvirke kvaliteten på sædceller og at disse kan overføres til barnet. For eksempel røyking eller yrkeseksponering som stråling eller kjemikalier.

Menn får barn på et senere tidspunkt enn før

Thomas Hansen, forsker på NOVA og OsloMet, bekrefter at utviklingen de siste tiårene har vært at også menn får barn på et noe senere tidspunkt enn før.

Tall fra Medisinsk Fødselsregister viser at ni prosent av fedrene i 1996 var over førti år ved fødsel. I 2017 hadde dette tallet steget til fjorten prosent. Den største økningen var i aldersgruppen 40-49 år (fra 8,3 prosent til 12,6 prosent), men det ble også litt flere fedre som var over 55 år ved barnets fødsel (0,1 prosent til 0,5 prosent).

– Dette skyldes «en kjede med utsettelser»; man blir ferdigutdannet senere, flytter hjemmefra senere, får partner senere og kommer til det stadiet hvor man ønsker barn senere.

– Dermed er faren større enn tidligere også for at det blir for sent for kvinner, kanskje dels fordi man opplever et samlivsbrudd når man endelig er klar for barn. Disse trendene blant kvinner gjør selvsagt at også menn planlegger barn på en noe senere stadium enn tidligere. Selv om en del menn får også barn med ny partner nokså sent i livet, regner man nå med at om lag en av fem menn bil bli barnløse, sier Hansen.

LES OGSÅ: Hvorfor virker det som om noen kvinner er «hyper-fertile»?

OGSÅ FORDELER: Forsker Thomas Hansen ved OsloMet påpeker at det også finnes noen fordeler med at menn blir fedre i «godt voksen alder». FOTO: StudioVest / NOVA
OGSÅ FORDELER: Forsker Thomas Hansen ved OsloMet påpeker at det også finnes noen fordeler med at menn blir fedre i «godt voksen alder». FOTO: StudioVest / NOVA Vis mer

Kan også være bra å vente med å få barn

Selv om vi kanskje rent biologisk er skapt for å få barn i ung alder, indikerer allikevel noen undersøkelser at det kan være fordelaktig – både for barn og foreldre – at man venter litt med å få barn.

– Det har vært forsket mye på om det å ha/få barn gjør oss lykkeligere og hvorvidt det påvirker psykisk helse og generell livskvalitet. Jeg har selv forsket en del på dette med norske data fra NorLAG undersøkelsen. I Norge er effektene svært små, mens i en del land med dårlige velferdsordninger for småbarnsfamilien, så er man lykkeligere uten barn. Disse effektene kommer særlig ugunstig ut for unge mødre og fedre. Studiene indikerer at det kan være lurt å vente med å få barn til man i alle fall er litt oppi 20-årene, sier Hansen.

– De indikerer også at det er lurt å vente med barn til man er blitt etablert i parforhold og jobb, at man har mer stabile rammer rundt foreldreskapet, og er mer klar for rollen som foreldre ved at man har færre konkurrerende interesser og aktiviteter, og er mer robust og moden i seg selv. Dette må vi anta også slår positivt ut for barnets utvikling.

Men det å få barn svært sent, det vil si å vente til man har kommet opp i 50- og 60- årene, kan også ha noen negative sider.

– Man må ha krefter og overskudd til alt som kreves i rollen, og for barnet kan det være utfordrende å ha foreldre som skiller seg såpass ut fra de andres foreldre. Det kan nok også skape gnisninger i fars øvrige familie, særlig dersom han har voksne barn fra før som nå plutselig får søsken på samme alder som deres barn.

LES OGSÅ: Derfor er far like viktig som mor det første året av babyens liv

Til forsiden