– Den første tiden var jeg i en slags sjokktilstand, sier Nicoline Holm. Den danske tobarnsmoren tenker tilbake til da hun for fem år siden fikk vite hva som truet livet til hennes nyfødte datter Emma.
Det hele startet en måneds tid etter at Emma ble født. Nicoline og ektemannen Jesper reagerer på at datteren deres blir stadig mer urolig.
Hun gråter mye og går fra å være en baby med et godt sovehjerte, til å få kolikklignende skrik. De tar bekymringen opp med helsesykepleieren, som ikke kan se noen åpenbar grunn til babyens ubehag.
Visste ikke om hun ville overleve
Den kommende uken får imidlertid Emma stadig flere symptomer. Hun sliter med forstoppelse og vil ammes hele tiden, men hun klarer ikke holde på maten og kaster opp alt med en gang. Nicoline er nå overbevist om at noe må være galt med datteren og ringer gråtende til helsesykepleieren for å få en ny kontroll.
Helsesykepleieren undersøker Emma og kan fortsatt ikke finne noe galt, men fordi hun har gått mye ned i vekt siden forrige kontroll blir det besluttet at hun skal legges inn på barneavdelingen ved deres lokale sykehus.
– Den neste dagen skal vise seg å bli den verste dagen i vårt liv, forteller Nicoline til KK.
– I løpet av ett døgn ble nemlig tilstanden hennes svært kritisk. Hun var helt stille og vi fikk ikke kontakt med henne. Legene tok blodprøver for å forsøke å finne ut hvorfor hun var så syk og da resultatene kom viste det seg at D-vitamin og kalsiumnivået hennes var utrolig høyt.
– Vi ble deretter forflyttet til Odense Universitetssykehus, hvor de startet en behandling for å redde livet hennes. På dette tidspunktet var ingen sikker på om hun ville overleve.
Mange ganger for stor dose
I løpet av de neste dagene klarer legene å stabilisere Emma, men de vet fortsatt ikke hvorfor hun har vært så syk. Etter 14 dager på sykehuset hvor hun blir undersøkt for alle mulige syndromer og medfødte sykdommer, ber overlegen til slutt om få se på flasken med D-vitamindråper som Nicoline og Jesper har gitt Emma.
På samme måte som her i Norge, anbefaler nemlig danske helsemyndigheter foreldre om å gi spedbarn som fullammes D-vitamintilskudd. Morsmelk inneholder lite D-vitamin, her i Norge anbefales det derfor at man gir barn i alderen 0-11 måneder 10 mikrogram D-vitamin per dag, fra barnet er cirka en uke gammel.
Legene analyserer innholdet i flasken og resultatet sjokkerer dem; dråpene Emma har fått har et 75 ganger for høyt innhold av D-vitaminer, enn det som er oppgitt på flasken.
Emma hadde på et par måneder fått en dose D-vitamin som tilsvarte 13,5 års forbruk!
– Da vi først fant ut hva det var som hadde gjort Emma syk, traff alle mulige følelser meg på en gang. Jeg brukte lang tid på å forstå hvordan man kan ha en fabrikk hvor man lager vitaminer uten å sjekke innholdet på flaskene. Hvordan man kan sende noe ut på markedet, uten å gjøre stikkprøver, sier Nicoline.

Forgiftet 80 spedbarn
Det skulle vise seg at Emma ikke var alene om å få den skadelige mengden D-vitaminer. Ifølge den danske rikskringkastingen Dr.dk, ble hele 80 spedbarn innlagt på sykehus i 2016 etter å ha blitt forgiftet med D-vitamindråpene.
Kosttilskuddet Inno Pharma var feilprodusert av selskapet Diafarm, som fikk en bot på 90.000 kroner og forbud mot å produsere D-vitaminer.
D-vitaminforgiftningen har endret mye, både for Emma og foreldrene. Emma er nå fem år gammel og har blitt operert hele 11 ganger i hodet og hjernen, sist gang i mars i år.
Hun har Hydrocephalus (vannhode), som ifølge Helsenorge er en tilstand med opphopning av hjernevæske i hjernens hulrom som fører til forhøyet trykk i hjernen. Hun har også forkalking i nyrene, for høyt venetrykk, kronisk forstoppelse, tannskader, svakere knokler og dårlig vekst.
Nicoline og Jesper kjempet lenge for å få en erstatning fra selskapet som feilproduserte vitaminene, blant annet fordi Nicoline har tapt arbeidsfortjeneste fordi hun har måttet være hjemme for å ta seg av sin syke datter. I 2019 valgte de imidlertid å droppe søksmålet.
– Når Emma har det som vanskeligst, vil jeg noen ganger kjøre til fabrikken og brenne den ned, i ren maktesløshet. Men det nytter jo ikke. Heldigvis har jeg gradvis lært å parkere sinnet mitt et sted hvor det bare vises når Emma for eksempel blir operert, sier hun.

Slik unngår du at barna får i seg for mye A-vitamin
Vil aldri bli helt frisk
Nicoline er fortsatt hjemmeværende for å ta seg av datteren, men håpet er at Emma på sikt kan få dra i barnehagen noen dager i uken.
Til høsten skal hun på et rehabiliteringssenter hvor de blant annet skal vurdere veien videre, med tanke på hva hun kan klare av skolegang.
– Hun blir veldig fort sliten av høye lyder og fysisk aktivitet. Væsken i hjernen og det høye venetrykket er spesielt vanskelig for henne. Vi drømmer derfor om å finne en skole med små klasser, men slike finnes det dessverre ikke så mange av, sier Nicoline.
– Vi har dyktige leger som kjemper for å hjelpe henne. I løpet av det siste halvannet året har vi prøvd forskjellige typer eksperimentelle medikamenter for å senke venetrykket. Heldigvis har det fått Emma til å føle seg bedre, men det er fortsatt en veldig lang vei å gå for å få en vanlig hverdag.

Skiller mellom akutte og kroniske forgiftninger
Vitaminer har generelt en lav giftighet, men alle vitaminer kan gi forgiftningssymptomer om dosene er høye nok. Ifølge seniorrådgiver Marte Skogen Evje hos Giftinformasjonen, skiller man mellom akutte og kroniske forgiftninger.
– For vitamin D, som er et fettløselig vitamin, er faren i hovedsak om doseringen er for høy over tid. Da kan resultatet i sjeldne tilfeller bli det vi kaller en kronisk forgiftning. Forgiftningssaken fra Danmark i 2016 er et tragisk eksempel på dette og skyldtes en produksjonsfeil som ga skyhøyt nivå av vitamin D. Kroniske forgiftninger med vitamin D er sjeldent og kan være vanskelig å oppdage. Symptomene kan være diffuse, som for eksempel tretthet, nedsatt matlyst og tørste.
– De telefonene vi får inn til Giftinformasjonen handler som regel om akutte forgiftninger, det vil si enkeltepisoder hvor foreldre vet eller har mistanke om at barnet har fått i seg for mye, forklarer hun.
Hvis man sammenligner disse to variantene, skal det ved akutte forgiftninger mye mer D-vitaminer til for at det skal bli en farlig mengde.
– Hvis man snakker om enkeltinntak, så dreier det seg om ganske store mengder. Vi vurderer hver situasjon individuelt. Vi skiller blant annet på om barnet er over eller under ett år. Ved store inntak kan man følge barnet med blodprøver av kalsium- og vitamin D-nivå. Har barnet symptomer, som at det for eksempel er urolig eller har mage- og tarmproblemer, anbefaler vi en legevurdering med det samme. Igjen er dette i sjeldne tilfeller.
– Vi regner på mengdene vitamin D barnet kan ha fått i seg og har veiledende grenser vi jobber ut fra for å vurdere faren for forgiftning. Barnets alder er som sagt en av faktorene vi har med i vurderingen vår.
Kan gi alvorlige symptomer
Overdosering med D-vitamin over tid kan ifølge Helsedirektoratet føre til hyperkalsemi, som er en tilstand hvor man får for høy konsentrasjon av kalsium i blodet. Dette har sammenheng med at D-vitamin bidrar til at kroppen øker oppsugingen av kalsium.
Hyperkalsemi, kan gi alvorlige symptomer i sentralnervesystemet, muskel-skjelettsystemet, mage-tarmsystemet, hjerte-kar og nyrer. Kronisk hyperkalsemi kan føre til nyrestein og i alvorlige tilfeller nyresvikt, kramper, koma og død.
Denne typen forgiftninger skjer heldigvis svært sjelden det er ikke mulig å få overdose av D-vitamin fra vanlige matvarer eller sollys.
I Norge er kosttilskudd regulert i en egen forskrift og Mattilsynet er faginstansen som fører tilsyn med at regelverket følges. De som produserer, importerer og selger kosttilskudd har ansvar for å følge dette regelverket.
– Et råd er å følge Helsedirektoratets generelle anbefalinger for kostråd. Tran eller vitamin D-dråper er vanlige kilder til vitamin D hos barn. Vær oppmerksom om produktet er dårlig merket, kjøpt i utlandet, bestilt på nett eller virker useriøst på noen måte, sier Evje.

Lise skulle lage en ny middagsrett - forgiftet familien!
