Terminen var 4 mai 2001.
Nesten på minuttet 00.00, 4 mai begynte jeg å kjenne noe. Jeg var usikker og trodde ikke det var begynt. Det var jo nesten ingen ting. Da jeg og mannen skulle legge oss rundt kl. 01.00, var det en god del verre. Da tenkte jeg at det noe var på gang. Det endte med at jeg la meg på sofaen i stuen slik at mannen iallefall kunne sove søtt. Jeg ringte føden pga. at jeg var usikker og førstegangsfødende. Jordmoren sa at disse sterke "menssmertene" var vanlige men ofte kunne de gå over. Hun foreslo at jeg skulle ta 2 ibux og legge meg nedpå igjen for å se og det gikk over. Men nei. Ingen virkning.
Jeg lå å vrei meg en stund helt til jeg følte jeg måtte på do. Ikke viste jeg at det var trykkriene som var begynt. Jeg gikk inn på do og tenkte at jeg måtte jo ha en vanvittig hard mage fordi det kom jo ingenting.
Jeg gikk å la meg i stuen igjen mens jeg hørte mannen min snorksove i sengen. Plutselig, midt i et trykk poppet vannet og jeg rullet meg rundt og endte opp på alle 4 på gulvet. Da var kl. 03.00. Jeg hadde nesten ikke kraft i stemmen og var nervøs. Jeg ropte med min svake stemme og etter å ha ropt 6 ganger, kommer mannen inn og spurte hva det var. Jeg sa vannet var godt og da var det
bare å gjøre seg klar og kjøre til sykehuset.
Vi entre sykehusets dører kl. 03.15. Jeg ble trillet inn i en rullestol. Da jeg snakket med jordmoren, spurte hun om det var meg hun hadde rådet å ta 2 ibux. Da jeg sa ja, sa hun at hun hadde dårlig samvittighet. Inne på rommet gav de meg en svær bleie og en nettingtruse. De sa jeg skulle legge meg nedpå og prøve å slappe av. Jeg klarte ikke å legge meg i sengen selv pga trykkriene og da bestemte jordmoren seg for å skjekke åpningen. Det var jo bare ca. 3 timer og 15 min. siden det begynte, så jeg trodde jeg hadde leeenge igjen. Er ikke gjennomsnittet for førstegangsfødende på ca. 18 timer?
Da hører jeg jordmoren rope på barnepleieren:
- Åå herre mann. Det e fodle åbning!
15 minutter etter vi kom til sykehuset, var vår kjære Ruben ute. En sunn og frisk gutt på 3700 g og 50 cm. Ikke gale at han valgte å komme akkurat på terminen.
Raskere enn storebror!
Nå vil jeg fortelle om da William kom til verden. Han er min andre sønn. Terminen var 3. mai.
Siden storebror Ruben ble født 4. mai, sendte jeg mannen min ut for å kjøpe laxerolje. Ville ikke risikere å få begge på samme dato. Kl. 20.00 blandet jeg 2 spiseskjeer i et glass cola. Ekkelt. Alt la seg jo på toppen. Så var det bare å vente på å springe fram og tilbake på do. Jeg ventet og ventet men ingenting skjedde. Ingen dotur på meg. Jeg gikk skuffet å la meg.
Plutselig kl.02.05 våknet jeg av at vannet var gått. Jeg var utrolig nervøs. Jeg ringte til SIR og sa jeg ville ha et rom med badekar. Deretter ringte vi til min svigermor som måtte komme bort å passe Ruben.
Riene begynte ikke for rundt 02.25. Da vi kom til SIR var riene ganske svake. Det var kjekkere denne gangen, fordi jeg fikk være med på kontrollen av babyen. Denne gangen fikk de tid til å ta blodtrykket m.m. Til slutt gav de meg clyx og da satte riene i gang.
De tok vann i badekaret og jeg satte meg i. Jeg fikk også prøve lystgass. Sist gang var det ikke til til det. Etter en stund med rier begynte trykkriene. De varte i 5 minutter og kl.03.55 var William ute i denne store verdenen. 5 dager før termin. Ikke gale at det bare tok 1t 50 min. Han var 49 cm, 3768 g.
Verdens fineste gutt i mammas øyne.