– Sanna er Sanna, sier trebarnsmor Karianne Nes.

– Vi har hele tiden hatt fokus på at hun skal være selvstendig og utvikle en identitet utenfor diagnosen sin. Når du er en person med Downs syndrom, så er det så lett at diagnosen din blir «deg».

Datteren Sannas (12) hverdag er typisk for en sjetteklassing; fritiden er fullpakket med aktiviteter som turn og moderne dans, mens det på skolen i disse dager er fokus på å lære om Europa, atomer og molekyler. Nylig kom hun hjem fra en uke på leirskole uten foreldrene, hvor hun bodde på rom sammen med en klassevenninne.

Foreldrene Inge og Karianne har alltid vært opptatt av at Sanna ikke skal settes i bås.

– Hun reagerer selv når hun blir det. Legestanden regner kanskje Downs syndrom som en sykdom fordi det er et avvik, men Downs syndrom er en genetisk tilstand. Det å ha rødt hår er også genetisk og på samme måte som at man ikke kan si at alle rødhårede er så temperamentsfulle, kan man ikke si at alle med Downs er like. Alle er forskjellige, sier Nes.

Undervurderer viktigheten av godt språk

Sanna trives godt på nærskolen hvor undervisningen tilrettelegges i nært samarbeid med foreldrene. I likhet med mange andre barn som har Downs syndrom, har hun en forsinket språkutvikling og trenger derfor ekstra støtte for å utvikle språket sitt. En ferdighet moren mener det bør bli et større fokus på i undervisningssammenheng.