DEN STORE KJÆRLIGHETEN: - Jeg tror jeg har vært forelsket i ham bestandig, sier Mia. Her er et gammelt ungdomsbilde av de to.  Foto: Privat
DEN STORE KJÆRLIGHETEN: - Jeg tror jeg har vært forelsket i ham bestandig, sier Mia. Her er et gammelt ungdomsbilde av de to. Foto: Privat
Ung Mor

Mia og Marius var 14 og 15 år da de ble foreldre

Oppdaget det tre og en halv måned før termin.

ALLERS.NO: «Her har vi et friskt og sunt foster, du er tjue uker på vei og har termin nyttårsaften!»

Det ble stille på legekontoret – ikke stille som i sekundene før gleden bryter løs. Denne stillheten lå pakket rundt et budskap hjernen ikke ville ta inn.

Mia Kvithyll var blitt gravid. Mia, som så vidt hadde fylt 14 år, skulle bli mamma Mia. Om kort tid kom telefonen til å ringe i lomma på en femtenårig gutt i et klasserom i tiende på ungdomsskolen.

BARN MED STOR MAGE: – Jeg lot som om jeg ikke så alle blikkene, sier Mia Kvithyll. Foto: Privat
BARN MED STOR MAGE: – Jeg lot som om jeg ikke så alle blikkene, sier Mia Kvithyll. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Barbros mamma ble gravid med fetteren som 16-åring

Spesielle følelser

Ni år senere plasserer Mia (24) en stor sjokoladekake på bordet i en koselig sokkelleilighet i Sjetnemarka i Trondheim.

- Vi må la gjestene forsyne seg først, mamma!

Hannah dytter på den kremfylte fristelsen. Det var søte Hannah som lå i mammas mage sommeren 2005. Mia og pappa Marius Nordbakken (25) er historien om to barn som fikk foreldreansvar, og om en kjærlighet som skulle overvinne alt.

- Tenk om abortmuligheten hadde vært åpen! Da ville vi kanskje ikke vært en familie og hatt alt dette, sier Mia.

Tanken er til å få gåsehud av. Mia ser på døtrene sine, Hannah (9) og Sofiah (3). En stor og en liten rosaprinsesse.

- Egentlig er jeg litt glad for de få som våget å si hva de tenkte: «De er for unge, kanskje kommer barne­vernet og henter ungen!» Uttalelsene gjorde meg bare enda mer oppsatt på at dette skulle jeg klare. Da jeg konfirmerte meg, var Hannah blitt fire måneder og hedersgjest i selskapet. Ingen mamma kunne vært stoltere!

Sjetnemarka, våren 2005. I ørepluggene til Mia sang Spice Girls: «Tell me what you want, what you really, really want.» Det var ikke å bli mor. Å bli mor var fjernere enn en invasjon fra det ytre rom. Guttejenta Mia fylte livet med håndball, mange venner og skole. Bare synet av Marius ga henne hjertebank.

Han var elev ved en annen skole, gikk maskin og mek, og drømte om proffkarriere i fotball.

- Vi ble bestevenner da jeg var tretten, forteller Mia.

- Etter seks måneder var det offisielt oss to. Jeg tror jeg har vært forelsket i ham bestandig.

Marius nikker.

- For meg var det kjærlighet ved første blikk. Følelsene mellom oss har alltid vært spesielle.

Før sommerferien i åttende klasse mistenkte Mia at hun kunne være gravid. Moren spurte henne stadig, forbruket av bind og tamponger hadde sunket. Mia blå­nektet, og ukene gikk.

FULLT PÅ FØDESTUA: Det var trengsel rundt senga da Hannah kom til verden: mormor Rigmor Jakobsen (til høyre), pappa Marius, farmor Marit Nordbakken (til venstre) Foto: Privat
FULLT PÅ FØDESTUA: Det var trengsel rundt senga da Hannah kom til verden: mormor Rigmor Jakobsen (til høyre), pappa Marius, farmor Marit Nordbakken (til venstre) Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Ble mamma som 15-åring

I fornektelse

- Jeg vet ikke hva som var vanskeligst – å innrømme at jeg hadde hatt sex eller å ta inn over meg at jeg kanskje bar på et barn. Marius og jeg snakket mye sammen. Vi fortrengte og beroliget hverandre. Det skjedde ikke oss!

