BOK OM MATING AV BABYEN: I sin nye bok tar Mina Lystad og Kristin Grue for seg et av de mest omdiskuterte temaene innen babyomsorg, nemlig mating. FOTO: Einar Aslaksen
BOK OM MATING AV BABYEN: I sin nye bok tar Mina Lystad og Kristin Grue for seg et av de mest omdiskuterte temaene innen babyomsorg, nemlig mating. FOTO: Einar Aslaksen Vis mer

Amming

- Nybakte mødre bør være mindre strenge med seg selv

Kristin ble stressa av mammagruppene på Facebook, mens Mina brøt reglene og ga morsmelkerstatning før babyen var seks uker gammel. Nå har de skrevet babyboken de selv hadde ønsket å lese som nybakte mødre.

– Det er mange måter vi kan mate barna våre på og hver enkelt familie må finne ut hva som er den riktige løsningen for seg. Vårt mål er å gjøre normen litt mindre smal, det tror vi alle vinner på, sier forfatter Mina Lystad (36).

Sammen med skuespiller og komiker Kristin Grue (35) er hun i disse dager aktuell med boken «Pupp? Fortellinger og fakta om amming». Boken beskrives som en nyansert, lærerik og frisk introduksjon til ammingens verden.

De to forfatterne forteller at de har vært perifere bekjentskaper en stund, men at de knyttet et tettere vennskap da de for fire år siden traff hverandre under svangerskapspermisjonen med sine første barn.

– Vi var i ammegryta samtidig og opplevde begge at vi kava en del med å få det til. Noe vi etter hvert skjønte ikke er veldig uvanlig. Derfor har vi nå prøvd å skrive den boka vi gjerne skulle hatt i den perioden selv, smiler Mina.

– Selv brukte jeg lang tid på å få til ammingen og i etterkant har jeg forstått at jeg brøt en rekke «regler». Utfordringen min var at jeg hadde en baby som var så sulten at hun ble rasende når hun ikke fikk melk fort nok. De første ukene valgte jeg derfor å gi morsmelkerstatning i tillegg, noe jeg fikk blandede tilbakemeldinger på fra jordmødre. Sakte men sikkert gikk imidlertid ammingen bedre og etter cirka seks uker gikk jeg over til fullamming, forteller hun.

Ble stressa av mammagruppene på Facebook

Heller ikke hos Kristin gikk ammingen på skinner fra første sekund, noe som blant annet skyldtes at barnet hadde kolikk.

– I starten var det masse surr for at babyen skulle få godt tak slik at melkeproduksjonen ble satt i gang skikkelig. Det var også veldig overveldende å oppdage hvor ofte jeg måtte amme. Fordi babyen min hadde kolikk måtte ammingen dessuten skje i et rolig rom, noe som førte til at jeg var veldig lite sosial i denne perioden.

– På grunn av alt dette stilte jeg mange spørsmål i ulike mammagrupper på Facebook. I ettertid angrer jeg på at jeg spurte så mye der og at jeg ikke lyttet mer til magefølelsen min, da det skapte ekstra mye stress. Men det er skummelt å skulle stole på magefølelsen når det kommer til noe så alvorlig som å gi babyen din mat, sier hun.

Ønsker å bidra til mer åpenhet

I boken får vi høre flere historier fra mødre som deler sine erfaringer om alt fra hvordan det er å trives med å mate babyen sin med flaske, selv om man var forberedt på noe annet, til hvilke utfordringer man kan møte når man skal amme med silikon i brystene eller det å amme et barn med nedsatt funksjonsevne.

For forfatterne har det vært viktig å bidra til mer åpenhet rundt ulike måter å mate babyer på.

– Som kvinne i et ressurssterkt fredsland som Norge, hvor det optimale livet er innenfor rekkevidde for mange av oss hele tiden, kan malen vi tillater oss å være i bli veldig trang. Det er lett å føle at man er mislykka, for eksempel om man må gi flaske og ikke fullammer. Eller om man gir flaske og ikke vil amme i det hele tatt, sier Mina.

– Dette skaper et unødig stress i en veldig sårbar periode av livet. Selv om amming er noe vi driver med i en forholdsvis kort periode i livet som mamma, kan det å ikke få til ammingen være en faktor som kan påvirke psyken i såpass stor grad at det bør tas på alvor.

Ammepress kommer ofte innenfra

Mange norske mødre opplever et sterkt ammepress, noe som det beryktede «ammepolitiet» ofte får skylden for. Mina tror imidlertid presset ikke bare kommer fra helsepersonell, men også fra kvinnene selv.

Denne oppfatningen stemmer med en undersøkelse utført av Norsk kompetansesenter for amming i 2016. Her kom det frem at de fleste kvinner opplever et press fra seg selv eller omgivelsene hjemme og at bare 5 prosent oppgir at presset kommer fra helsepersonell.

– Jeg tror det opplevde ammepresset ofte handler vel så mye om måten ting blir sagt på, ikke hva som faktisk blir sagt. Helsevesenet vil deg jo vel, stort sett. Men mange nybakte mødre blir nok også kuppet av en biologisk prosess som det er vanskelig å se komme.

– Før jeg fødte mitt første barn hadde jeg et avslappet forhold til hvorvidt jeg skulle amme eller ikke, da det i min familie blir ansett som helt greit å gi flaske. Men da babyen kom ble det å amme plutselig så viktig for meg, jeg ble som besatt av ammehormoner. I ettertid er det rart å se tilbake på hvor vanvittig viktig amminga ble for meg i denne perioden, sier Mina.

Kristin har også erfart at mange kvinner endrer sitt syn på amming etter at de har fått barnet. Hun forteller om en bekjent som under graviditeten sa hun aldri ville kunne amme barnet sitt foran andre.

– Hun var veldig nervøs og blyg når det kom til kropp. Men da babyen kom tok morsinstinktet bare over og hun hadde ingen hemninger med å amme barnet sitt. Når man sitter der på en kafé med en illsint fire måneder gammel baby, er det viktigere å stoppe gråten enn å passe på at brystvorta ikke skal vises, sier hun med et smil.

Mye skam forbundet med amming

Mens mødre på sytti- og åttitallet fikk mye av kunnskapen om barnestell og amming fra sine egne mødre, er situasjonen ganske annerledes i dag. Ifølge forfatterne lener dagens mødre seg i større grad på råd fra helsemyndigheter og informasjon de finner på nettet.

Men selv om mødre i dag kanskje er mer opplyste når det gjelder babyers helse, tror de at dette også kan ha en bakside.

Rent fysiologisk vil stresshormoner hemme utdrivelsen av melk og det er ikke så rart at mødre blir stressa når det er så mye som skal sjekkes og være riktig. Det er lett å bli redd og usikker, sier Mina.

– Det er også mye skam i bildet, sier Kristin. – Noen skammer seg om de slutter for tidlig, mens andre over at de holder på for lenge. Hvor lenge man ammer kommer veldig an på hvilket sosialt miljø du kommer fra. Jeg synes mødre bør bli mer rause med seg selv og tillate seg selv å endre seg. Det er lov å ha en oppfatning før man får barn og en annen etter at barnet er født.

I arbeidet med boken forteller Mina hvor rørende det har vært å oppleve hvor gjerne kvinner ønsker å dele sine ammehistorier.

– Alle sier det samme; hvis denne historien kan hjelpe en annen som hadde det slik som meg, så vil jeg gjerne bidra. Samtidig er det viktig å få frem at det jo er veldig mange kvinner som ikke synes det er vanskelig å amme og vi har derfor ikke bare med historiene om hvor vanskelig det var. Amming kan jo være jo både fint og praktisk!