Sjeldne babynavn

Navnene som er i ferd med å forsvinne

Før var det flere av dem i hvert eneste klasserom. I dag er det så godt som ingen som får disse navnene. Hva skjedde?

UTDØENDE NAVN? KKs utsendte er i godt selskap med andre navn som nærmest er fraværende på statistikkene. FOTO: Astrid Waller

UTDØENDE NAVN? KKs utsendte er i godt selskap med andre navn som nærmest er fraværende på statistikkene. FOTO: Astrid Waller

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Trodde du alle navn gikk i sykluser? At alle navn vil få sin renessanse, om man bare rister familietreet godt nok? Vel, til en viss grad har du rett. Men ikke helt.

Det finnes nemlig noen navn som etter å ha gjort kometkarriere og vært på alles lepper, plutselig blir helt borte. Og som kanskje aldri kommer tilbake.

Dette er historien om navnene som – om ikke Gud – så hvert fall navnestatistikkene glemte.

Kun i Norge

For noen år siden tok undertegnede kontakt med navneforsker Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå. For det var ett navn som glimret med sitt fravær i alt fra historiebøker til statistikker. Ja, til og med i litteraturen var det knapt å finne, med unntak av to ærverdige gjesteopptredener, den ene gangen ført i penn av Tarjei Vesaas.

Men så, etter å ha vært syltet ned siden middelalderen hadde jentenavnet eksplodert, nærmest ut av intet, i en tid der menn hadde helskjegg og kvinner marsjerte rakryggede ut i arbeidslivet og barna hadde nøkkel i ulltråd rundt halsen. Navnet var ikke å oppdrive i noe annet land, og kunne således ha vært et unikt stykke Norge. Men den gang ei.

På slutten av 70-tallet avslører statistikken at det satt i gjennomsnitt en kvart jente med dette navnet i hvert eneste klasserom landet rundt. Og i utsatte strøk kunne det klumpe seg opp til to-tre stykker i hver eneste klasse.

Jeg hadde naturligvis en sterk egeninteresse av å spørre forskeren. Navnet var nemlig mitt eget. Gjennom alle ferier i utlandet hadde jeg måttet stave det overtydelig, og uttale med overdreven diksjon. For den ber om trøbbel – på internasjonalt nivå – som gir barnet sitt navnet … Hege.

Selv Shania Twain reagerte

Da jeg intervjuet Shania Twain for KK, innledet hun intervjuet med å spørre om hun muligens skulle uttale navnet mitt Heesj, og verdensstjernen måtte øve flere ganger før den hvesende H-en endelig satt.

En fransk resepsjonist lurte en gang på om Egg muligens var den riktige uttalen? Under flere år som medborgare i Sverige ble jeg hetende Häggs, som en slags upbeat kortversjon av Carola Häggqvist. Ikke uventet var et av mine stolteste øyeblikk fra årene i Sverige da en venninne valgte å kalle opp datteren sin etter meg. Jeg rødmer fortsatt av stolthet over at det faktisk går en Hege rundt i Sverige.

Lite sannsynlig comeback

Spørsmålet mitt til navneforsker Ouren var betimelig: Siden navn kommer og går, gjerne i jevne bølger, trodde han muligens at det tidstypiske Hege noensinne kom til å få sin renessanse?

Svaret var nedslående, eventuelt oppløftende, avhengig av ståsted:

– Jeg må vel være så ærlig å si at det nok er lite sannsynlig, sa Jørgen Ouren.

Det var ikke bare jeg som ble overrasket. To lesere tok kontakt, begge het ikke uventet Hege, og lurte på hva grunnen var. Jeg sa det som sant var: Jeg visste ikke helt.

Min navnemessige selvopptatthet har på ingen måte avtatt siden, så jeg bestemte meg for å benytte min journalistgjerning til å spørre nok en navneforsker: Er Hege for alltid dømt nedenom og hjem, eller vil hun en vakker dag få et oppsving?

Svarene fra forsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen skulle avsløre at jeg sitter i samme båt som en rekke andre fordums folkefavoritter, i en slags Noahs ark over truede arter.

Navn engasjerer

KK har tidligere skrevet om at navnevalg henger sammen med utseende og yrkesvalg (en påstand andre forskere for øvrig er skeptiske til). Vi har skrevet om det vanlige navnet som har blitt et slags skjellsord for en hel generasjon (nei, vi snakker ikke om Quisling her). Og vi har skrevet om de minst populære navnene og hvordan vi hermer etter svenskene på navnefronten.

Jeg spør forsker Ivar Utne hva som egentlig spiller inn når vi velger navn til den lille. Han skal siden guide oss gjennom både Hege og hennes utsatte søsken, men først:

– Navnevalg er nok en kombinasjon av påvirkning fra medier i inn- og utland, der foreldre får tak i navn gjennom sosiale medier, ikke minst der navn blir diskutert. I tillegg handler det om hvordan foreldre opplever selve navnet, sier Utne.

Han utdyper at det frem til tidlig på 2000-tallet var vanligere med konsonanter, slik som i Marte, Katrine, Kristine, Kristoffer, Kristian og Martin. I årene rundt 2020 så man mye guttenavn med harde konsonanter, det vil si P, T og K, slik som Filip, Oskar, Aksel, Isak og Jakob, uttalt med p. I dag forteller Utne at trenden beveger seg mer mot vokaler, slik som i Ada, Sofie, Olivia, Noah, Oliver og Emil.

