Oksytocin - velværehormonet

Foto: Shutterstock.com ©
Foto: Shutterstock.com © Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hos kvinner setter hormonet bl.a. i gang fødsel og utdrivelse av melk fra brystene. Hos menn kan det øke antallet sædceller, og hos både barn og voksne motvirker hormonet stress.
Oksytocin lages i hypofysen i hjernen. Hormonet utsondres blant annet ved berøring. Både den som berører og blir berørt skiller ut oksytoscin. En studie utført ved førskoler i Sverige, viser at barn som daglig fikk massasje, hadde det bedre med seg selv og hadde dessuten større tillit til voksne. Virkningene av massasje er langvarige. Oksytocinet som skilles ut ved berøringen senker blodtrykket og pulsfrekvens, fremmer fordøyelsen og øker smertetoleransen og immunforsvaret. Dette gjelder for både barn og voksne.

Oksytocin og den gravide

Omtrent 5 uker før fødselen synker progesteroninnholdet hos deg som er gravid. Samtidig skjer en økning av østrogen og oksytocin. Oksytocin påvirker faktisk din personlighet på slutten av et svangerskap, og forbereder deg til å bli mor. Om hormonet gis kunstig til en rotte, vil den vise økende interesse og omsorg for sitt avkom. Om man har gitt oksytocin til en rotte uten barn - ja, selv til en hannrotte - vil det begynne å bygge et bol.
Mennesket styres heldigvis av mye annet enn hormoner, men det er grunn til å tro at oksytocin spiller en viktig rolle når det gjelder vårt morsinnstinkt.

Oksytocin og fødekvinnen

Oksytocin regulerer fødselforløpet, riearbeidet og senere utdrivningen av melk fra brystene. Når østrogen er tilstede, virker oksytocin riestimulerende. Du får flere og flere kynnere, og etter hvert også rier. Fosteret trykker mot slutten av svangerskapet hodet ned mot livmorhalsen. Dette medfører også økt produksjon av oksytocin, og noen ganger er det dette som påvirker fødselens start.
Man kan faktisk selv gjøre et par ting for å øke produksjonen av oksytocin, for å få fødselen i gang.

På sykehus kan man sette i gang en fødsel ved å gi kunstig oksytocin i drypp. Det kan dessuten brukes for å stimulere rier, når en fødsel "går i stå". Og om livmora ikke trekker seg tilfredsstillende sammen etter fødselen, kan det få fortgang i dette også.

Oksytocin, barselkvinnen og den nyfødte:

 

Oksytocin-nivået i blodet ditt øker umiddelbart etter fødselen, i den tiden der instinktive hendelser som tilknytning og morskjærlighet skjer. Berøringen, hudkontakten og ammingen medfører at både mor og barn produserer økte mengder oksytocin. Når barnet suger på brystknoppen, øker oksytocinutskillelsen i morens blod, og dette stimulerer igjen livmorsammentrekninger og reduserer blødning hos mor. Alt i et perfekt samspill!
Oksytocinet påvirker også mors hjerne, slik at hun føler velvære og døsighet etter amming. Vi kan ut fra dette spekulere i om hormonet kan spille en viss rolle når vi opplever det berømte fenomenet "ammetåke"??

Oksytocin og ammekvinnen:

Oksytocin påvirker musklene i brystet rundt melkekjertlene. Rundt hver melkekjertel ligger en liten muskelkurve. Når barnet suger på brystet frigjøres hormonet fra hypofysen og gjør at muskelkurvene strammes. De små musklene rundt utførselsgangen som vanligvis stenger for lekkasje slapper av, og melken kan komme ut. Noen kjenner denne utdrivningsrefleksen som et stramt drag i brystene i det melken begynner å renne. eller som stikking eller prikking, kalt "farris". Hvor lang tid det tar før melken kommer, varierer fra kvinne til kvinne. Og det vil variere underveis i ammeperioden.
Ved visse typer ammeproblemer kan kunstig oksytocin som nesespray være til hjelp, og få melken til å renne lettere. Men før man tyr til slike midler kan man først prøve å stimulere det andre brystet mens barnet dier. Dette vil øke hormonutskillelsen.
Ammekvinnen har flere fordeler ved hormonet enn at det hjelper til med utdrivning av melken. En svensk professor, Uvnäs-Moberg, som har forsket mye på hormoner, slår fast at det virker beroligende, senker blodtrykket, minsker aggresjon og angst og styrker immunforsvaret. Ammende kvinner er faktisk mindre syke enn ikke-ammende. 


 

Skrevet av sykepleier Elisabeth Lofthus
Gjennomlest og godkjent av jordmor Marie Svedberg Dato: 11.10.04  

Kilder:
- Se hva jeg kan, Ylva ellneby, Cappelen 2004
- På vei, dr. Gro Nylander, 2002, Gyldendal fakta
- Det nye livet, Synne Holan (red), 2. opplag 2001, Fagbokforlaget
- Mamma for første gang". Gro Nylander. Gyldendal fakta 1999

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer