LÆRE BARN SELVKONTROLL: Flere studier viser at barn med god evne til selvkontroll eller selvregulering, får det bedre på mange områder i livet. FOTO: NTB Scanpix
LÆRE BARN SELVKONTROLL: Flere studier viser at barn med god evne til selvkontroll eller selvregulering, får det bedre på mange områder i livet. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Selvkontroll:

Ny forskning viser at barn som lærer å beherske seg lykkes oftere i livet

Derfor er det viktig å lære barna god selvkontroll.

– Barns karakter har en enorm betydning for hvordan barn har det og hvilket liv de får. Spesielt selvkontroll, altså det å kunne styre seg selv, sier forfatter Sofie Münster.

Münster står bak Nordic Parenting, Danmarks største magasin for foreldre, og har gitt ut to foreldrebøker med stor suksess i hjemlandet.

I boken «Alle barn kan lykkes» som nylig har blitt publisert her i Norge, gir hun foreldre verktøy som skal hjelpe barn å øve opp selvkontrollen og takle motstand.

Barna med god selvkontroll gjorde det bedre på skolen

Hva selvkontroll er illustreres gjennom en av verdens mest kjente psykologiske studier, «marshmallowtesten» som ble gjennomført av Walter Mischel på sekstitallet.

Formålet var å teste fireåringes viljestyrke ved å tilby dem en marshmallow. Denne kunne barna spise idet forskeren forlot rommet eller de kunne velge å vente til forskeren kom tilbake. Dersom de ventet, ville de bli belønnet med en ekstra marshmallow.

Noen av barna spise marshmallowen med en gang, men rundt en tredjedel klarte å vente lenge nok til å få to marshmallows.

Det interessante er at man ti år senere kunne se at barna som klarte å vente, gjorde det svært mye bedre på skolen enn de som spise den med en gang.

– Selvkontroll har en betydning fordi det er den indre styringen, barnets normer, verdier og holdninger, som styrer valgene deres. I motsetning til det å være ytre styrt hvor det i høyere grad er forhold som popularitet, statussymboler eller prestasjoner som blir det styrende, sier Münster.

– I mange land har man lenge hatt fokus på de kognitive og faglige egenskaper. Man har nærmest antatt at hvis man var født smart ville man per definisjon klare seg bedre enn de mindre smarte, men sånn henger det ikke nødvendigvis sammen.

– Det å bli et menneske med en sterk indre styring har en minst like så stor betydning for ens liv, både i forhold til liv og trivsel.

LES OGSÅ: Gjør disse fire faktorene barnet til en ener?

SELVKONTROLL HAR STOR BETYDNING: Ifølge Sofie Münster er det å være smart ikke nødvendigvis alt som skal til for å lykkes bra her i livet. FOTO: Privat
SELVKONTROLL HAR STOR BETYDNING: Ifølge Sofie Münster er det å være smart ikke nødvendigvis alt som skal til for å lykkes bra her i livet. FOTO: Privat Vis mer

Mindre problemer med helse og kriminalitet

I boken forteller Münster også om en studie i New Zealand som fulgte 1037 barn over en periode på 32 år, for å finne ut hva som skal til for å lykkes i livet.

Barna ble blant annet testet for sin konsentrasjonsevne, iherdighet og evne til å takle frustrasjon og rastløshet.

Et par tiår senere kunne forskerne se at jo mindre barna hadde klart å beherske seg i barndommen, desto større var risikoen for at de i en alder av 32 år hadde problemer med helse, økonomi og kriminalitet – selv etter at forskerne hadde justert for intelligens og sosial bakgrunn.

– Det er viktig for barn å få en ballast med seg hjemmefra, da det har stor betydning for hvordan de trives, får det på skolen og klarer seg i livet, sier Münster.

– Det handler ikke om å stå øverst på medaljepallen, men hjelpe barna med å utvikle noen grunnleggende menneskelige kvaliteter som gir dem en sterk personlig karakter. På den måten får barn mot og styrke til å stå ved hvem de er, det de tror på og de verdier de gjerne vil stå for.

Norske pedagoger mer opptatt av selvregulering

Selvkontroll beskriver evnen til å motstå kortsiktige fristelser og impulser.

Norske pedagoger bruker helst begrepet selvregulering som refererer til mer eller mindre til det samme, men som ifølge Store Norske Leksikon også omfatter evnen til å utøve kontroll over tenkning og emosjoner.

Universitetslektor Cecilie Evertsen Stanghelle ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, forteller at selvregulering er noe vi gradvis utvikler gjennom hele barndommen og inn i voksenlivet.

– Jo yngre du er, jo mer avhengig er du av at en voksen står for reguleringen. Evnen til selvregulering utvikler seg relativt lite de to første leveårene, men allikevel dannes det et grunnlag der på bakgrunn av hvilken omsorg du får. I to-treårsalderen kan barnet begynne å regulere seg selv, men trenger fortsatt mye støtte.

LES OGSÅ: - Barn som ikke lærer seg å tape blir ikke gode lekekamerater

MÅ LÆRES: God selvregulering er ifølge universitetslektor Cecilie Evertsen Stanghelle noe barn i stor grad lærer av voksne. FOTO: Privat
MÅ LÆRES: God selvregulering er ifølge universitetslektor Cecilie Evertsen Stanghelle noe barn i stor grad lærer av voksne. FOTO: Privat Vis mer

Foreldre kan lære barn god selvregulering

Det første foreldre må gjøre for å lære barna sine god selvregulering, er ifølge Stanghelle å gi barnet omsorg.