– Vi ser mye doble vokaler inntil hverandre, som i Leah, Emilie, Noah og Liam. Og konsonantene L og M har vært mye brukt noen år nå. Vi ser mye veldig tydelig stemte konsonanter, altså med mye myk musikalsk klang. Akkurat nå er det særlig mye navn med L.

Kjendiser styrer, men ikke Mette Marit

Utne utdyper at navn fra kjendiser, ofte barna til kjente, slår an dersom de passer med trender i tida, og ikke er utslitt av moter like før.

– Derfor kunne Noah slå an da Solskjær fikk sin Noah. Navnet var kort med to vokaler inntil hverandre, i ulike stavelser. Jeg har gått gjennom mange sportshelter på 1990-tallet. Mange av deres navn fikk et lite oppsving, men stort sett ikke veldig mye, slik som Andrine (Flemmen), Maiken (Falla), Ådne (Søndrål), Johan (Koss), Lasse (Kjus) og Vegard (Ulvang). Av sportsnavn som ikke slo an kan nevnes Bjørn (Bjørn Dæhlie), Kjetil (André Aamodt) og Thomas (Alsgaard). Det var nok fordi de var utbrukt et par tiår før.

Han forteller at navnet Lea var på vei opp noen år før Leah Isadora Behn kom til verden, men fra da av gikk foreldre heller over til skrivemåten Leah, og navnet steg videre i popularitet.

– Navnet hadde dessuten trekk som var godt likt: to vokaler inntil hverandre, samt L. Men navnet til Mette Marit slo for eksempel ikke an da hun ble kjent. Det var vel av samme grunn som for Bjørn Dæhlie.

Utne utdyper at det er vanlig at foreldre velger navn de selv liker, enten fordi de knytter det til egne opplevelser, eller til klanger de synes er flotte. Han forteller at mange leter både nær og fjern, også blant det mer sjeldne navnene:

– Sjeldne gamle navn i Norge er for eksempel Evine, Abella, Veline, Toran, Villum, Evert, Hadle, Kjerand, Sakris og Gull, sistnevnte brukt på tvers av kjønn.

Noen velger trygge navn

I sin bok «A Matter of Taste» fra 2000, ser Stanley Lieberson på navn, mote og kultur. Han mener nettopp babynavn gir en unik mulighet til å studere mekanismene for hva som blir moderne, uavhengig av kommersielle interesser som ellers kan være med på å styre motebildet. Ifølge Lieberson er navnemoten ikke nødvendigvis bare styrt av sosial tilhørighet, men også av en «indre smaksmekanisme». Utne utdyper:

– Noen vil helst velge trygge navn som ikke skiller seg ut eller oppfattes som rare, mens andre vil ha et navn som få eller ingen andre har, fordi det er upraktisk at flere heter det samme i nærmiljøet og på skolen.

Han legger til at de fleste vil ha navn som skiller seg fra forrige generasjon.

– Mange kaller opp barna etter oldeforeldrene, eller enda lenger tilbake, slik som Sofie og Jakob. Andre kaller opp etter samme forbokstav som seg selv eller barnas besteforeldre. Det kan bli Leah etter Lene, eller Oliver etter Ole.

– Usannsynlig comeback

Utne forteller at vi i dag ser lite konsonantrike navn som Bjørg, Kristin, Bjørn, Trond og Lars. Og det leder oss over til de sjeldne navnene, deriblant Hege. Ser man på statistikken er det nemlig faktisk så godt som ingen som har fått dette navnet de siste 20 årene. Er Ivar Utne muligens enig med sin forskerkollega at 70-tallskometen Hege neppe kommer tilbake?

– Det vil mest sannsynlig gå noen tiår før det kommer i bruk igjen, mener Utne.

– Navn som er lite kjente, og som brått slår seg opp, faller også ofte fort helt ned igjen på kurvene. Og de forsvinner ut i mange tiår. Det kan være utenlandske navn eller navn som har vært brukt bare i en mindre del av landet, og som ellers har vært ukjent.

Han utdyper:

– Hege kom i en bølge med lokale navn. Andre med slik lokal bakgrunn på omtrent samme tid var Sindre og Stian. Disse to holdt seg litt bedre enn Hege, men er også ute nå.

Han forteller at disse tre navnene opptrådte særlig i Telemark og Agder, men at også andre regioner har hatt sine navnemessige døgnfluer:

– Anette, med tradisjon særlig fra Østfold og Sverige, gikk også fort opp og ned. Det samme har vi sett for navn fra utlandet, som Monica, Mona, Linda og Linn. Linn er helst en norsk form av det amerikanske Lynn.

Ifølge Utne er det er rekke «motenavn» fra gammelt av som ofte holder seg bedre, da disse oppleves mer kjente, slik som Aleksander, Ida og Thea.

– Men navnene som holder seg i tiår etter tiår, er ofte de som har gammel norsk tradisjon, og som ikke har blitt slitt ut høyt oppe på navnetoppen. Slike er blant andre Marie, Anna, Ingrid, Erik, Fredrik og Ole, og mange litt mer sjeldne navn.

Så der har vi svaret. Det gamle uttrykket opp som en hjort og ned som en lort gjelder altså også når det kommer til navn. Så da gjenstår det bare å se om de en gang så spretne hjortene Hege og Stian igjen får ben å stå på.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer