I denne perioden er det barnet for første gang på alvor møter de normer og regler som gjelder for omgivelsene rundt. Barnet skal lære seg å leve med disse og ta dem opp i seg.
Det er to måter vi lærer på:
- Vi ser hva andre gjør og gjør det samme. Dette kalles imitasjon eller reproduksjon.
- Vi prøver ut våre nyervervede ferdigheter på vår egen måte = improvisasjon.
Disse to prinsippene brukes i leken. barn skjelner ikke mellom leking og læring slik vi voksne gjør. Alt er lek, alt er læring. Og det er ved hjelp av imitasjon og improvisasjon at barna lærer alt fra omgivelsene rundt seg.
Den sosiale rolleleken kommer inn i barnets liv på dette stadiet. Sosial rollelek er det samme som å leke far, mor og barn, doktor og pasient, kunde og ekspeditør osv. Barna trer inn i roller de kjenner fra det virkelige liv, og det er flere roller med i leken.
Denne nye sosiale interessen gir seg også uttrykk på det musikalske området. Barnet elsker å gjøre noe sammen med andre. Å hoppe, danse, spille og synge sammen, ofte akkompagnert av mye latter. Å synge "sammen" betyr her å synge samtidig med andre - ikke nødvendigvis å synge i kor. Rytmiske syngeregler, gjerne med et lekent erteinnhold, ropesynges ofte av fireåringen. Straks en "synger opp" til en slik syngeregle, kaster flere barn i samme aldersgruppe seg med - omtrent som et voksent fotballpublikum.
Sanger som kan dramatiseres egner seg utrolig godt for 3-4 åringen. På samme måte er det viktig å tenke på at sangene med de små skal fungere som en ramme omkring det dere gjør. Sanger som gir rom for egne påfunn er derfor fine, som f.eks. "Er du veldig glad og vet det, ja så tramp / klapp / rist på hodet / hopp..." osv. Et annet eksempel er "Jeg gikk meg over sjø og land".
I fireårsalderen kan enkelte barn tilpasse sin personlige puls til musikkens grunnrytme slik at de kan følge musikkens puls. En tre-fireåring som har blitt sunget for, gjenkjenner mange sanger. Når de vil reprodusere sangen selv, "klemmer" de sammen tonerekka slik at de klarer å synge hele melodien. Dette er det også flere voksne som gjør, og det har ingenting med å ikke være musikalsk å gjøre. Å klemme sammen tonerekka betyr at man tilpasser melodien underveis til å bli sangbar. Blir tonene for lyse, synger man de ganske enkelt litt lavere. Barn i denne alderen merker seg først og fremst melodiens rytme (hver enkelt tones lengde). Selv om tre-fireåringen ikke gjengir bestemte melodier helt korrekt, synger de mye, men helst sine egne sanger. De fortsetter med å sette sammen deler fra sanger de kan, lager nye tekster og dikter videre på melodien. Dette kalles "spontansang" og har sitt absolutte høydepunkt i denne alderen (frem til ca 5 år) mens barnet ennå er for lite til å gjengi ferdigsanger.
Artikkelene ovenfor er hentet fra www.musikkmanesjen.no og tilrettelagt for Mammanett.no av forfatteren i samarbeid med Mammanett.no. Dersom du ønsker å sitere artikkelen eller bruke stoff fra den, bes du ta kontakt med forfatteren nora@musikkmanesjen.no Copyright på alle bilder i artikkelen: Nora Kulset
