MAMMABLOGG: Smabarnsforeldre.no-blogger Nina Maaø-Ruden deler tanker rundt en vanskelig førjulstid. Foto: Privat
MAMMABLOGG: Smabarnsforeldre.no-blogger Nina Maaø-Ruden deler tanker rundt en vanskelig førjulstid. Foto: Privat Vis mer

Meninger

«Når mammaer er sliten, gråter de på badet»

Smabarnsforeldre.no-blogger Nina Maaø-Ruden deler tanker rundt en vanskelig førjulstid.

Jeg sitter på badet. På ikeakrakken med hodet i henda. Jeg gråter, og har ikke telling på hvor mange ganger tårene har trillet i dag… også.. Vi er på dag 14 med sykdom i huset. Alle fire barna har blitt rammet, vi som «aldri» pleier å ha sykdom på rundgang har hatt en runde hvor alle barna har fått helt «knock out».

Minstemann verst, over 40 i feber og mer gråt enn søvn. I 14 dager har jeg vært på vakt, bekymret, gitt omsorg, støttet, pleiet, kost og lindret så godt jeg kan. I dag er det søndag, 14 dager siden jeg kjente på første varme panne, og nå er det heldigvis kun en varm panne igjen. Minstemann ser ikke ut til å få ristet av seg dette.

LES OGSÅ: Gravide Pink mottar mammahat for kaffekopp

Jeg våknet i dag, og visste ikke hvilket ben jeg skulle bruke først. Ikke fordi det var noe i veien eller jeg hadde vondt, men jeg var så uendelig uendelig sliten. Med syke barn er man mamma 24/7 med uthevet kursiv skrift med strek under. Man har ansvar og ønske om at barna skal komme seg gjennom sykdommen så smertefritt og enkelt som mulig, med minst mulig ubehag. Man vil de skal føle seg trygge og ivaretatt. Og for å få fullført dette, må man sette seg og sitt til side.

Jeg satt meg og mitt og babyen i magen tilside, og det i 14 dager. Det gikk fint en uke, så fikk vi en symbolsk «frisk-dag» i det hele og jeg fikk motet opp, helt til kvelden kom og jeg igjen kjente en varm panne. Siden da har motivasjon, energi og humør dalt, og slik det er nå, kan jeg kortfattet si at jeg ikke har stort mer å gå på.

Jeg har en lang historie bak meg, slitt med psykisk sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel. Depresjon i 3 av 4 svangerskap. Det jeg er gjennom nå, er ingen vidunderkur for å stå imot denne gangen. Snart halveis i svangerskapet - det er viktig å ta hensyn til seg selv også.

LES OGSÅ: - Jeg holdt tårene tilbake, men så kom panikken. Ikke fordi sønnen vår hadde Downs Syndrom, men fordi jeg var livredd for at samboeren min skulle ønske abort

Venner har støttet, ringt og stilt opp. Avlastet enten ved å ta imot litt syting og klaging, eller stukket innom med noen varme tanker og en hjelpe hånd. Hva skulle man gjort uten venner? Man kan ikke klare alt alene, noe må man jo bare komme seg gjennom, og dette er en slik «noe».

Det er bare minstemann igjen nå, og denne helgen har vi heldigvis vært to om å sjonglere flokken. Jeg brøt sammen totalt fredag og har helt ærlig ikke telling på hvor mange ganger jeg gråt. Jeg gråt i kor med minstemann på armen, og måtte flere ganger sette i fra meg barna, låse baderomsdøren bak meg og gråte en skvett.

Hvorfor jeg gråter? Jeg gråter fordi jeg er sliten, utmattet, takknemlig, følte meg håpløs, udugelig og elendig. Jeg gråter fordi førjulstiden til nå er preget av sykdom, jeg gråter fordi ting ikke ble slik jeg hadde tenkt (det burde jeg jo jammen lære meg å skjønne, som snart fembarnsmamma, at tiden kan sjelden planlegges).

LES OGSÅ: Jeg gråter for alt og for ingenting.

Helgen har gått fint, vi har vært to. Avlastet hverandre med de små tingene. Små klapp på skulderen innimellom og et kyss på pannen. Kveldsmaten kom lørdag, og dagen var overlevd. Stillheten var i ferd med å fylle huset, en etter en gikk de i seng. «Minsta» var leggeklar og gikk en rundt for kos og nattaklem.

Hun kommer til meg.. og gir meg en ekstra lang en.
Klapper meg lett på håret og sier:

«Når mammaer er slitne, gråter de på badet. Og det er også lov…»

Hun nusser meg på pannen, vesle veslevoksen og hopper fornøyd av sted, YES hun er feberfri er min første tanke.. Og min neste er; er det virkelig lov? Kan jeg vise ovenfor barn, at jeg er sliten av å, ja være mamma? Jeg spurte dere på snap, og svaret var temmelig entydig.

Svaret er «JA».

Og derfor vil jeg si høyt at jeg er sliten av å være mamma. For DET ER LOV. Det kan være fryktelig vanskelig å si høyt, det er jo tross alt en rolle du har valgt selv. Selvfølgelig er det lov å være sliten. Jeg har jekket ned på det som kan jekkes ned på i denne perioden, likevel er det jo ting som MÅ gjennomføres også. Og selvsagt er det slitsomt. Med lite og humpete søvn, en baby på innsiden og to syke på utsiden.

Det er klart jeg er sliten. Selvsagt er jeg sliten, og selvfølgelig gråter jeg.

Men det går over…

Snart…

Håper jeg…

Hilsen Sliten småbarnsmamma.

Til info: KK.no har fått tillatelse av Nina Maaø-Ruden bak bloggen Smabarnsforeldre.no å gjengi blogginnlegget. Smabarnsforeldre er en av bloggerne AdLink jobber kommersielt med. AdLink tilhører som KK.no Aller Media.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: