Jeg vil gjerne få dele min historie med dere. Min opplevelse har vert både vond og god. Det hele begynte i oktober 05 da jeg ble innlagt på sykehus pga en graviditet utenfor livmoren. Dette knuste meg og min partner, siden vi virkelig ønsket oss et barn. I februar 06 ble jeg på nytt gravid, og vi kunne ikke vært lykkeligere. Alt var bra, og vi gledet oss masse. Så hendte det, i slutten av mars fikk jeg en liten blødning, og vi gikk til sykehuset igjen.

Der fikk vi beskjed om at fosterets hjerte ikke slo og at fostersekken ikke var hel. jeg brøt ut i tårer, og ble på nytt knust. Jeg ble innlagt samme dag til utskraping for å fjerne det legen kalte en missed abortion. Jeg husker at før jeg sovnet av narkosen, så holdt jeg meg på magen å sa stille "ikke gå fra meg", så sovnet jeg. Da jeg våknet var jeg knust å skrek "hvor er babyen min", fikk da noe beroligende, og alt legen kunne si var "Alt gikk fint".

Jeg fikk reise hjem samme dag etter opperasjonen. Etter som dagene gikk ble jeg dårligere og dårligere. Orket ingenting, bare lå å sov. Min partner og jeg begynte å lure på om noe var galt siden jeg ble så dårlig. Så jeg bestemte meg for å gå og sjekke meg på sykehuset.Der ble jeg tatt imot av legen som hadde operert meg. Til hans store forundring var fosteret fremdeles inni meg... Og det levde!Han sa hjertet slo fint å fostersekken var hel. Alt var sånn som det skulle, og jeg var da 7+2 uker gravid. Da han sa det til meg ble jeg først veldig forvirret, for jeg hadde blitt fortalt for 10 dager siden at babyen min var død og jeg hadde hatt en utskraping!