- Under et stafettløp var jeg så dårlig at mamma måtte hente meg. Jeg kastet opp uavbrutt. Da bar det til lege.

De slapp det vanskelige valget. Det var tre og en halv måned igjen til termin. Mens moren til Mia husker framtidsfrykten og hvordan de begge gråt på legens kontor, har tiden brukt slettetasten hos Mia.

– Jeg husker følelsen av uvirkelighet og hvordan jeg lente meg mot mamma. Det fikk bli som hun bestemte. Mamma var mer sjokkert enn sint. Hun hadde allerede aleneansvar for fire barn, og nå skulle den ene ungen hennes ha baby.

- Da jeg fortalte Marius at han skulle bli far, svarte han med to ord: Så kult!

Om Hannah hadde kunnet fange opp hendelsene utenfor livmor­dypet, ville hun hørt to tenåringer gi hverandre alvorlige løfter og sett faren snakke til den voksende magen: «Lille venn, vi skal ta vare på deg!»

Alle var åpne om familieforøkelsen. Marius‘ foreldre stilte helhjertet opp. Mias mormor satte alt i perspektiv: Det kom et nytt liv – ingen var syke eller døde! Lærere og medelever på skolen var like støttende.

Det var trangt på fødestua da lille Hannah kom til verden. Både «svigermor», Mias mamma og den 15-årige pappaen var med under fødselen.

- Den første natten lukket jeg ikke et øye, sier Mia.

- Jeg bare så på henne og tenkte: «Herlighet – hva vi har skapt!» Hun var så fin!

LEKNE FORELDRE: – Mamma og pappa er flinke til å leke, sier Hannah. Men pappa Marius er strengere enn Mia. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
LEKNE FORELDRE: – Mamma og pappa er flinke til å leke, sier Hannah. Men pappa Marius er strengere enn Mia. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

LES OGSÅ: Livet blir ikke alltid som man planlegger

Bestemors pappaperm

«Se! Der går mammaen din og babyen!» Tre uker etter fødselen var Mia tilbake på skolebenken. Moren hadde fått innvilget permisjon, og gjennom vinduene i klasserommet kunne Mia se de to gå tur.

- Jeg var så stolt. At mange stirret, blåste jeg i. Hannah hadde seng på soverommet mitt. Det ble viktig å vise henne at hun var min. Utover timene på skolen, hadde jeg det fulle ansvaret. Mamma var opptatt av at jeg måtte skaffe meg en utdannelse og være sosial med jevn­aldrende. Jeg skjønte ikke helt vitsen når jeg hadde en sånn fantastisk skapning hjemme.

Men Mia var ikke forberedt på å miste Marius. Da Hannah skulle døpes, var hun blitt alene.

- Jeg var ung og dum, sier Marius.

- I mine øyne ble Mia plutselig voksen, nesten gammel. Alt måtte planlegges. Mens Mia satt med det store ansvaret, fortsatte jeg å sparke fotball og henge med venner. Dette er ikke noe jeg er stolt av.

De vekslet ikke ett ord på to år. Foreldrene til Marius hentet Hannah i samværshelger, og de behandlet Mia som en datter.

Marius hadde kjærester, og Mia sørget.

- Jeg hadde hele tiden et håp om at vi ville bli en familie. Savnet gjorde at jeg nesten ikke klarte å spise. Vektnåla viste 40 kilo. Hannah holdt meg oppe.

HOLDER SAMMEN: Forholdet ingen våget å tro skulle holde, var den store kjærligheten. – Vi er fortsatt forelsket, sier Mia og Marius. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
HOLDER SAMMEN: Forholdet ingen våget å tro skulle holde, var den store kjærligheten. – Vi er fortsatt forelsket, sier Mia og Marius. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

Kom tilbake

Det var en mer moden Marius som kom tilbake. Han ville bygge et ordentlig forhold til datteren, og han ville ikke leve uten Mia.

- Vi forlovet oss da jeg var 16. Året etter, i 2010, flyttet vi sammen i en byleilighet i Trondheim, sier Mia.

- I dag er jeg glad for at Marius fikk de to årene alene. Det reddet trolig forholdet vårt. Vi er fortsatt forelsket. Kjærligheten holder oss sammen.

Det var han som ivret for å få barn nummer to. Marius hadde jobb som gravemaskinfører, mens Mia var nyutdannet barne- og ungdomsarbeider.

Lille Sofiah trekker i pappas armer. Hun vil danse, og Marius svinger rundt med toåringen som rekker ham til litt over knærne. Ofte danser de alle fire.

- Fordelen ved å få barn tidlig, er at du er over gjennomsnittet leken, sier Marius.

- Jeg vil være en aktiv pappa, slik som faren min. Da jeg satset på fotball, ble han trener. Han er forbildet mitt. Og når Hannah og Sofiah vokser til, vil Mia og jeg ha tid til hverandre og fortsatt være unge.

Mia og Marius ble en solskinnshistorie, men Mia oppfordrer ingen til å starte voksenlivet like tidlig.

- Jeg er ikke den første fjortenåringen som ble gravid, og vil heller ikke være den siste. Med støtte fra familien, kan det gå kjempebra. Marius og jeg ble sterke sammen.

FAMILIE PÅ FIRE: – Jeg var nok mest gira på at Hannah skulle få en bror eller søster, sier Marius. Da Sofiah (2) ble født, var de voksne og sammen om alt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
FAMILIE PÅ FIRE: – Jeg var nok mest gira på at Hannah skulle få en bror eller søster, sier Marius. Da Sofiah (2) ble født, var de voksne og sammen om alt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Vis mer

LES OGSÅ: Lille Ludvik er vår store glede

Mormors historie 

- Jeg er stolt av både Mia og Marius og den harmoniske, lille familien de har skapt. Småjentene Hannah og Sofiah sjarmerer folk i senk. Dette er et eksempel på hvor bra det kan gå, sier firebarnsmor Rigmor Jakobsen (48).

I dag bor Mia, Marius og barnebarna under føttene hennes i sokkeletasjen i familieboligen i Sjetnemarka.

- Da Mia ble gravid, var hun et barn med baby i magen. Jeg var forutinntatt. «Det blir min jobb,» tenkte jeg. Frykten lå ikke i ansvaret for et ekstra barn, men Mia var så ung! Jeg var redd for hvordan dette kunne redusere livet hennes, blant annet mulighetene for utdanning.

- Vi valgte åpenheten og møtte omsorg og velvilje overalt, fra lærere og medelever på skolen til rådgivere i kommunen. Arbeidsgiveren min toppet det hele ved å innvilge velferdspermisjon og pappapermisjon med lønn.

- Jeg tok skammelig feil da jeg trodde at Hannah ville bli min jobb. I stedet måtte jeg nærmest gripe inn og spørre om å få skifte en bleie og kose meg med henne.

- Jeg var der som en trygghet. For Marius var det riktig å rømme unna og være gutt en stund. De to utgjør et flott foreldrepar. I Marius har ungene en strålende pappa, jeg ser på ham som en sønn.

Det står respekt av hva de har fått til.

Info om saken:
Denne saken sto på trykk i Allers nr 5/2015 og på Allers.no samme uke. Mia sier i dag at de fikk veldig mange hyggelige tilbakemeldinger da de sto fram med sin historie, både fra kjente og fra folk de ikke kjente.

Saken er republisert til glede for de som ikke fikk lest den sist. 

Til forsiden