SKOLESTART: Dersom barnet ditt ikke finner seg helt til rette på skolen eller strever faglig, finnes det heldigvis mange mulige løsninger. Foto: NTB Scanpix.
SKOLESTART: Dersom barnet ditt ikke finner seg helt til rette på skolen eller strever faglig, finnes det heldigvis mange mulige løsninger. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

Skolestart:

- Når seksåringen har to timer fri før leggetid, og en halv time må brukes på lekser, blir det krangling...

Det er tid for lekser igjen...Men er de minste barna nødt til å gjøre dem?

Å begynne på skolen er en stor begivenhet i alle barns liv og minst like spennende for oss foreldre. Men selv om de fleste barn takler overgangen fra barnehage til skole bra, kan enkelte støte på utfordringer. Da er det greit å kjenne til hvilke rettigheter barnet ditt har.

En mamma KK.no har snakket med forteller at det allerede den første skoleuken var vanskelig å motivere datteren til å gjøre lekser.

– Det var et tungt første år på skolen, med lekser og den klassiske tidsklemma har nok mye av skylden. Som foreldre gjorde vi vårt beste i å være positive og støttende. Men når man har to timer fra SFO er slutt til barnet skal i seng, og en halv time av denne tiden skal brukes på lekser, så endte det dessverre i en del krangling, sier hun.

Leksesituasjonen ble også forverret av at datteren ofte syntes leksene var repetitive og kjedelige.

– I en fase hvor man lærer å lese og skrive, har jeg full forståelse for at mengdetrening er viktig og at det er behov for oppfølging hjemme for å få leseferdighetene til å «feste seg». Men jeg må innrømme at jeg nok heller ikke hadde blitt spesielt motivert av å lese den samme boka tre ganger hver dag – spesielt ikke når man strever litt med bokstavene og lesing. Situasjonen og opplevelsen av «å ikke klare» har vært vanskelig både for henne og for oss foreldre.

For å komme seg gjennom leksene, har foreldrene forsøkt alt fra å være rolige og bestemte, til å ty til bestikkelser og kjefting.

– Ikke alle disse situasjonene gir meg æren av å være «parent of the year». Dialog med læreren er vel det som har vært en redning i disse stundene og at vi har fått tilpasset mengden lekser så godt det har latt seg gjøre, forteller moren.

– Som mamma har jeg lært mye om meg selv etter å ha hatt barn i to år på skolen. Selv om jeg i utgangspunktet er en akademisk anlagt person og ser på skole og utdanning som veldig viktig, har jeg erfart at jeg ikke er den største tilhenger av lekser. Det er kanskje litt klisje, men «å gjøre sitt beste er alt man kan» har blitt et mantra både for meg og datteren min.

LES OGSÅ: Lurer du på om du bør søke om å utsette eller fremskynde skolestart? Det å være født tidlig eller seint på året, er i seg selv ikke god nok grunn.

Barn har rett til å få lekser som er tilpasset barnets ferdigheter

For tre år siden startet en gruppe foreldre kampanjen «Leksefri familie» med budskapet om at foreldre selv kan bestemme om barna deres skal ha hjemmelekser eller ikke. Dette har fått mange foreldre til å lure på hvordan regelverket egentlig er.

Ifølge Dorothea Bjørnstad, seniorrådgiver hos Utdanningsdirektoratet, stemmer det at det ikke finnes en direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller friskoleloven med forskrifter.

Men ifølge Utdanningsdirektoratet har barn allikevel plikt til å gjøre lekser, dersom skolen har bestemt det.

– Det er ikke tvil om at lekser er en del av skolens ordinære aktivitet. Opplæringsloven og friskoleloven regulerer ikke alt i opplæringen i detalj, og mye av det som er en selvfølgelig del av skolehverdagen, er ikke nedfelt i regelverket, sier hun.

Men selv om elevene i utgangspunktet skal gjøre lekser, skal disse ifølge Utdanningsdirektoratet være tilpasset elevenes ferdighetsnivå. De anbefaler derfor at skolen og hjemmet er i dialog om hva som er det beste for eleven.

– Sammen bør skolen og foreldre komme frem til den formen som gir eleven best mulig utbytte av undervisningen. Hvis dette innebærer at eleven ikke har utbytte av å gjøre lekser, men har behov for en annen og tilpasset form for tilrettelagt undervisning, kan skolen legge til rette for dette.

Kom ikke barnet i samme klasse som bestekompisen? Dette kan du kan gjøre.

Ingen elever skal bli hengende etter

Nytt fra i høst er at skolene nå også har plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever i første til fjerde klasse, som står i fare for å henge etter i lesing, skriving og regning.

Men hvordan denne opplæringen bør gjennomføres, blir det opp til hver enkelt skole å vurdere.

– Det er ikke noe fasitsvar på hvordan intensiv opplæring skal gjennomføres. Ulike metoder og pedagogiske opplegg kan være egnet og det er skolene og lærerne som er nærmest til å vurdere hvordan intensiv opplæring best kan organiseres og gjennomføres, sier Bjørnstad.

Skolen skal også gi tilpasset opplæring til evnerike barn, det vil si barn som har spesielle evner og talent innenfor et fag eller felt. Dersom slike barn ikke får den oppfølgingen de trenger, kan de bli lei, umotiverte eller utvikle negativ adferd.

En mor KK.no har snakket med forteller at sønnen hennes alltid har vært veldig interessert i fag og at han kunne lese bøker og gjøre hoderegning lenge før han begynte på skolen.

– Jeg var spent på hvordan det ville gå med ham når nivået er så lavt i begynnelsen. Jeg var redd for at han kom til å kjede seg og få en dårlig start på grunn av det, da han jo egentlig var veldig motivert til å lære.

– Det var derfor en trygghet for meg at læreren i starten hadde en samtale med én og én elev for å kartlegge hva elevene kunne. I ettertid har nok kanskje ikke den faglige oppfølgingen vært helt optimal i forhold til det jeg skulle ønske, men jeg er fornøyd ut fra de ressursene som finnes i skolen i dag, sier hun.

LES OGSÅ: - Elever med skolevegring er ekstra sårbare etter en lang sommerferie

Skolen kan legge til rette for lengre pauser

Mailin Myrland er mamma til en seks år gammel gutt som gleder seg veldig til å begynne på skolen nå i høst. Men selv har hun gjort seg noen tanker rundt dette med strengere fraværsregler, morgenstress og lange skoledager.

– Friheten vår blir liksom borte og det gjør meg egentlig veldig trist. Vi har ikke lengre den samme muligheten til å kunne ta en kosedag eller å ha late morgener med film og lek.

– Selv om det er viktig at barn lærer, håper jeg det blir tatt hensyn til at barn trenger å få leke og faktisk være barn også. Og at de ikke bare blir sittende på harde stoler og være stille hele dagen utenom friminuttene, sier hun.

Ifølge Bjørnstad i Utdanningsdirektoratet finnes ingen regler om hvor mange pauser man bør ha i løpet av en skoledag eller hvor lenge de skal vare.

– Forskrift til opplæringsloven regulerer rammene for daglig skoletid i grunnskolen. Der står det at undervisningen ikke skal starte før klokken 8 eller slutte etter klokken 15.30. Undervisningen kan organiseres i blokker av ulik lengde, sier hun.

– Noen elever kan ha behov for lengre pauser, da kan skole legge til rette for det. Igjen er det viktig med en god dialog mellom hjem og skole for å finne den beste løsningen for eleven.

Ifølge Helsedirektoratet er det imidlertid viktig at det settes av nok tid til å spise, minimum 20 minutter. Tid til håndvask og til å finne frem mat og rydde etter seg, mener de bør komme i tillegg til disse 20 minuttene. Videre mener Helsedirektoratet at det bør tas hensyn til at yngre barn gjerne trenger lengre tid på seg både når de spiser og til andre aktiviteter som er knyttet til måltidet.

Dersom du som forelder opplever at tiden som er satt av til friminutt eller spisepauser ikke er tilstrekkelig, bør du derfor ta det opp med skolen.

Alle ansatte har plikt til å følge med på om barnet har det bra

For alle foreldre er det viktig å være sikre på at barna blir godt passet på i skolegården og at de ikke utsettes for mobbing.

Det kan noen ganger være vanskelig å fastslå hva som regnes som mobbing, men ifølge Bjørnstad er det elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen som er avgjørende.

Det betyr at det ikke behøver å være mobbing for at barnet ditt skal få hjelp, det holder at barnet ditt ikke har det bra. Det kan for eksempel være at barnet ditt er ensomt, ikke har venner eller gruer seg til å gå på skolen. Alle som jobber på skolen har dessuten plikt til å følge med på om elevene har det bra.

En mor forteller at hun var veldig usikker på hvordan sønnen ville takle overgangen fra barnehagen hvor alle de ansatte kjente ham godt, til skolen hvor det er flere barn per lærer.

– Sønnen min er faglig sterk og trygg i sosiale situasjoner, men han blir veldig lett såret. Han tar til seg enhver liten irettesettelse, om det så bare er et blikk, og han kan lett ty til tårene.

– I barnehagen kjente de ham godt og visste hvordan de skulle håndtere dette. Men jeg vet at det tar lang tid å bli kjent med unger, spesielt når det er 25 elever i klassen, så dette bekymret meg litt, forteller hun.

– Heldigvis gikk det mye bedre enn jeg hadde fryktet fordi vi fikk en kort «bli kjent samtale» allerede den første uken. Samtalen var bare mellom foreldre og lærer, slik at vi hadde muligheten til å fortelle det vi trengte. Jeg vet at ikke alle skoler har slike samtaler i starten av skoleåret, men jeg mener det er enormt viktig at man får denne korte stunden til å lufte det du trenger og å få bli kjent med læreren, sier hun.

Hvis en voksen vet om, eller tror, at en elev blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid gripe inn, si ifra til rektor og undersøke det som har skjedd.

– Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak for at eleven igjen får det trygt og godt på skolen. Rektor skal informere eleven og foreldrene om hva som blir gjort, og foreldre og barnet har rett til å bli hørt, sier Bjørnstad.

Dersom du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan dere melde saken til fylkesmannen.

LES OGSÅ: Karolin ble nesten kvalt av mobberne på barneskolen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: