ALLE BARN KJEDER SEG EN GANG IBLANT: Og vi voksne burde kjede oss litt oftere vi også, i følge ekspertene. Foto: NTB Scanpix
ALLE BARN KJEDER SEG EN GANG IBLANT: Og vi voksne burde kjede oss litt oftere vi også, i følge ekspertene. Foto: NTB Scanpix

- Nei, det er ikke farlig å kjede seg

Men kjedsomhet kan i noen tilfeller tyde på understimulering.

Er det bare en myte eller stemmer det at det er sunt for barn å kjede seg? Og hva med oss voksne; når kjente du selv sist på følelsen av «kjedsomhet»?

– Ja det er absolutt sunt å kjede seg, sier forfatter og veileder Anne Sælebakke.

– Jeg tror det er viktig av to grunner; den ene er at hjernen vår trenger en pause for å hente seg inn igjen og for å regulere tanker og ideer. Spesielt når man ser på all den elektroniske aktiviteten som barn og unge holder på med i dag. Å kjede seg kjennes kanskje ubehagelig, men det er bra at vi trener oss på å forholde oss til slike ubehagelige følelser. Hvis vi hele tiden går vekk fra det vonde, mister vi evnen til å jobbe målrettet med ting som betyr noe for oss.

– Den andre grunnen er at jeg tror det å kjede seg er bra for kreativiteten. Når man får muligheten til å kjede seg, begynner hjernen å jobbe med å finne på andre ting man kan bruke seg selv på. Det å kunne finne på noe selv, er en viktig kunnskap som man trenger å øve seg på, sier hun.

Dårligere til å finne på ting på egenhånd

SUNT Å KJEDE SEG: Anne Sælebakke er opptatt av at alle trenger pauser for å hente seg inn igjen. Foto: Privat
SUNT Å KJEDE SEG: Anne Sælebakke er opptatt av at alle trenger pauser for å hente seg inn igjen. Foto: Privat Vis mer

Sælebakke har bakgrunn som lærer, fysioterapeut og psykoterapeut, og har i mange år engasjert seg i arbeid med oppmerksomt nærvær for barn og unge.

Hun mener det ikke finnes noe fasitsvar på om foreldre bør tilrettelegge for aktiviteter når barn kjeder seg, eller om man bør overlate det til barna selv.

– Det ideelle er at de finner på noe selv, men barn i dag er kanskje dårligere til å finne på ting enn man var før. Det er blitt så utrolig lettvint for dem, da det er så mye som ligger rett foran nesa deres i form av elektroniske aktiviteter.

– Et tips til foreldre kan være at man har en tydelig struktur på når det skal være skjermfri hjemme og at man foreslår noe barn kan gjøre i stedet. Hvis man har anledning til det, kan foreldrene hjelpe dem litt i gang og så trekke seg ut etter hvert, sier hun.

LES OGSÅ: Advarer mot for høy lyd i barnas hodetelefoner

Fravær av stimuli kan være positivt

Psykolog Vidar Ulset ved Oslo psykologklinikk mener det å kjede seg ikke nødvendigvis har en verdi i seg selv.

– Jeg vil ikke akkurat råde foreldre til å la barn kjede seg, men det kommer litt an på hvordan man definerer kjedsomhet. Dersom man definerer det som fravær av stimuli, så kan det være positivt fordi både barn og voksne trenger tid til å bearbeide og fordøye hendelser. Hvis man ikke hele tiden blir distrahert, får man også tenkt gjennom ting man trenger å tenke på, sier han.

PASSE MENGDER: Psykolog Vidar Ulset mener at det å kjede seg ikke nødvendigvis har en verdi i seg selv. Foto: UiO
PASSE MENGDER: Psykolog Vidar Ulset mener at det å kjede seg ikke nødvendigvis har en verdi i seg selv. Foto: UiO Vis mer

– Kjedsomhet kan også ha noe med rastløshet å gjøre fordi man kjenner behovet for stimuli – uten at man alltid trenger å gi etter for denne følelsen. Når barnet kjeder seg kan det for eksempel være en enkel utvei for foreldrene å gi det en iPad slik at de selv skal få ro og fred. Hvis barnet hadde fått lov til å kjede seg, hadde det kanskje vært mer kontaktsøkende ovenfor foreldrene.

– Barn har behov for å bli stimulert og kjedsomhet kan være et uttrykk for at barnet er understimulert. Samtidig kan barnet noen ganger bli slitne og urolige av å få for mange inntrykk. Som med alt annet er det derfor bra med en balanse.

LES OGSÅ: Flere barn utvikler symptomer på stress

Voksne bør også kjede seg mer

Men det er ifølge Anne Sælebakke ikke bare barn som har godt av å kjede seg litt innimellom.

– Den teknologiske utviklingen har gått så fort, at vi ikke har fått nok bevissthet rundt hvordan vi skal leve med denne teknologien. Før var pausene der fordi det ikke skjedde noe, men i dag blir vi så fristet til å fylle pausene med informasjon og ting vi kan gjøre. Det er lett å fiske opp telefonen i hvert minste lille pusterom, men det er ikke mulig å hjelpe barn med gode vaner om man ikke klarer det selv. Voksne er derfor helt nødt til å gå foran som et godt eksempel, sier hun.

– Det er også skummelt at de mediene vi har fått tilgang til, er så utrolig forførende og attraktive. Dette gjør at mye annet blekner i forhold, slik at det som går langsommere og ikke er fullt av inntrykk fremstår som mer kjedelig. Dette er det viktig å ha i bevisstheten for voksne som er sammen med barn, både for egen del – men også for å hjelpe barna til å finne ut av det!

Psykolog Vidar Ulset tror også at mange voksne kanskje ville hatt enda større nytte av å kjede seg, enn det mange barn har.

– Mange voksne i dag har et stort behov for å distrahere seg selv med mobilen, og spesielt gjennom sosiale medier. Hvis det å sitte helt stille og se ut i luften gir negative emosjoner, kan det være en indikator på at man har noe å tenke på. De ubehagelige følelsene som kommer, prøver å fortelle oss noe. Det er ikke farlig å kjede seg og jeg tror nok mange voksne kan være redde for å kjede seg, sier han.

– Men hvis mange er redde for å kjede seg; betyr ikke det at mange barn nettopp derfor har godt av å «øve» seg på kjede seg litt, slik at de er bedre rustet til å takle kjedsomhet som voksen?

– Det kan kanskje være bra at man som barn får lære at det ikke er farlig å kjede seg og at man får positive assosiasjoner til det å være alene med tankene sine. Men det er vanskelig å si noe sikkert om dette, det kan jo også ha sammenheng med andre faktorer som for eksempel personlighetsstil. Noen mennesker er mer introverte, mens andre trenger mer stimuli – uten at det nødvendigvis har noen sammenheng med hvor mye de kjedet seg som barn, svarer Ulset.

LES OGSÅ: Høysensitive barn - fakta eller bare tull?

Til forsiden