Har så lyst til å dele min historie med dere, ettersom det er så mange som har barn som ligger i seteleie. Nå er det ingen som er like, men jeg kan i det minste fortelle hva jeg gikk igjennom.Starter fra svangerskapsuke 31, var da på kontroll hos jordmor, hun sa at lille gull i magen hadde snudd seg rundt fra å ligge i hodeleie til seteleie. Hun sa at det er ofte de turner litt rundt, så hun ville ikke forbrede meg på noe enda. Men, ettersom jeg hadde svangerskapsforgiftning så skulle jeg komme tilbake om 1 uke.Tiden gikk, jeg prøvde mange rare forsøk på å snu baby selv, f.eks å ligge med pute under rumpa om natta. Det funket ikke, på kontrollen i uke 32 lå snuppa like godt planta med rumpa ned.Tiden og kontrollene gikk unna, hun lå med rumpa ned så i uke 35 sa jordmor at jeg måtte forbrede meg på en setefødsel.Hun fortalte meg at jeg IKKE måtte høre på de skumle historiene som farte rundt, men heller høre på det henne hadde å si. Hun sa at setefødsler ofte ikke er verre enn vanlige fødsler, den eneste forskjellen er at hodet kommer sist. MEN, bekkenet til mor og hodet til baby'n må være målt, slik at de vet det skal være mulig å forløse baby'n vaginalt.