Tenåringer

Mor til tenåring: - På ungdomsskolen er det plutselig greit å ekskludere

Sønnen har ingen venner og moren fortviler. Er det for seint å gjøre noe når barna er blitt ungdommer?

UTESTENGES PÅ FRITIDEN: Koronapandemien har gjort situasjonen ekstra utfordrende for tenåringsgutten, som ikke blir inkludert av skolekameratene på fritiden. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB
UTESTENGES PÅ FRITIDEN: Koronapandemien har gjort situasjonen ekstra utfordrende for tenåringsgutten, som ikke blir inkludert av skolekameratene på fritiden. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Vis mer
Publisert

– Det er mye lettere å hjelpe yngre barn, fordi vi foreldre har mer kontroll over hvem de omgås på fritiden. Alt blir vanskeligere idet barna begynner på ungdomsskolen, sier «Trude».

Tenåringsmoren, som ønsker å fortelle sin historie anonymt, har en sønn i tiendeklasse som sliter sosialt. Mens han på barneskolen hadde mange venner og det stort sett var «åpent hus» for barnas kompiser hjemme, har han i dag knapt noen han omgås med på fritiden.

Gjennom sosiale medier ser han at mange av de andre guttene i klassen stadig treffes på fritiden og i helger, uten at han er invitert. Dette til tross for at de er sammen i friminuttene på skolen.

– Det hender at han tar initiativ til å treffe andre, men fordi han ofte får nei kvier han seg for å spørre. Det har også hendt at han har sendt noen en melding som han ser blir lest, men som han ikke får svar på og på skolen dagen etter blir det ikke en gang nevnt, forteller hun.

Usikker på om det dreier seg om mobbing

Snap-kartet har ifølge Trude vært en kilde til mye skuffelse for sønnen. Dette er et kart på Snapchat hvor du kan velge at venner skal få se hvor du befinner deg.

Ofte sitter han hjemme og ser at skolekameratene samles uten at han er invitert.

– Det hele blir verre av at han har ei bror i nær alder som er veldig populær, ofte ser han på kartet at han er sammen med de han omgås med på skolen. Da føler han seg på en måte dobbelt så venneløs. Broren vil vanligvis ikke være sammen med ham, da ingen andre har med seg søsken. Noe jeg har forståelse for, men jeg har allikevel forsøkt å forhandle frem at han skal ta ham med.

Trude er usikker på om sønnen blir mobbet og har forsøkt å ta problemet opp med lærer og helsesykepleier på skolen, uten at situasjonen foreløpig har blitt noe bedre.

Alle på skolen mener at det ikke dreier seg om mobbing, men at han bare er litt «usynlig» og at han er godt likt.

– Læreren mener at det må være greit at han ikke blir inkludert på fritiden, fordi han får være med på skolen. Dette har han kanskje rett i, men jeg er redd for at dette er holdninger som kan skape mobbing.

– Sønnen min er veldig god i idrett og har mange sunne interesser, men han er ikke så glad i gaming noe mange driver med. Helsesykepleier på skolen mener han må finne flere aktiviteter og teste nye ting for å få seg venner. Det har vi tenkt mye på, men han er ikke så gira. Problemet er at han forbinder aktivitetene hun foreslo med folk som vanligvis ikke ber ham med.

Stor forskjell på barne- og ungdomsskolen

Moren reagerer på at det er et veldig skarpt skille mellom barne- og ungdomsskolen med tanke på andre foreldres og skolens innsats for at alle skal bli inkludert.

– På barneskolen skulle man inkludere alle, ved å for eksempel be hele klassen i bursdager. Med en gang man kommer på ungdomsskolen blir alle slike regler borte, plutselig er det greit å ekskludere.

– Jeg har ikke tatt dette opp på foreldremøter, men har snakket litt med andre foreldre. Ingen har vært enige i at dette er et problem, noe jeg antar skyldes at de har barn med mange venner. De sier dessuten at barn i denne alderen har venner på alle trinn, noe som gjør det vanskelig å ha denne typen regler.

