Søvnmangel:

Mirijam hadde kronisk søvnmangel - ble hentet av ambulanse

- Plutselig en morgen var det som om beina mine ikke bar meg og jeg falt sammen på gulvet.

SYK AV SØVNMANGEL: Etter 1,5 år uten sammenhengende søvn, kollapset småbarnsmoren Mirijam på gulvet hjemme. FOTO: Anna Hållams
SYK AV SØVNMANGEL: Etter 1,5 år uten sammenhengende søvn, kollapset småbarnsmoren Mirijam på gulvet hjemme. FOTO: Anna Hållams Vis mer
Publisert

De første årene som småbarnsforelder er ofte preget av lite søvn. Undersøkelser viser at foreldre i snitt mister hele 44 dagers søvn, bare det første året av barnets liv. Men hvordan påvirkes man egentlig av dette?

Den svenske tobarnsmoren og journalisten Mirijam Geyerhofer (42) husker tilbake til da hennes yngste barn var 1,5 år gammelt. Foreldrepermisjonen var over og Mirijam hadde satt seg foran pc-en på hjemmekontoret for å komme i gang med dagens arbeidsøkt, da hun begynte å kjenne en ubehagelig prikking i fingrene.

– Jeg strakk ut armene og ristet på dem for å få i gang blodsirkulasjonen, men det hjalp ikke noe særlig. Så tok jeg kaffekoppen min og reiste meg for å hente mer kaffe. Plutselig var det som om beina mine ikke bar meg og jeg falt sammen på gulvet. Jeg hadde en rar følelse i hele kroppen og trodde jeg snart ikke ville klare å puste, forteller hun.

Livredd strekker hun seg etter telefonen og ringer alarmsentralen. Operatøren spør henne om hun klarer å løfte begge armene og om munnvikene hennes går opp når hun smiler, noe de gjør.

– Men da jeg ble bedt om å lukke øynene og sette fingeren på nesetippen, stakk jeg meg selv i øyet. Motorikken min var helt feil!

Mirijam blir i all hast hentet av en ambulanse og på sykehuset blir hun møtt av et helt legeteam som foretar ulike undersøkelser. Det blir blant annet tatt CT av hjernen hennes, for å sjekke om hun kan ha hatt en blodpropp eller hjerneblødning, men alle prøver skal vise seg å være fine.

Trodde hun hadde MS

I samtale med nevrologen, forteller Mirijam at dette slett ikke er første gang hun har hatt disse symptomene. I over ett års tid har hun kjent på prikking i fingrene og en utstrålende følelse fra hodet og nedover ryggen, men hun har stadig utsatt å oppsøke lege.

Dette er symptomer som også er vanlige ved multippel sklerose (MS) og hun blir derfor henvist til videre utredning.

– Jeg husker godt den dagen svaret på alle prøvene kom, og nevrologen ringte meg. Jeg var overbevist om at jeg hadde MS og var forberedt på at beskjeden kom til å endre livet mitt for alltid. Så da han fortalte meg at jeg var helt frisk, tenkte jeg først at legene måtte ta feil. Det gikk da ikke an å føle seg så dårlig og allikevel være helt frisk? Men da svarte nevrologen: «på bakgrunn av det du har fortalt oss, er du nok bare litt trøtt».

Når Mirijam tenker tilbake på denne perioden av livet, er hun ikke forundret over at det gikk slik det gikk. Datteren hennes våknet nemlig en til fem ganger i timen – hele natten gjennom. I tillegg trengte hun hjelp til å sovne, slik at foreldrene måtte stå opp og vugge henne til hun falt i søvn.

Med en mann som jobbet turnus som sykepleier, ble det Mirijam som måtte håndtere mesteparten av våkenettene. Men da hun stod midt oppe i det, forstod hun ikke selv hva den kroniske søvnmangelen gjorde med henne.

– Det spesielle med søvnbristen for min del, var at jeg ikke følte meg spesielt trøtt. Man tenker jo at det viser seg gjennom at man må drikke ekstra mye kaffe, eller spise godteri for å kvikke seg opp, men for min del ble jeg bare veldig hyper. Hver morgen våknet jeg med følelsen av at jeg hadde forsovet meg, og at jeg var på etterskudd. Resten av dagen handlet om å komme seg gjennom den mentale gjørelisten med mange oppgaver.

– Jeg var konstant jaget og stresset. Jeg forstod at jeg måtte sove mer, men jeg jobbet jo på dagtid. For å sove kreves det dessuten at man kommer til et visst nivå av avslapning, noe jeg ikke klarte, det var derfor umulig å ta powernaps. Selv om jeg hadde hatt det dårlig, koblet jeg det ikke til søvnbristen. Jeg tenkte bare at det var jeg som ikke taklet overgangen til å bli tobarnsforelder.

TO TETTE: Datteren Juno ble født bare 19 måneder etter sønnen Sigge, noe som gjorde søvnmangelen ekstra tøff for Mirijam. FOTO: Privat
TO TETTE: Datteren Juno ble født bare 19 måneder etter sønnen Sigge, noe som gjorde søvnmangelen ekstra tøff for Mirijam. FOTO: Privat Vis mer

Brukte et halvt år på å ta seg inn

Først da datteren var 2,5 år gammel, begynte hun å sove hele natten gjennom. Endringen skjedde fra en dag til en annen, uten at foreldrene hadde gjort noe eller at det hadde hendt noe spesielt.

Men til tross for dette, skulle det ta minst et halvt år til før Mirijam klarte å få en hel natts søvn.

– Jeg lå mye våken fordi jeg forventet at hun kom til å våkne, og når hun ikke våknet stod jeg opp for å sjekke om hun fortsatt pustet. Søvnen ble imidlertid gradvis bedre, og jeg husker spesielt en fin vårdag da jeg gikk gjennom parken på vei til jobben. Jeg la merke til at den var fylt av fantastisk fine og duftende blomster og det slo meg at jeg hadde gått den samme veien hver eneste dag, uten å legge merke til det. Hva var det som hadde skjedd med meg?

– Da forstod jeg at jeg tidligere hadde vært i en grå boble. Etter flere år med konstant søvnmangel hadde jeg blitt vant til å ha det dårlig, ingenting var spesielt morsomt eller vanskelig, alt bare var.

Mirijam var skuffet over at hverken venner eller helsestasjon hadde forberedt henne på at man kan bli syk av søvnmangel. Den neste tiden brukte hun derfor all sin research-kompetanse for å lære mer om dette temaet og resultatet ble boken «Søvnmangel i småbarnsårene» som nylig har kommet ut på norsk.

Hun er spesielt opptatt av å formidle at søvnen kan være ganske forskjellig hos spedbarn og voksne, og at det for enkelte barn er helt normalt å våkne mange ganger i løpet av en natt.

– I voksnes målestokk sover de aller fleste barn dårlig, men ser man på hva som er et normalt søvnmønster for spedbarn sover de fleste helt normalt. Utfordringen oppstår i det begge foreldrene skal tilbake i jobb, og da er det viktig at de har snakket om hva de skal gjøre dersom barnet fortsetter i det samme søvnmønsteret.

– Mitt viktigste råd når man er to stykker om barnet, er at den som tåler søvnbrist dårligst må få sove mest. Om det innebærer at en av foreldrene må ta 80 prosent av alle netter, får det bli sånn. Det er kjempeviktig å vite at man har ulik motstandskraft for søvnmangel Noen blir kjempedårlige av bare litt mindre søvn enn det de er vant til, mens andre reagerer nesten ikke i det hele tatt.

Ville ikke be om hjelp

Nesten tre år etter at boken kom ut i Sverige, får hun fortsatt meldinger fra utslitte mødre som endelig har skjønt at de ikke er alene om å ha det slik.

– Å være forelder i dag handler mye om prestasjoner og det er mange forestillinger om hvordan foreldrelivet skal være. Man skal ha foreldrepermisjon en stund, helst dele den 50/50, og så dra tilbake til jobben mens man tenker at man elsker å jobbe og ikke vil være hjemme med barnet sitt mer. Dersom man får søvnmangel, senker man garden litt og man orker ikke kjempe imot alt man ser i sosiale medier. Det er vanskelig å gjøre ting på sin egen måte, spesielt som førstegangsforelder.

– Selv ville jeg gjerne klare meg selv og ikke vise andre at jeg ikke taklet det å ha to barn. Jeg hadde jo tross alt en partner som jeg bodde med, mange har ikke det en gang. Hvorfor skulle jeg klage, det er jo mange som har det verre? Til slutt kommer man til et punkt hvor man har det så dårlig at man ikke orker å tenke over situasjonen en gang, man bare våkner og tar dagen som den kommer.

– Det beste er om man kan dra i bremsen, zoome ut i helikopterperspektiv for å se hvordan man egentlig har det, og hva man kan gjøre for at det skal bli bedre. Men dette krever energi, jeg tror derfor det er lurt at foreldre får lære mer om søvnmangel før de faktisk får barnet. Hadde jeg fått denne boka etter at jeg hadde kommet hjem fra sykehuset, vet jeg ikke om jeg hadde orket å åpne den en gang, sier hun.

Mirijams to tips til foreldre med søvnmangel:

Be om hjelp: Mange, spesielt om man har levd sammen lenge, har en tendens til å tro at man kommuniserer med partneren sin via telepati. I stedet for å tro at partneren skal forstå hvordan man har det, bør man bare si rett ut at man har det kjempedårlig slik at dere sammen kan se hva dere kan gjøre for å endre det.

En del unngår også å oppsøke hjelp fordi andre har det verre enn dem, man vil kanskje ikke klage over søvnmangelen fordi venninnen er alene med et kolikkbarn og derfor har det mye verre. Men det kan jo hende at hun ikke påvirkes like mye av dårlig søvn som deg.

Få hjelp til helt andre saker: Det er ikke alltid så lett å få noen andre til å ta babyen om natten, men kanskje det er andre ting du kan få hjelp til i stedet? For eksempel husvasken eller lage noen ferdige matretter som du kan ta frem når du ikke har tid til å lage mat. Dersom husarbeidet og alt det andre som må ordnes hadde gått av seg selv, ville ikke søvnmangelen være like slitsomt. Dersom du reduserer stresset på dagtid er det dessuten lettere å havne i en avslappet modus som gjør det enklere å sovne.

Kan vare til barnet er seks år

Kornelia Beiske, somnolog og spesialist innen klinisk nevrofysiologi ved EEG-Laboratoriet i Oslo, forteller at de fleste småbarnsforeldre opplever dårligere søvnkvalitet og mindre søvn etter barnet er født.

Studier viser at menn (fedre) sover i snitt 13 minutter mindre etter barnet er født, mens kvinner (mødre) mister mer enn én time med søvn per natt sammenlignet med før fødselen.

– Det er heller ikke oppløftende at søvn vanligvis først normaliserer seg når eldste barnet er seks år gammelt. Dette gjør at mange foreldre, spesielt mødre, er utsatt for kronisk søvndeprivasjon, det vil si for lite søvn over tid. Alvorlighetsgraden kan variere og påvirkes av flere faktorer som for eksempel andre underliggende sykdommer eller dårlige søvnvaner med for lite tid til søvn fra før, sier hun.

Selv om søvnmangel blant småbarnsforeldre er vanlig, kan den ifølge Beiske bli alvorlig om man aldri klarer å ta seg inn igjen.

– Nybakte mødre som er i permisjon må også bruke tiden på å ta vare på seg selv. Mindre og oppstykket søvn som er vanlig, blant annet grunnet amming/behov for å gi flaske til barnet om natten, kan kompenseres i noe grad ved å sove på dagtid når barnet også sover. Foreldre kan også avlaste hverandre.

– Men hvis foreldre, kanskje gjelder dette spesielt mødre, ikke passer på å prioritere søvn for seg selv kan søvnmangelen gi utslag i form av negative konsekvenser på dagtid.

Økt risiko for varige søvnvansker

Typiske negative konsekvenser av søvnmangel over tid kan være irritabilitet og dårlig hukommelse, angst og depresjon, samt økt risiko for ulykker da det kan ta lengre tid å reagere på uforutsette hendelser. Bilkjøring kan derfor være spesielt risikofylt.

– Søvnmangel over tid gir større risiko for å utvikle psykiske plager. Selv om prikking i fingrene ikke er typisk symptom ved søvnmangel, kan dette forekomme hos personer med angst, spesielt ved angstanfall og hyperventilering. Hos nybakte mødre kan søvnmangel over tid øke også risikoen for alvorlig fødselsdepresjon, sier Beiske.

– De negative konsekvensene kan bli langvarige og det er økt risiko for å utvikle varige søvnvansker (insomni). For lite søvn over tid påvirker også immunsystemet negativt, kan føre til økt risiko for hjerte-kar sykdommer og bidra til vektøkning.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer