I løpet av andre leveår kan mange barn kjenne igjen melodier svært raskt. Det er f.eks. ikke uvanlig at de lyser opp straks de hører startmelodien til Barne-TV setter i gang. Dette viser oss at de skiller ut noe musikk fra det totale tilbudet. Gjenkjennelsen har vokst fra å dreie seg om å skjelne en stemmeklang fra en annen, til også å omfatte melodier. Gjenkjennelse er forutsetning for gjengivelse. Pga gjenkjennelsen kommer barnet løpende til TV når de hører Barne-TV begynne; melodien forteller dem hva de har i vente.
Nå begynner barnet også å synge på enkelte stavelser og nynne spontant. Det barnet synger, er et uttrykk for musikken det har hørt til nå i livet - selv om vi ikke kjenner igjen noe av det. Barnet kan lage sine egne små melodier som gjerne er litt monotone, og bruke alle ordene hun kan. Kanskje begynner noe å minne om deler fra en sang, men barnet gjengir det på sin måte og broderer videre på det. Tale og sang går over i hverandre, og "sangene" er ofte knyttet til aktivitet, som f.eks. å bygge lego, kjøre med biler, lage sandkaker, huske osv. I starten vil dette kanskje dreie seg om å gjenta det samme ordet om og om igjen på de samme to tonene, men etter hvert utvikler dette seg til å bli lange kompliserte tonerekker. Dette er "sanger" som aldri gjentas, så skal man høre det, må man være der akkurat da!
Rytmen blir nå enda viktigere for barnet enn før. Dette henger sammen med at de motoriske ferdighetene bedres. Barnet trener på å krabbe, gå, springe og hoppe. Det å hoppe er et stort prosjekt. Den første tiden tar barnet enorm sats og ser ut til å skulle sette verdensrekord i høyde, men det er bare så vidt at den ene foten letter fra gulvet. Barnet vil også fortsette å trene på pulsen sin (grunnslagsfølelsen), og den typiske toåringen elsker å danse! Med føttene godt plantet på gulvet, vifter hun med hendene, vrikker på baken og gynger i knærne. Det går enda et par år før barnet har trent såpass mye på grunnslagsfølelsen sin at den automatisk kan rettes inn etter en annen puls, men at toåringen danser "i utakt" sjenerer henne heldigvis ikke!
I en alder av 2,5 år kan de fleste så smått reprodusere sanger de kjenner godt (reprodusere = synge de slik de faktisk er). Resultatet er ofte nokså "riktig", selv om tonehøyden kan varieres etter fritt ønske i løpet av sangen. Det er dog fullt mulig å kjenne igjen hvilken sang barnet synger.
Et barn i denne alderen som spiller på et instrument, er kun interessert i å lage lyder. Det er bortkastet energi å lete etter noe mønster i det barnet spiller. Se det heller ikke som bråk, men oppmuntre barnet til å lage forskjellige lyder på forskjellige instrumenter (hjemmelagde eller kjøpte).
Artikkelene ovenfor er hentet fra www.musikkmanesjen.no og tilrettelagt for Mammanett.no av forfatteren i samarbeid med Mammanett.no. Dersom du ønsker å sitere artikkelen eller bruke stoff fra den, bes du ta kontakt med forfatteren nora@musikkmanesjen.no Copyright på alle bilder i artikkelen: Nora Kulset