Tar kontakt på sønnens vegne

For å hjelpe sønnen hender det at hun kontakter foreldre hun kjenner godt og spør på hans vegne om sønnen kan få være med. Hun synes imidlertid dette blir litt feil med tanke på alderen og forsøker derfor å pushe ham til å selv ta mer kontakt med andre.

Hvis de ikke har lyst til å være sammen med ham, blir det kanskje verre av at det blir tatt opp med foreldrene. Samtidig kan ikke situasjonen bli så mye verre enn det er nå uansett.

– Jeg har tenkt at vi kanskje må be inn til fest hjemme hos oss, selv om jeg vet at en del drikker alkohol. Dette med å drikke er det store akkurat nå, men sønnen min er ikke interessert i det. Allikevel sier han at hvis han må drikke for å få venner, så vil han gjøre det. Jeg synes ikke det er greit, men forstår at han tenker slik.

– Som mor er det kjempevondt å se hvordan han har det og jeg blir redd når han forteller at han har tanker om at han ikke har lyst til å leve. Jeg tenker med gru på russetiden hvis det fortsetter slik, men jeg håper at han vil treffe flere likesinnede på videregående.

Verre under koronapandemien

Koronapandemien har vært vanskelig for mange unge som sliter med ensomhet. Trude forteller at det også har gjort situasjonen ekstra utfordrende for sønnen.

– Fordi de nå skal være i små gjenger uten for mange nærkontakter, har de en gyldig grunn til å ikke be ham med. Det er jo ingen som har ham som en av sine nærmeste.

– I tillegg har alt som man kan be andre med på, som parker og svømmehaller, vært stengte. Det at helsestudio og treningssamlinger har vært stoppet, har også ført til mer ensomhet fordi han ikke har fått møte de han vanligvis treffer på trening.

Oppfordringen hennes til andre tenåringsforeldre er at de snakker med barna om hvor viktig det er å inkludere andre. Hun skjønner imidlertid at det er ikke alltid er helt enkelt for foreldre å ha oversikt over hvem tenåringene deres er sammen med på fritiden.

– Jeg har selv spurt min andre sønn om det er noen på trinnet som ikke har så mange å være sammen med og han sier at alle har noen. Samtidig får jeg høre om elever på de andre trinnene som er så rare at selv læreren unngår dem. Han sier de har venner, men jeg tviler på det hvis de blir sett på som så spesielle.

– Ryktene om enkeltelever startet lenge før de begynte på ungdomsskolen og jeg er redd at det samme skal skje med sønnen min i overgangen til videregående. Om du har rykte på deg for å være sånn og sånn, er løpet kjørt før du har fått sjansen til å bli kjent med andre.

Voksne får ikke alltid med seg hva som skjer

Tove Flack er forsker og er i dag leder av Innblikk AS, et firma som jobber med læringsmiljø. Tidligere har hun vært ansatt på Universitetet i Stavanger hvor hun blant annet tok doktorgrad i temaet relasjonell mobbing. Hun har også mange års erfaring fra arbeid som lærer i skolen og med PPT.

Flack sier at avvisning og krenkelser fra andre ofte kan være en grunn til at elever ikke blir kontaktet av medelever på fritid.

– Av og til kan elever tilsynelatende være en del av fellesskapet på skolen, men samtidig ha en rolle der de stadig mottar krenkende kommentarer og signaler fra medelever. Det er ikke alltid de voksne får med seg alt som foregår mellom elevene i skolegården og man kan derfor ikke utelukke at det dreier seg om mobbing før man har sett nærmere på samspillet og kommunikasjonen mellom elevene, sier hun.

Det er ifølge Flack imidlertid ikke alltid slik at elever som er alene blir mobbet av andre.