– Det er en helt klar sammenheng mellom barn som har utviklet en trygg tilknytning til foreldrene og evnen til selvregulering. Å gi omsorg er på en måte å klargjøre hjernen slik at den modnes for selvregulering.

Deretter er det viktig at foreldre snakker med barnet om følelser, ikke bare når de blir glade eller lei seg men også når de er sinte.

– Det er viktig at vi ikke avviser dem når de er sinte, men at barna opplever at de får omsorg og hjelper dem med følelsene de sliter med å regulere.

– Hold deg rolig og si til barnet at du ser og skjønner at barnet er sint, for eksempel «jeg skjønner at du er sint fordi du har mest lyst på is før middag».

– Samtidig er det viktig å være tydelig på at dette ikke går, ved å si «jeg skjønner at du er sint, men nå er det middag først og så kan du få is etterpå». Du trenger selvsagt ikke gå med på det barnet ønsker, det viktige er at du ikke avfeier barnet ved å si «kutt ut» eller «slutt å være sint». Gjennom å avvise følelsene, hjelper du ikke barnet med å regulere dem.

Selvreguleringen vil ifølge Stanghelle også påvirkes av flere ytre faktorer, som kan være forskjellig fra alder til alder.

– En femåring kan for eksempel skjønne og håndtere at hun ikke alltid kan få den samme rollen når barna leker Kardemomme By. Men så kan det være at hun plutselig har sovet dårlig en natt og begynner å gråte fordi hun ikke får rollen hun vil ha.

– Mange voksne vil nok kjenne seg igjen i at selvregulering er noe av det første som presses når man er stresset. Som voksen skaffer du deg nok søvn selv, du vet at du må spise fordi det går ut over humøret ditt og du eliminerer venner som gir deg stress. Men dette klarer ikke små barn å gjøre selv og er derfor avhengige av at voksne hjelper dem.

Viktig at foreldre regulerer seg selv

For å lære barna selvregulering er det ifølge Stanghelle også veldig viktig at foreldre er gode rollemodeller og at vi regulerer oss selv.

– Om barnet ser at du selv roper til naboen når du er sur på ham eller slenger på røret når du er forbanna på partneren, kopierer de disse mestringsstrategiene som kanskje ikke er så heldige.

– Tenk at du skal handle på den måten som du forventer at ungene skal gjøre. Det å være godt selvregulert som voksen omhandler mye; alt fra å stå opp om morgenen selv om du er trøtt, til å gå på trening i stedet for å ligge på sofaen om det var målet ditt.

Rutiner og klare regler er også med på å fremme selvregulering hos barnet. Det betyr ifølge Stanghelle at voksne skaper forutsigbarhet hos barna fordi de er klare på hvordan ting skal være.

– Det finnes også en del kjekke leker som vi vet fremmer selvregulering, for eksempel aktiviteter som setter hukommelse, konsentrasjon og koordinasjon på prøve. Et klassisk eksempel på en slik lek er «kongen befaler», hvor barnet må være fokusert på hva den andre sier den skal gjøre og stoppe en impuls for å gjøre det kongen befaler.

La barn få gjøre sine egne erfaringer

Sofie Münster mener også at foreldre bør være veldig bevisste på hvordan de hjelper barna sine med vanskelige følelser som usikkerhet, press og frykt.

– Det er viktig å ikke automatisk forsøke å fjerne de vanskelige følelsene eller lindre dem, det vi kaller curlingoppdragelse. Det er også viktig at voksne tør begå feil og innrømme egne feil. I det hele tatt skal man huske å la barn gjøre sine egne erfaringer og vise dem tillit til at de kan klare livets vanlige utfordringer. I boken beskriver jeg det som å «være der for dem uten å gjøre det for dem».

– Det er også viktig å ikke ha for mye fokus på barnas resultater. Snakk med dem om prosessen og vis dem at det er viktigere enn prestasjonen.

Barn med god selvregulering blir bedre likt

Forskning viser ifølge Cecilie Evertsen Stanghelle at barn som får mulighet til å utvikle en god selvregulering har mindre nivå av frustrasjon, sinne og negative følelser.

– Disse barna har i større grad evne til å følge regler som blir satt av de voksne, de blir mer empatiske og hjelpsomme enn de som har lav grad av selvregulering. Disse barna blir også godt likt av jevnaldrende og voksne. Alt dette gjør noe med selvtilliten til barnet og opplevelsen av selvverd.

Stanghelle understreker at god selvregulering derimot ikke handler om å passe inn i de voksnes rekker og alltid ta imot alle beskjeder.

– Det finnes noe som heter å være over-regulert også. Det er viktig å få frem at det er helt normalt å være fire år gammel og ikke klare å sitte lenge ved bordet, eller bli sint fordi du ikke får Nugatti på brødskiva. Slike reaksjoner betyr ikke at du ikke har selvregulering.

– Barn som er overregulerte kan bli veldig veslevoksne og redde for å ikke følge alle regler. De kan også undertrykke følelser som er naturlige for dem, for eksempel at de forsøker å ikke gråte. Det er helt greit å være lei seg og sint, man må bare jobbe med hva man gjør når man er det.

LES OGSÅ: - Når barna har atferdsproblemer må foreldrene endre atferd

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: