Når bør navlesnoren klippes?

Foto: Wikipedia
Foto: Wikipedia Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Stadig flere sykehus innfører rutiner med tidlig avnavling av alle nyfødte barn. Det finnes ingen medisinsk dokumentert begrunnelse for dette med tanke på hva som er best for barnet, snarere tvert i mot. På bakgrunn av dette stod en interessant artikkel på trykk i seneste utgave av jordmortidskriftet. Jordmor Kristina fra HjemmeFødsel.no refererer her fra artikkelen og deler sine synspunkt.

Tidlig avnavling defineres ved at navlesnoren avstenges før det er gått 30 sek eller aller helst før barnet har trukket pusten for første gang. Tiltaket er vanlig ved sykehusfødsler og i tråd med Active Management av etterbyrdsfasen (forløsningen av morkaken og tiden rett etter fødsel). Sen avnavling defineres ved at man venter til navlesnoren har sluttet å pulsere (minst 3-4 min) og blod ikke lenger passerer fra morkaken til barnet før man klemmer av navlesnoren. Sen avnavling er vanlig ved små fødeavdelinger, fødestuer og hjemmefødsler. Er du informert om denne rutinen og hva det innebærer for barnet ditt?

Argumenter for tidlig avnavling kom i forbindelse med innføring av Active Management av etterbyrdsfasen, som i tillegg til tidlig avnavling også innbar syntetisk oxytocin under/umiddelbart etter barnets fødsel og kontrollert drag i navlesnoren. Man henviste til studier som konkluderte med at dette førte til mindre blødninger etter fødsel, og raskere forløsning av morkaken. Nyere studier tilbakeviser imidlertid dette og anbefaler ikke lenger tidlig avnavling fordi dette disponerer for at morkaken ikke løsner, større blødninger etter fødsel hos mor og en rekke uheldige konsekvenser for det nyfødte barnet.

Når bør navlesnoren klippes?

Begrunnelsen for tidlig avnavling i dag er at sykehuset vil sikre seg prøve fra navlestrengsblodet for å kvalitetssjekke det de gjør i forbindelse med fødselen, og for å kunne dokumentere at fødselshjelpen har vært forsvarlig i tilfelle et søksmål. I hovedsak er det kun risikofødende der barnet overvåkes kontinuerlig i fødsel som man rutinemessig avnavler tidlig, men man ser at det nå innføres tidlig avnavling av alle nyfødte. Dette er nok et eksempel på at ny teknologi fører til endringer i rutiner, og økt bruk av teknologi også hos de med normale fødsler. Det finnes ingen forskning som kan dokumentere og forsvare denne rutinen i henhold til hva som er det beste for fødekvinnen og barnet.

Informert samtykke
Om det ikke finnes medisinsk grunn for at barnet skal avnavles tidlig, hvem er det da som har rett til å bestemme at det skal gjøres? I følge loven om informert samtykke har mor og far krav på å få mulighet til å si ja eller nei til at navlesnoren avklemmes umiddelbart etter fødsel. For å kunne ta et informert valg i forhold til dette må man få oppdatert og objektiv informasjon om hva man velger, og hva man velger bort.

Nyere forskning viser at barnet har det best om det avnavles sent og får tilført blodet som ligger i navlesnoren og morkaken. Om man venter 3 minutter i stedet for 5 sekunder med å avnavle barnet, betyr det at barnet får 30% større blodvolum og opptil 60% flere røde blodlegemer som kan transportere oksygen. Blodet gir en netto overføring på 75-100 ml blod hos fullbårne som:  

  • Inneholder stamceller som forebygger infeksjoner og kan forebygge sykdommer senere i livet
  • Forebygger jernmangelanemi hos små barn
  • Redusere respiratoriske problemer hos den nyfødte
  • Stabiliserer blodtrykket og letter respirasjonen

WHO anbefaler og arbeider aktivt for å ivareta den normale fødselen og skjerme den for unødvendige inngripen. Den fysiologiske måten er sen avnavling. Tidlig avnavling er derfor et inngrep som man i følge WHO trenger en begrunnelse for å utføre.

Hvem har egentlig krav på navlestrengsblodet?
Stikk i strid med at vi i dag vet at det ikke er grunn for tidlig avnavling for å unngå problemer etter fødsel, praktiserer flere og flere norske fødeavdelinger tidlig avnavling for å ta blodprøver av navlesnoren til alle nyfødte. Bakgrunnen for å gjøre dette er i de aller fleste tilfeller kun for å sikre korrekt prøvetaking, og et riktig resultat når prøvetakeren er trenet til å gjøre dette ved alle fødsler.
Min erfaring er at ny teknologi og nye rutiner i løpet av kort tid blir innført og praktisert på fødeavdelingen, men fortsetter å eksistere i lang tid etter at det foreligger ny dokumentasjon på at det ikke er fordelaktig eller til og med kan øke risikoen for komplikasjoner for mor eller barn. Er det ikke på tide å endre praksis når den ikke lenger kan forsvares ut i fra forskningen som foreligger om hva som er barnets beste?

Mer enn noen gang gjelder det at dere som foreldre aktivt går ut og skaffer dere informasjon om fødeplassen dere velger, deres rutiner og inngripen i den normale fødsel – og om nødvendig å gjøre krav på barnets rettigheter til sitt eget blod.


Skrevet av: Jordmor Kristina Jacobsen, hjemmefødsel.no

Kilde: Tidsskrift for jordmødre nr 3, 2010.

Foto: Wikipedia

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer