– Det å vite at man gir til noen som trenger det, gir en tilfredstillelse og en følelse av å bety noe for andre, sier Hildegunn Marcussen (42).

Da trebarnsmoren for tre år siden fødte en prematur datter, begynte hun å hekle klær til premature barn.

– Datteren min, Vesla, var bare 430 gram og 28 cm da hun ble født ekstremt dysmatur i uke 29+2 på Ullevål sykehus. Noen dager etter at hun ble født fikk vi vite at hun hadde Downs syndrom, samtidig som hun var friskere enn de flest andre små på nyfødtintensiven der, forteller hun.

Inne på kontoret til sykehusets vernepleier, Ann Mari Haug, la Hildegunn merke til flere kasser med barneklær.

– Jeg fikk vite at de ofte hadde nyfødte med foreldre som slet økonomisk eller var nedfor, syke eller hadde andre grunner som gjorde at det å forberede seg til hjemreisen var vanskelig. Da ble idéen om hentesett i størrelse 44 formet, forteller hun.

– Jeg skjønte hvor heldig vi var med Vesla vår, med oss selv og hverandre. Vi var friske etter keisersnittet, vi var ikke deprimerte eller slet på måten hun fortalte om. I tillegg hadde vi råd til å kjøpe den sparkebuksa i ull og silke til 500 kroner.