<b>HØYT OPPE OG LANGT NEDE:</b> I de maniske periodene forteller tobarnsmoren at hun fikk et akutt behov for å reise fra familien sin.  Foto: Shutterstock © Personen på bildet er ikke identisk med personen i saken.
<b>HØYT OPPE OG LANGT NEDE:</b> I de maniske periodene forteller tobarnsmoren at hun fikk et akutt behov for å reise fra familien sin. Foto: Shutterstock © Personen på bildet er ikke identisk med personen i saken.

- Når jeg blir manisk så stikker jeg av!

«Marit» (25) er mamma til to små barn. Nylig fikk hun diagnosen bipolar lidelse.

– Jeg elsker barna mine og jeg håper de elsker meg like mye selv om jeg av og til føler at jeg har sviktet dem. Uten barna mine hadde jeg ikke sittet her jeg sitter i dag, forteller «Marit» som har valgt å fortelle sin historie anonymt av hensyn til dem.

Etter mange år med depresjoner og angst, ble hun nylig diagnostisert med bipolar lidelse.

LES OGSÅ: Kan barn være psykopater?

Uvitende i mange år

Veien hit har vært lang, men hun er lettet over å endelig få vite årsaken til hvorfor ting har vært som de har vært.

– Det er vanskelig å leve med en person som er kronisk syk, i alle fall når man ikke en gang vet det selv.

- Nå vet jeg hva det er som trigger dårlige perioder og så har jeg fått rette medisiner. Det kommer til å gjøre livet mitt enklere og leve. Både for meg og mine nærmeste, sier hun.

IKKE SÅ LETT Å IDENTIFISERE: Bipolar lidelse type to og tre kan være vanskeligere å oppdage, sier psykiater Gunnar Cramer. Foto: Lommelegen.no
IKKE SÅ LETT Å IDENTIFISERE: Bipolar lidelse type to og tre kan være vanskeligere å oppdage, sier psykiater Gunnar Cramer. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Kan være vanskelig å oppdage

Bipolare lidelse deles inn i tre grader, hvor type 1 kjennetegnes av dype depresjoner og svært maniske perioder. Denne typen rammer cirka en prosent av befolkningen og er ifølge Gunnar Cramer, psykiater hos Lommelegen.no, lettest å identifisere for omgivelsene.

– Personer med Bipolar lidelse type 1 er svært energiske og «gira» når de er inne i en manisk periode. De kan ha vrangforestillinger og oppfører seg på en ukritisk måte som gjør at folk rundt dem reagerer. De har også svært deprimerte perioder og kan ha selvmordstanker.

– Har man derimot bipolar lidelse type to eller tre, er det vanskeligere for folk å skjønne at personen er syk. Da kan de oppleves som vanlige, bare med litt mer energi enn andre. Dette er noe som rammer cirka to til fire prosent av befolkningen, forklarer han.

Bipolare lidelse kan være arvelig og utløses noen ganger av store påkjenninger eller traumer. Cramer kjenner imidlertid ikke til at det å få barn kan være en slik årsak.

– Depresjoner og psykoser i forbindelse med fødsel har ingenting med bipolare lidelser å gjøre, sier han. – Men om mor eller far blir maniske eller depressive vil det være en stor belasting for familien. Barn skjønner det som regel med en gang, legger han til.

Graviditeten ble et vendepunkt

«Marits» historie starter med en vanskelig barndom, da hun vokste opp i et hjem preget av alkoholisme, mye uforutsigbarhet og utrygghet. Allerede i ung alder slet hun med depresjoner og angst og i tenårene havnet hun ofte i konflikter. Som fjortenåring traff hun ham hun i dag er gift med, men selv om de hadde det bra sammen, slet hun fortsatt med tunge depresjoner som stadig kom tilbake.

Et vendepunkt i livet kom da hun ble gravid. Under svangerskapet ble «Marit» en helt annen person. Hun følte seg ikke lengre depressiv, men var glad, effektiv og kreativ.

– Jeg så lyst på fremtiden. Jeg tok nettstudier og hadde endelig en plan for fremtiden. Jeg jobbet hardt, forteller hun.

LES OGSÅ: Trebarnsmor Britt-Marie har Tourettes syndrom

SVÆRT VANSKELIG TID: Etter at barnet ble født, gikk «Marit» inn i en tung depresjon. Foto: Shutterstock © Personen på bildet er ikke identisk med personen i saken.
SVÆRT VANSKELIG TID: Etter at barnet ble født, gikk «Marit» inn i en tung depresjon. Foto: Shutterstock © Personen på bildet er ikke identisk med personen i saken. Vis mer

Kjøpte bil spontant

Lykken skulle derimot ikke bli langvarig. Da barnet ble født, forandret alt seg. «Marit» forteller at hun ikke greide å føle glede over barnet og at hun bare gråt og gråt. Depresjonen hennes gikk gradvis over, men hun følte seg fortsatt ikke helt som «seg selv».

– Jeg ville plutselig bort og jeg fikk et akutt behov for å gå fra mannen og barnet mitt. Jeg ville leve livet, feste, være med venner og kjøre bil, forteller hun.

Helt spontant går «Marit» ut og kjøper en ny bil med mange hestekrefter. Hun opptrer egoistisk og bryr seg ikke om hverken ektemannen eller barnet sitt. Uvitende er hun inne i en manisk periode som varer i cirka en måned.

Ville ta selvmord

Etter denne perioden kommer depresjonen tilbake for fullt. Det eneste hun ønsker er å ta sitt eget liv.  

– Jeg var flau, trist og hadde dårlig samvittighet for alt jeg hadde gjort mot mitt barn og mine andre nærmeste. Jeg forlot dem bare fordi jeg ville gjøre det jeg hadde lyst til, sier hun.

«Marit» er i dag svært takknemlig for ektemannens støtte. Etter denne maniske perioden finner de tilbake til hverandre, men når hun ikke lenge etterpå blir gravid med nummer to skjer det samme en gang til; hun går igjennom en ny manisk periode med bilkjøp og festing og deretter en tung depresjon.

LES OGSÅ: Fødselsdepresjon: tegnene du bør kjenne til

Kjente at hun ble manisk igjen

«Marit» begynner å gå til en psykiater hvor hun blir utredet og får medisiner, men etter tre uker kjenner hun plutselig at noe begynner å skje med kroppen hennes. Humøret hennes stiger og hun forstår at hun er på vei opp i en ny mani. I panikk ringer hun til psykiateren sin som ønsker å legge henne inn på en psykiatrisk avdeling.

– Jeg visste at dersom jeg kom opp i mani så kom jeg til å stikke av. Det hadde ikke barna mine og mannen min tålt en gang til, jeg sa derfor ja til å legges inn, forteller hun.

«Marit» blir innlagt i to uker og på sykehuset får hun diagnosen bipolar lidelse type to. Ved hjelp av stemningsregistrering og samtaler kom legen fram til diagnosen som hun har slitt med siden tidlig tenårene, men som ingen andre har oppdaget før.

REDD FOR Å FÅ EN NY MANISK PERIODE: - Det hadde ikke barna mine og mannen min tålt en gang til, forteller tobarnsmoren. Foto: Shutterstock © Personen på bildet er ikke identisk med personen i saken.
REDD FOR Å FÅ EN NY MANISK PERIODE: - Det hadde ikke barna mine og mannen min tålt en gang til, forteller tobarnsmoren. Foto: Shutterstock © Personen på bildet er ikke identisk med personen i saken. Vis mer

- Det er hjelp å få!

«Marit» er glad for at hun tok mot til seg og sa ja til den hjelpen hun ble tilbudt.

– Det er hjelp å få når det blir for tøft og det er ikke noe nederlag å innrømme at man trenger hjelp.

 – Jeg har nå begynt på riktige medisiner og ser lysere på fremtiden enn noen gang. Jeg har hatt rett i mine mistanker hele tiden. Jeg er ikke helt som alle andre, men det er fordi jeg har en kronisk sykdom, sier hun.  

LES OGSÅ: Hvordan fortelle barn om psykiske lidelser?

Dette er bipolar lidelse:

En psykisk sykdom (tidligere kalt manisk depressiv lidelse) hvor symptomene består av perioder med unormal oppstemthet og perioder med depresjon.

Personer med bipolar lidelse har en tendens til å svinge mellom maniske og depressive episoder, men hos de fleste er det flest depresjonsperioder. Hvor lenge periodene varer og hvor hyppige de er, varierer fra person til person.

Cirka to prosent av befolkningen får denne diagnosen. For noen starter sykdommen allerede i barnealder, men hos de fleste oppstår den i tenårene eller i starten av voksenlivet.

Selvmordshyppigheten er stor hos personer med bipolare lidelser og det antas at cirka en av tre har forsøkt å ta selvmord. Dette kan skje både i maniske og depressive perioder.

Symptomer ved mani er ukritisk og uansvarlig atferd, stor uro, tankeflukt, nedsatt søvnbehov, økt seksualdrift, og aktiviteter preget av at pasienten føler han kan alt, vet alt og klarer alt.

En enkel episode kan utløses av ytre stress, redusert søvn, dødsfall i familien eller andre belastende livshendelser.

Lidelsen kan ikke helbredes, men kan holdes i sjakk ved hjelp av medikamenter og terapi. 

Kilde: nhi.no

Hvordan få hjelp?

For den som er syk, er fastlegen første instans for å bli henvist til først hjelp. Legevakt kontaktes ved akutt sykdom (mani eller alvorlig depresjon)

For pårørende: Helsenorge.no kan du lese om rettighetene dine og hvordan du søker hjelp. Her er også en oversikt over tilbud til pårørende innen rus og psykisk sykdom

Barn som pårørende: Informasjon hos helsenorge.no

 

Til forsiden