– Noen elever har en tendens til å være veldig forsiktige og tilbaketrukket. For eksempel kan noen ganger personlighet og egenskaper, eller vanskelige følelser knyttet til opplevelser eleven har utenfor skolen, føre til at elven blir innesluttet og stille på skolen, sier hun.

– Når en elev blir svært stille og sjenert, kan det lett bli slik at de andre elevene ikke regner med personen i fritiden. De forholder seg til personen på skolen, men når de kommer hjem, tar de ikke kontakt med eleven fordi de ikke regner personen som en nær venn. Dersom elevens interesser i tillegg ikke er lik andres interesser, kan avstanden forsterkes.

Skolen bør ta tak

Uansett hva som er årsaken til at noen ungdommer føler seg ensomme på eller utenfor skolen, er dette ifølge Flack noe man ikke skal akseptere.

Hun mener derfor at skolen i samarbeid med foreldre alltid må forsøke å finne ut hva dette bunner i.

– Alle ungdommer trenger å være en del av et fellesskap. At noen ikke har venner på fritiden, bør i seg selv straks utløse en undersøkelse. Man kan for eksempel ta i bruk spørreundersøkelser, sosiogram, observasjoner og elevsamtaler, for å få tak i hvordan andre elever snakker til og om vedkommende, sier hun.

– Eleven har selv den aller beste kunnskapen om hva som skjer. Av og til klarer ikke ungdommen å snakke med de nærmeste eller de voksne på skolen. Da kan det være nyttig at andre utenfor skolen, for eksempel en psykolog eller helsesykepleier, snakker med eleven for å få kunnskap om hva eleven trenger og opplever. Profesjonelle er trente i å kunne snakke med barn på en måte som gjør at de lettere åpner seg.

MÅ UNDERSØKES: Tove Flack mener at skolen i samarbeid med foreldre alltid må forsøke å finne ut hvorfor en elev ikke er en del av fellesskapet, også etter skoletid. FOTO: Privat
MÅ UNDERSØKES: Tove Flack mener at skolen i samarbeid med foreldre alltid må forsøke å finne ut hvorfor en elev ikke er en del av fellesskapet, også etter skoletid. FOTO: Privat Vis mer

Kan gi følelsesmessige skader

Først idet man med rimelig sikkerhet vet hva som er årsaken til at en elev ikke har nære venner, kan man ifølge Flack utarbeide gode tiltak.

Skolen bør lage en tiltaksplan som er konkret, hvor målet er at eleven skal bli respektert og få en rolle der hun eller han blir tydelig for de andre og får en plass.

Å gå venneløs gjennom ungdomsskolen kan være svært ødeleggende for trivsel og helse. Hvis en elev viser seg å være utsatt for sosial utestenging, kan det gi skader følelsesmessig og sosialt. Depresjon, ensomhet, angst, selvbebreidelser, lav selvfølelse, spiseforstyrrelser, selvskading og posttraumatiske symptomer, er noen av de skadene som kan skyldes sosial avvisning.

Flack sier hun ofte hører om elever som har vært ensomme og utstøtte av medelever i årevis. Hun ønsker seg en skole der voksne aldri lar elever gå alene i skolegården uten av noe skjer.

– Desto tidligere skolen ser disse elevene og undersøker årsaksforhold, desto lettere er det å gi hjelp før negative samspillmønster og uheldige roller får tid til å befeste seg. Det handler i praksis om at alle voksne ansatte på en skole aktivt ser etter hvilke elever som ikke deltar i fellesskapet eller som blir behandlet dårlig av andre, og der alle ansatte vet hva de skal gjøre når de ser dette.

– Forebyggende kan skolene gjøre mye for å bygge inkluderende holdninger generelt i skolen. Da må dette snakkes om og arbeides med, både blant de ansatte og blant elevene i hverdagen. Det må alltid være et viktig tema. Foreldrene kan også inkluderes i dette, med god foreldreinnsats virker tiltakene sterkere.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer