SØVNPROBLEMER BABY: Søvn er noe av det som opptar foreldre aller mest de første årene av barnets liv og det er også et tema som vekker sterke følelser. FOTO: NTB Scanpix
SØVNPROBLEMER BABY: Søvn er noe av det som opptar foreldre aller mest de første årene av barnets liv og det er også et tema som vekker sterke følelser. FOTO: NTB Scanpix
Råd i ny håndbok fra helsestasjonen:

«Når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet»

Bør helsestasjonene råde foreldre til å bruke trøstemetoden eller ikke? Den nye utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0-5 år» har skapt debatt.

Ferber og andre «gråtemetoder» får spedbarn til å slutte å gråte om natten, men ikke fordi de føler seg trygge og tatt vare på. De slutter fordi de har resignert og fordi de vet at ingen kommer. Er det virkelig dette vi ønsker å lære barna våre i 2018, spør søvnterapeut Caroline Lorentzen.

Hun er en av flere som har reagert på innholdet i den nye utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0-5 år».

Boken har vært gjenstand for diskusjon etter at sosialantropolog og pedagog Tonje Jacobsen-Loraas i en kronikk i Dagsavisen kalte rådene i boken for «omsorgssvikt i statens regi».

Debattens kjerne er kapittelet som omhandler barns søvn, skrevet av helsesøster og forfatter Nina Misvær. Her beskrives den såkalte «trøstemetoden» som kan benyttes på barn over seks måneder.

Misvær har tidligere fortalt KK at dette er en anerkjent forskningsbasert metode for foreldre som ønsker å lære barnet sitt å sove bedre.

Metoden handler om at foreldrene skal gå inn til barnet med jevne mellomrom hvis det gråter – men at de ikke skal ta barnet opp av sengen. Foreldrene kan eventuelt sitte inne på rommet ved siden av barnet, men gi det minst mulig oppmerksomhet.

For ensidig fokus på trøstemetoden

Caroline Lorentzen, som driver Sovehjelp.no, mener den nye utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0-5 år» har et for ensidig fokus på trøstemetoden – en metode hun er sterk motstander av.

– Det vises til mye forskning i boken, men alt støtter opp under denne metoden. Hvorfor er det ikke tatt med forskning som viser at barna våre faktisk trenger vår støtte for å sovne og at det å ligge alene og gråte over tid ikke er bra for barnet, spør hun.

– Barn som blir liggende og gråte alene over tid får økt hjertefrekvens, de kaldsvetter, blir røde i ansiktet og har stresshormoner som flyter rundt i kroppen. Kan vi ikke heller gjøre det litt mer humant og være tilstede for barna våre. Foreldre som skal lære barnet å sovne selv, kan trøste barnet og ta det opp når det gråter – men legge barnet tilbake i senga. På denne måten lærer barnet at en forelder er der og trygger dem, og at det går an å sovne på egenhånd, sier hun.

Hvorvidt det kan være skadelig for barn å gråte seg i søvn eller ikke, er riktignok svært omdiskutert. En australsk studie fra 2016 konkluderte med at metoden ikke forårsaker stress eller andre vedvarende emosjonelle problemer hos barnet.

Ifølge CNN fant forskerne ikke mer stresshormoner hos barna som de testet metoden på og de viste heller ingen tegn til atferdsproblemer ett år etter studien.

LES OGSÅ: Så mye søvn mister nybakte foreldre i året

KRITISK TIL SØVNRÅD: Søvnterapeut Caroline Lorentzen reagerer på søvnrådene i den nye utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0-5 år». FOTO: Privat
KRITISK TIL SØVNRÅD: Søvnterapeut Caroline Lorentzen reagerer på søvnrådene i den nye utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0-5 år». FOTO: Privat Vis mer

Ikke foreldrenes skyld at barnet gråter

Lorentzen mener også at «Håndbok for helsestasjoner» forsøker å legge skylden for barnas søvnproblemer over på foreldrene.

– Det står at foreldre med søvnvansker har lav terskel for spedbarns gråt, spesielt mødre som igjen fører til at hun gjør alt for mye når barnet skal sove. Denne ordlyden legger skyld på foreldre fordi de ikke klarer å være strenge nok og stå imot barnets gråt.

– Det samme står om kolikk; jo mer støtte mor følte i svangerskapet og etter fødselen, desto sjeldnere rapporterte hun om spedbarnskolikk. Når barn gråter og har vondt, trenger de vår støtte og hjelp. Spedbarn har ikke tidsforståelse eller kunnskap om at smerten vil gå bort. De trenger omsorgsfulle foreldre.

– Men mange foreldre som har slitt veldig med barnas søvn sier at de har fått god hjelp av trøstemetoden. Burde ikke helsesøstre kunne opplyse om denne metoden slik at foreldre selv kan ta stilling til om dette er noe for dem?

– Det er bra hvis helsestasjonene opplyser om at det finnes flere måter å gjøre det på og mange helsesøstre deler nok mitt syn. Søvnvansker er en veldig kompleks problemstilling og det krever tid for å finne årsak. En del foreldre tror at det er vanlig å bli vekket hver time hver natt, de vet ikke selv at det de står i er unormalt. Så da spør de heller ikke om hjelp før de er helt på randen av sammenbrudd.

– Helsestasjonene må da eventuelt finne kapasitet nok til å følge opp en sånn problemstilling i de rammene de har. Utfordringen er at helsestasjonene skal favne så mye.

Helsestasjoner skal alltid ta utgangspunkt i den enkelte familie

Nina Misvær ønsket ikke å la seg intervjue til denne artikkelen, men har skrevet et motsvar i Dagsavisen sammen med Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder Landsgruppen av helsesøstre NSF.

Her understrekes det at det ikke finnes en oppskrift for helsestasjonens veiledning av foreldre om søvn og at helsesøster alltid skal ta utgangspunkt i den enkelte familie.

To grunnleggende prinsipper gjelder imidlertid; begrepet søvnvansker benyttes ikke for spedbarn under seks måneder og at helsesøstre aldri anbefaler at barn skal ligge og gråte uten noen form for trøst.

Lorentzen mener det går for lang tid før helsestasjonen anerkjenner at barnet har et søvnproblem.

– De aller fleste barn med store søvnproblemer har problemer lenge før det har gått seks måneder, foreldre opplever ofte problemer fra dag én. Det er derfor viktig at man tidlig går inn for å se hva årsaken til søvnproblemet kan være, sier hun.

LES OGSÅ: Hvordan få barn til å sove lengre om morgenen?

Jobber mye med forebygging av søvnvansker

Leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, sier til KK.no at hun ikke er enig i at den nye håndboken har et for ensidig fokus på at helsestasjoner skal oppfordre til å bruke trøstemetoden.

Hun peker på at helsestasjonene i stor grad jobber med å forebygge søvnvansker og å veilede foreldre i hvordan de kan hjelpe barnet til å finne søvnen.

– Boka vier mye plass til samspill og det å lære seg å tolke barnets signaler på trøtthet. Det å lære om søvn, søvnsyklus og søvnfaser kan rett og slett hindre at søvn blir et problem. Mange foreldre har god nytte av å få litt hjelp til bli kjent med barnets signaler. Det å snu hodet til siden og ikke ville kommunisere med foreldrene er ofte et tidlig tegn trøtthet, for å nevne ett eksempel, sier hun.

Mye av kritikken boken har fått, har også handlet om råd fra barnelegen Berdnt Eckerberg som hevder at barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med mor og er skapt til å sove sammen med henne de første leveårene. Men at dette er et levesett som passer dårlig inn i vår kultur og at foreldre derfor bør lære barnet sitt å sove hele natten i egen seng.

«Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet. Fagfolk på helsestasjonen bør motivere, styrke og støtte foreldrene i dette for å unngå at de blir usikre og får dårlig samvittighet, men lykkes i å lære barnet å sove til beste for hele familien.», står det i boken.

Waldum-Grevbo forstår at dette er noe som kan provosere og sier hun ikke er enig i barnelege Eckerberg fremstilling. – Det er mye norsk søvnforsking for tiden. Synd at ikke disse norske søvnforskerne er kommet på banen i denne debatten. Helsesøstre skal vurdere alle kilder kritisk. Forskningskunnskap skal brukes sammen med erfaringskunnskap og brukermedvirkning, det er viktig, sier hun.

LES OGSÅ: Er disse hjelpemidlene redningen for alle søvndepriverte småbarnsforeldre?

IKKE ENIG I KRITIKKEN: Ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo finnes det ikke én riktig løsning for alle familier. Helsestasjonene skal derfor alltid ta utgangspunkt i den enkelte familie når de gir søvnråd. FOTO: Norsk Sykepleierforbund
IKKE ENIG I KRITIKKEN: Ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo finnes det ikke én riktig løsning for alle familier. Helsestasjonene skal derfor alltid ta utgangspunkt i den enkelte familie når de gir søvnråd. FOTO: Norsk Sykepleierforbund Vis mer

Viktig å kartlegge søvnproblemet

Uansett om det handler om søvn eller andre utfordringer er det ifølge Waldum-Grevbo essensielt at helsesøster alltid tar utgangspunkt i det foreldrene har på hjertet.

– Det er viktig at helsesøster stiller spørsmål og kartlegger. Søvn henger sammen med mange andre tema. Noen barn sover dårlig fordi foreldre krangler, noen barn sover dårlig fordi de er syke, noe sover dårlig fordi de ikke legges før de er overtrøtte, for varme, for kalde og så videre. Det finnes ikke en løsning for alle familier.

– I mange tilfeller er det små justeringer som skal til for at barnet sover bedre. Mange barn er blitt vant til mye byssing for å sove, for noen tar dette timevis og både barn og foreldre får for lite søvn. Det å bidra til at barnet å finner søvnen med mindre stimuli er ofte vellykket. Det betyr ikke at barnet skal overlates til seg selv, understreker hun.

På spørsmål om helsesøstre har nok kapasitet til å hjelpe foreldre når barn har søvnproblemer, svarer Waldum-Grevbo at det er mye helsestasjonene skal bistå foreldre med i sine konsultasjoner.

Målet med helsestasjonsprogrammet er blant annet å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos barnet, bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov, samt å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig.

– Dette er en omfattende oppgave som krever god dialog med foreldrene. Tidspress er ingen god ting for god kommunikasjon og mange steder er det satt av kun 20 minutter pr konsultasjon.

– Kommunikasjonsferdigheter, klokskap og personlig kjemi varierer blant alle som jobber med mennesker, også blant helsesøstre – men retningslinjene for helsestasjonen poengterer at vi skal møte de som kommer der de er og ikke tre råd ned over hodet på dem.

LES OGSÅ: Er «fire måneders søvnregresjon» et reelt fenomen?

Til forsiden