Matteangst

- Når barn sliter med matte, er det ikke deres skyld

Mange norske elever sliter med matematikk, slik klarte Emma å overkomme matteangsten.

SLET MED MATTEANGST: Da Stine og Espen Magnussen merket at datteren Emma begynte å grue seg for å gå på skolen på grunn av matteangst, bestemte de seg for å ta grep. FOTO: Privat
SLET MED MATTEANGST: Da Stine og Espen Magnussen merket at datteren Emma begynte å grue seg for å gå på skolen på grunn av matteangst, bestemte de seg for å ta grep. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Tidligere grudde jeg meg og ville ikke gå på skolen. Jeg fikk vondt i magen og hadde lyst å si at jeg var syk, forteller Emma (11).

Emma går i sjette klasse ved Hovin skole på Jessheim, og er en av mange barn som har slitt med matteangst.

Mamma Stine Magnussen forteller at hun og ektemannen Espen allerede i første klasse la merke til at Emma slet med matematikk og lesing, men fordi barn utvikler seg i ulikt tempo, slo de seg først til ro med at datteren nok ville ta igjen klassekameratene sine etter hvert.

Klarte ikke å hjelpe

– Det er gjerne i forbindelse med lekser at vi foreldre merker at barna våre sliter og etter en stund ble det mer og mer tydelig at hun ikke hadde forstått hva de skulle gjøre. Jeg forsøkte å hjelpe henne, men jeg er jo hverken lærer eller pedagog og skjønte ikke hvordan jeg skulle forklare det for Emma på en måte som gjorde at hun forstod. Det skapte en del frustrasjon og situasjonen virket håpløs, sier hun.

Emma selv forteller at de faglige utfordringene gikk ut over selvtilliten.

– Det fikk meg til å føle meg dårlig, at jeg ikke var god og at det var noe galt med meg. Jeg spurte ofte vennene mine om hjelp, men etter hvert orket de ikke å hjelpe meg mer, sier hun.

Grudde seg for å gå på skolen

Gjennom en utredning i tredje klasse, ble det avdekket at Emma har dysleksi. Hun fikk derfor tilrettelagt undervisning og spesialundervisning i enkelte fag. Hun fikk også egne lekser i matematikk, som er på et lavere nivå enn resten av klassen.

Men de faglige utfordringene fortsatte og førte til at Emma begynte å grue seg for å gå på skolen. Hver dag våknet hun med magesmerter og moren ble redd for at det hele kunne utvikle seg til skolevegring.

– Når man sitter der i så mange timer uten å skjønne noe, er det jo forståelig at man ikke har lyst til å gå på skolen. Selv om skolen alltid har vært flink til å tilrettelegge, ble hun hengende mer og mer etter. Hovedproblemet var at hun hadde gått glipp av det grunnleggende, noe som jo bør sitte før man går videre. Men jeg har forståelse for at dette er vanskelig når det er så mange elever på en lærer, sier Stine.

– Vi bekymret oss for hvordan dette ville utvikle seg, spesielt med tanke på ungdomsskolen. Hun kunne jo ikke ligge tre år etter de andre gjennom hele skolegangen. Vi ble nødt til å gjøre alt vi kunne for å hjelpe henne.

Mangler det grunnleggende

Stine og Espen kontaktet til slutt Senter for bedre læring, en privat virksomhet som i en årrekke har hjulpet barn med ulike lærevansker.

Her får Emma hjelp av spesialpedagog Elin Natås, som har nesten tretti års erfaring med barn som sliter på skolen. Sammen med Anne Lene Johnsen har hun også skrevet boka «Hvordan fatte matte». En slags matteguide til elever, foreldre og lærere, som tar for seg de nødvendige forkunnskapene og gir hjelp til å styrke grunnmuren matematikken bygger på.

For det er nettopp her hovedproblemet ifølge Natås ligger, mange barn har rett og slett ikke forstått de grunnleggende begrepssystemene som matematikken bygger på.

