LÆRING I BARNEHAGEN: Matlaging og måltidsituasjonen benyttes til å stimulere barnas språk og til å innføre matematikk. Foto: oliveromg / Shutterstock / NTB scanpix
LÆRING I BARNEHAGEN: Matlaging og måltidsituasjonen benyttes til å stimulere barnas språk og til å innføre matematikk. Foto: oliveromg / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Ny rammeplan

Nå blir det mer realfag i barnehagen

- Det holder ikke lenger å nyte eplet, man skal også si «Her er et eple. Det kan vi dele i fire deler, nå får du et fjerdedels eple», sier pedagog.

Norske barnehager har i mange år hatt en tradisjon for utvikle barnas personlighet og sosiale evner gjennom lek og samvær. Men nå når regjeringen har foreslått et større fokus på realfag, har en del foreldre og barnehageansatte ropt varsku om at barnehagen ikke må bli en «miniskole».

I Espira Torshovdalen barnehage har de lenge praktisert en «lekende tilnærming til læring». Ifølge pedagogisk leder Lisa Martinsson innebærer det at de lar barna styre aktiviteten.

– Man snakker mye om realfag i barnehagene, men realfag høres så «skolete» ut. Hos oss er det barnas egen nysgjerrighet som skal stå i fokus for lærelyst og som driver prosjektene fremover. Vi tenker ikke at «dette er matte» eller «dette er naturfag». Når barna har spørsmål gir vi dem ikke bare svarene, men finner ut ting sammen med barna, sier hun.

LES OGSÅ: Barn bruker nettbrett i barnehagen

Stimulerer barnas språk i hverdagslige situasjoner

I den nye rammeplanen for barnehager som trer i kraft høsten 2017 har regjeringen beskrevet syv fagområder som barnehagene skal jobbe med. Disse er i stor grad de samme som barna senere møter som fag i skolen. Eksempler på slike fagområder er «natur, miljø og teknologi» og «antall, rom og form».

Hos Espira Torshovdalen barnehage jobber de innen alle fagområdene, men med et spesielt fokus på språk.

Martinsson forteller at matlaging og måltidsituasjonen byr på mange spennende muligheter til å stimulere barnas språk og til å innføre matematikk.

– Språk er viktig fordi vi trenger det innen alle fagområdene. Når vi dekker bordet snakker vi for eksempel om hvor mange vi må dekke på til, hva vi trenger av bestikk og hvilken form tallerkenen har. Dette bidrar ikke bare til å øke barnas ordforråd, vi er også innom fagområdet som handler om antall og form.

– Når vi jobber innen «kunst, kultur og kreativitet», bruker vi språket til å snakke om farger, former og ulike malingstyper.

– Mens natur og miljø har vi blant annet jobbet med gjennom prosjektet «Spiselig Sagene». Her har vi fra Sagene bydel fått tildelt spirekasser og frø. Barna har fått være med på hele prosessen fra å så inne til å plante ut, samt å vanne og ta vare på det vi har sådd, forteller hun.

Martinsson forteller at de ansatte ofte også bruker humor i læresituasjonene.

– Ungene synes det er veldig gøy når vi voksne kommer med abstrakte forslag på svar. Hvis vi for eksempel snakker om hvorfor fugler har klør, kan vi printe ut ulike bein og sammen snakke om hvordan det hadde vært om fugler hadde katte- eller hundepoter. Slike ting synes de er veldig morsomt, sier hun.

LES OGSÅ: Bordskikk - er barnehagene for gammeldagse?

Skal ikke gå ut over frileken

De siste årene har det vært en del diskusjon om viktigheten ved å la barn få leke seg fritt. KK.no har blant annet snakket med lege Charlotte Lunde som sier at lek er en form for læring og at barn er avhengige av å få utfolde seg i frilek for å utvikle seg normalt.

Martinssons forsikrer foreldre om at mer læring i barnehagen ikke skal gå ut over frileken.

– Frileken blir så absolutt ikke borte. Dessuten er det jo også veldig mange gode læringssituasjoner i frileken, man må lære seg å vente på tur, bytte på hvem som skal bestemme og så videre. Barn lærer av hverandre.

– Når vi voksne er aktivt med, kan vi tilføye leken nye ting og være med å utvikle den. Hvis man for eksempel leker at det er bursdag, kan vi spørre hvor mange gjester som kommer. Slike ting synes barna er kjempemorsomt og inspirerende, sier hun.

LES OGSÅ: - Barn trenger å få leke i fred!

Viktig at barnas interesser legger grunnlaget

Barnehagelærer og foredragsholder Mona Nicolaysen kjenner godt til punktene i den nye rammeplanen. Hun er positiv til læring i barnehagen, men synes det er viktig å understreke at det er barnas interesser som skal legge grunnlaget for det pedagogiske opplegget.

– I rammeplanen står det klart og tydelig at man skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser og synspunkter. Det betyr at vi ikke skal drive med opplæring på en «skolsk» måte. Vi må se nøye på hva det er barna er opptatt av og så finne ut hvordan de kan lære mer om dette.

– Dersom barn for eksempel viser interesser for småkryp i skogen, så kan vi finne frem bøker om emnet, spørre barna hva det er de synes er så spennende med småkryp og så jobbe videre på mange måter ut i fra det. Man kan lage maur i leire, eller prøve å forstå hvordan de lever ved å tegne og snakke sammen om. Men om barnet kommer bort til oss med en marihøne og spør oss hva det er, betyr det ikke at vi skal svare «hm, nei hva tror du», smiler hun.

– Vi skal svare når de spør, men gå mer ved siden av og bak, i stedet for å gå foran og hele tiden vise veien. Vi skal ikke forelese for barna eller lære dem alt vi kan, men stimulere barnas evne til å skape undring.

LES OGSÅ: Fem spørsmål foreldre ikke tør stille barnehagen

POSITIV TIL LÆRING I BARNEHAGEN: Men den må ikke ødelegge det verdifulle i barnas lek, mener barnehagelærer og foredragsholder Mona Nicolaysen. Foto: Christian Fredrik Wesenberg
POSITIV TIL LÆRING I BARNEHAGEN: Men den må ikke ødelegge det verdifulle i barnas lek, mener barnehagelærer og foredragsholder Mona Nicolaysen. Foto: Christian Fredrik Wesenberg Vis mer

Skeptisk til å blande læring inn i den frie leken

Nicolaysen er derimot mer skeptisk til at den frie leken skal være en arena for voksenstyrt læring.

– Hvis vi skal bruke den frie leken som et instrument for pedagogikk, er jeg urolig for at vi kan ødelegge noe av det verdifulle i barnas lek.

– Det er liksom ikke greit at noe er uten telling lengre. Hvis du skal servere et eple holder det ikke å bare nyte smaken av eplet, man skal også si «Her er et eple. Det kan vi dele i fire deler, nå får du et fjerdedels eple». Det «riktige» blir at vi skal lære å telle.

– Lek må få lov til å være lek. Jeg tror også at barna merker at vi blander det vi mener er læring inn i leken og det dreper noe av magien med leken. Selv om vi pedagoger er flinke til å gjøre det på morsomme måter, er jeg kritisk til at vi gjør alle situasjoner til tellesituasjoner, sier hun.

Fokuserer for mye på enkelte fag

Nicolaysen peker på at det alltid har vært jobbet med realfag i norske barnehager, men at fokuset de senere årene har økt på de fagene som barna testes for gjennom de nasjonale prøvene på skolen. Her testes barnas ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

– Jeg ser på rammeplanen som en måte å forklare og «ramme inn» det barn allerede er opptatt av. Den er ment som et verktøy for hvordan vi som personale kan videreutvikle vår egen tenkning og tilrettelegge for barna, og tanken er at man skal bruke like mye tid på alle fagområdene. Det vil si at språk og tekst ikke er viktigere enn religion og etikk.

– Men fokuset på enkelte fag har etter de nasjonale prøvene kom også gjennomsyret barnehagene. Og i mange kommuner er det en ønsket politikk at man fokuserer spesielt på de fagområdene man har i de nasjonale prøvene. Jeg er enig i at læring og progresjon er viktig, men det må skje med utgangspunkt i det barna er opptatt av og uten at det bare fokuseres på noen få fagområder. Jeg har forståelse for at vi vil at barna skal fikse matematikk gjennom hele skoleløpet, men jeg er redd for at vi mister mye annet i prosessen, sier hun.

– Barnehagebarn lærer ikke stykkevis og delt, derfor bygger rammeplanen på et helhetlig syn på læring.

LES OGSÅ: Dette skjedde da barnehagen fjernet alle lekene

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: