GUTTEMAMMA: Mors helse påvirkes blant annet av at guttebarn krever mer energi fra moren under graviditeten. Foto: NTB Scanpix
GUTTEMAMMA: Mors helse påvirkes blant annet av at guttebarn krever mer energi fra moren under graviditeten. Foto: NTB Scanpix

Mødre med bare sønner lever kortere

- Og kan ha større sjanse for å utvikle enkelte sykdommer. -Risikoen er ikke kraftig økende, påpeker ekspert.

Kvinner som bare får sønner, har tre til fire prosent høyere risiko for å dø og få sykdommer etter at de er fylt 45 år, sammenlignet med kvinner som bare får døtre eller barn av begge kjønn.

Påstanden kommer fra den danske forskeren Birgitte Hollegaard som ifølge Forskning.no står bak en ny avhandling fra Biologisk Institut ved Københavns Universitet i Danmark.

Gjennom å analysere data fra det danske helseregisteret, fant hun at kvinner som bare har sønner har økt risiko for å få hjertestans, leddgikt, vanlig gikt, kreft i eggstokkene eller i brystet, type 2-diabetes og overvekt.

Ifølge Hollegaard finnes det to evolusjonære hypoteser som kan forklare dette. Den ene er at guttebarn krever mer energi fra moren mens hun er gravid, noe som vil gjøre henne mer mottagelig for sykdommer senere i livet. Den andre hypotesen kan ifølge Hollegaard være det hun kaller «bestemorhypotesen» som går ut på at mormor blir favorisert gjennom evolusjonen sammenlignet med farmor.

– Mormor hjelper mer til med barnebarna fordi de er mer sikre på at de bærer de riktige genene videre. Farmor er ikke like sikker på at sønnen virkelig er far til barnebarna. Derfor vil de ubevisst gi færre ressurser til dem. Dermed er mormor genetisk mer verdifull for familien, sier hun til Forskning.no

LES OGSÅ: 4 symptomer på eggløsning

Guttemødre har større risiko for svangerskapsforgiftning

Tore Henriksen, professor i fødselshjelp ved Oslo Universitetssykehus og Universitet i Oslo synes Hollegaard har gjort interessante funn.

– Hun har lagt seg på at evolusjonen er viktig og det er sannsynlig. Men jeg vil være litt mer konkret: Morkaken har også kjønn, jentefostre har jentemorkake (XX) og gutter guttemorkake (XY). Morkaken påvirker mors kropp under hele svangerskapet.

– Det fører til at blodtrykket, omsetningen av sukker og fettstoffer og så videre, endres i betydelig grad. I en gravid kvinnekropp aktiveres også immunsystemet og en lettgradig betennelse oppstår normalt under graviditeten.

Ifølge Henriksen er denne morkakestyrte påvirkningen av mors kropp ulik hos jente- og gutter.

– For eksempel ser det ut til at svangerskapsforgiftning (preeklampsi) som skyldes morkaken, er hyppigere hos gravide som bære guttebarn. Og kvinner som har hatt preeklampsi får oftere hjerte-kar sykdommer senere i livet, det vil si at guttemødre lettere kan få slike sykdommer, sier han.

– Min teori, som ikke utelukker de evolusjonære teoriene, er at morkaken har litt ulike egenskaper hos gutter og jentefostre og at mor under svangerskapet derfor utsettes for ulikt stress på hjerte-karsystemet, blodsukkeromsetningen, graden av betennelse og så videre. Og at dette «sitter» i kroppen videre i livet og øker hennes risiko for å bli syk.

– Men risikoen er jo ikke kraftig økt da, understreker han.

LES OGSÅ: Er det tabu å ønske seg en gutt eller jente?

Bestemors helse påvirker

Professor Ola Didrik Saugstad hos Pediatrisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, sier det finnes mange ulike typer forskning som ser på hvordan mors helse kan påvirke barnet.

Han viser blant annet til hypotesen om føtal opprinnelse, den såkalte Forsdahl-Barker hypotesen, som går ut på at helsen man får som voksen avgjøres allerede i fosterlivet.

– Det har vist seg at forholdene i fosterlivet har betydning for hvilke sykdommer man får senere i livet. Dårlig ernæring hos moren vil ikke bare gå ut over fosteret, men kan også påvirke barnets helse langt inn i voksen alder. I visse utviklingsfaser tror man at det kan gi en større risiko for å få hjerte-karsykdommer, diabetes, fedme, lungesykdommer og kanskje til og med kreft.

– Men nyere forskning har vist at det ikke bare er morens kosthold som spiller en rolle – men også bestemors. Det vil si at forholdene moren hadde da hun var selv var foster, spiller en rolle i forhold til hvordan hennes foster får det. Dette er veldig spennende forskning som viser oss at den behandling og de som påvirker fosteret og det nyfødte barnet har en enda større relevans enn det vi har visst før, sier han.

LES OGSÅ: Kan denne testen avsløre fosterets kjønn?

Til forsiden