– Av og til lurer jeg på om man tar for gitt at barna kommer ferdig programmerte til verden, at grunnlaget ligger der, eller at dette grunnlaget bare dannes i personligheten etter hvert. Men om du ikke har forstått basisen, mangler du deler av grunnmuren som du skal bygge «mattehuset» på, sier hun.

– Mange er gode til å pugge og klarer seg godt en stund, men når det blir veldig mye å huske på og du kanskje ikke har forstått det godt nok vil du etter hvert ramle av. Noen barn greier seg ut fjerde klasse og begynner å slite i femte, andre klarer seg helt frem til ungdomsskolen før det raser.

Gjør det dårligere på ungdomsskolen

Denne betraktningen stemmer ganske bra med resultatet fra den internasjonale Timss-undersøkelsen, hvor Norge var et av 69 deltakerland i 2019. Her skåret de norske femteklassingene høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden og var blant de høyest presterende i Europa.

Resultatet på ungdomsskolen var ikke like godt. Her presterte de norske niendeklassingene på det internasjonale gjennomsnittet i matematikk, noe som var en liten tilbakegang fra samme undersøkelse i 2015.

Elin Natås mener imidlertid at det blir feil å skylde på lærerne og at dette i hovedsak beror på for lite ressurser i skolesystemet og en lærerutdanning som bør ha mer og bedre fokus på begynneropplæringen.

– Forebygging er billigere og mindre smertefullt enn å reparere situasjonen idet de kommer på ungdomsskolen. De barna som kommer til meg og som ikke vil gå på skolen, har ofte slitt siden første klasse. Hos noen har det utviklet seg til matteangst.

– Du kan jo tenke deg situasjonen selv; om du hver dag går til jobben og vet at dette kommer du antageligvis ikke til å greie, vil du så klart få angst for å gå til jobb! Veldig mange, spesielt jenter, jobber seg halvt i hjel. Allikevel får de kanskje ikke mer enn en treer, om de i det hele tatt får det. De lærer at dette er vanskelig og den følelsen er veldig vond, til slutt utvikler de strategier for å komme seg unna.

Fjerner barnets skyldfølelse

Når Elin jobber med barn som sliter med matte, starter hun ofte med ting de ikke har vært borti tidligere og ikke har negative opplevelser med fra før.

– Slik opplever de raskt mestring og dermed motivasjon, «døren åpner seg» for videre læring. Deretter går vi gradvis over på det de har hatt negative erfaringer med. Jeg sjekker hele tiden at de har lært det de trenger for videre læring i matematikk, før vi går videre, sier hun.

– Hvis noe er vanskelig for dem, spør jeg ofte hvem sin skyld det er. Som regel tror de at det er dem det er noe galt med, men det at de ikke forstår, betyr jo at jeg ikke har gjort jobben min. Når jeg forteller dem dette, er det som å ta av dem en ryggsekk som veier hundre kilo.

Professor i matematikk klarte ikke hjelpe sønnen

Selv for foreldre som er gode i matte, kan det noen ganger være vanskelig å hjelpe barna.

Natås forteller at hun til og med ble kontaktet av en far som var professor i matte, men som ikke klarte å hjelpe sønnen som gikk i tredjeklasse med å forstå regnestykkene.

– Årsaken var at han ikke forsto hva sønnen ikke forsto og da er det jo ikke lett å hjelpe. Alle blir bare frustrerte og det kan bli en del krangling og bråk, sier hun.

– Mange barn sier til seg selv at de er dumme i matte, men det er bare tull. Ta børen av barna og unngå å bli stressa. Foreldre bekymrer seg for hvordan det skal gå med barna på ungdomsskolen, noe som nesten kan bli en angst det også og man føler seg helt maktesløs. Og når foreldrene blir stressa, smitter det over på ungene. Men man skal ikke ha det sånn, det er helt unødvendig.

START TIDLIG: Tidlig innsats er et av de viktigste tiltakene for å forhindre at elever vil slite med matematikk på ungdomsskolen, mener spesialpedagog Elin Natås. FOTO: Oda Hveem
START TIDLIG: Tidlig innsats er et av de viktigste tiltakene for å forhindre at elever vil slite med matematikk på ungdomsskolen, mener spesialpedagog Elin Natås. FOTO: Oda Hveem Vis mer

Viktig å søke hjelp tidlig

Så hva kan du som forelder gjøre for å bistå barnet ditt som sliter med matte? Noe av det viktigste er ifølge Natås at du ikke skal «vente og se».

– Om du merker at barnet ditt sliter allerede i første klasse, ta kontakt med læreren. Dersom det ikke fungerer, kontakt ledelsen på skolen. Det finnes også mange tilbud med ekstra leksehjelp, men vær oppmerksom på at dette for noen elever ikke alltid er nok. Det kan bare bli mer av det samme og frustrasjonen kan bli verre, sier hun.

For barn som sliter hjelper det nemlig ikke å forklare det samme en gang til. Hvis et barn for eksempel ikke forstår brøk etter å ha blitt forklart det gjentatte ganger, betyr det ikke at barnets hjerne ikke er i stand til å skjønne brøk. Det betyr bare at hjernen mangler deler av det som må læres før man lærer brøk.

Du skal heller aldri legge skylden på barnet. Det beste du kan gjøre, er ifølge spesialpedagogen å si at du skjønner at du ikke har greid å forklare det godt nok til barnet og at du sammen med læreren skal finne ut av det. Foreldre/barn-relasjonene er veldig viktig. Når barna føler seg sett og ivaretatt av oss voksne, gir det en god og trygg relasjon for alle parter.

Natås tipser om at det også er lurt å «snakke matematikk» i hverdagen. Hun peker på at det er mye matematikk i å lage mat, handle, vaske tøy, planlegge reiser og lignende.

– Jeg anbefaler foreldre å gi ungene lommepenger i kontanter, sette opp egne budsjetter og/eller familiebudsjetter tilpasset etter alder.

– Husk også at matematikk er et eget språk og at mye av det er latin. Det er veldig lurt å oversette disse ordene til norsk, slik at ordene gir mening for ungene. Det er ikke lett å løse en oppgave om du ikke forstår hva det står i oppgaven.

Fra angstfylt til moro

Etter at Emma begynte med privatundervisning, gikk det ifølge Stine ikke lang tid før hun merket en endring i datterens holdning til matematikk og ett år senere er forandringen formidabel.

Fra å ha hatt angst for mattetimer og mattelekser, gjør Emma i dag både de vanlige og de tilpassede leksene - mer enn hun strengt tatt behøver å gjøre. Årsak? Matematikk er blitt gøy!

– Jeg føler at jeg kan det bedre og at det er lettere å følge med i timen. Noen ganger hjelper jeg en venninne om det er noe hun ikke forstår og nå gleder jeg meg faktisk til mattetimen, sier hun med et smil.

Mamma Stine er stolt av datterens prestasjoner og forteller at målet fremover er at Emma ikke lenger skal behøve tilrettelagte oppgaver.

– For Emma er mestringsfølelsen alt! Hun trenger ikke hundre kroner for hver gang hun gjør lekser, eller belønning i form av ting. Det at hun får til matten, etter å ha følt seg dum i tre år, er den største gaven for henne.

– Det å ikke få til noe i mange år gjør noe med selvtilliten, så vi jobber fortsatt med å snu tankegangen hennes. Innimellom tror hun at hun ikke klarer det, da det jo er den erfaringen hun har hatt mest. Tekstoppgaver gjør det for eksempel vanskeligere, for selv om hun skjønner matten sliter hun med lesing.

Hun synes datterens fremgang er verdt den ekstra kostnaden og den tiden det tar å kjøre fra Jessheim til Oslo for ekstraundervisning en gang i uken.

– For meg satt det litt langt inne å skulle søke hjelp i det private, da jeg er veldig for velferdsstaten og tenker at det burde være tilstrekkelig, men så får du et barn hvor det ikke funker. Selv om skolen gjorde det de kunne og lærerne har vært helt fantastiske og har tilrettelagt fra dag én, hadde vi behov for ekstra hjelp, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer