Jeg vil gjerne fortelle min historie om ufrivillig barnløshet. Det startet med att jeg for noen år siden var i lag med en gutt, han ville gjerne ha barn. Greit for meg.
Vi hadde prøvd i over 1/2 år, men ikke noe skjedde. Tenkte ganske mye på det, men vi snakket ikke noe særligt om det. Det ble slutt mellom oss den våren.
På høsten fikk eg vondt i magen, og en blødning, utenom tiden. Ble da henvist til Gynekolog. Når jeg kom der, tok han ultralyd, og sa til meg: Du har PCO, ikke tenk mer over det.. hade!
Selvsagt gikk jeg rett hjem og leste om det på internett. Var helt forferdelig, og eg følte att legen ikke brydde seg. Eg prøvde å ringe for å
spørre om ting, men fikk samme svar hver gang: Ikke tenk på det!
Jeg ble veldig deppa, og var mye hos fastlegen. fortalte han hvordan eg følte eg var blitt behandlet. Han henviste meg til en ny gynekolog.
Der fikk eg konstantert PCO. Og ble henvist til sykehuset for drilling. Det skulle jeg ha vert på no til høsten.
Men for 2 år siden fikk jeg meg en ny kjæreste, som er samboer nå. Siden jeg ikke kunne bli gravid, brydde vi oss ikke med prevensjon. Jeg har gått jevnlig til fastlegen, for samtaler. Var på randen til å bli skikkelig deprimert.
Men etter 1 1/2 år skjer det... jeg er GRAVID. Jeg kontakter legen, og hun er like overrasket som meg. Ikke har eg operert, og ikke har eg tatt noen hormon piller. Den eneste forklaringen må være att eg har gått litt ned i vekt, og det var ikke mye, ikke så mye som 10 kilo en gang.
Nå venter jeg mitt første barn i januar, ei lita jente.
Så dere som er ufrivillig barnløs - STÅ PÅ!
Hilsen Lene Terese
