Ingen partner, men ønsker barn. Foto: Colourbox.com. Personen på bildet er ikke identisk med personen i historien.
Ingen partner, men ønsker barn. Foto: Colourbox.com. Personen på bildet er ikke identisk med personen i historien. Vis mer

– Ønsket om å få barn er altoppslukende

– Selvfølgelig skulle jeg gjerne truffet en flott og snill mann før jeg ble gravid, men jeg klarer ikke vente lenger, sier «Ønskemor».

Som33 åring bestemte hun seg for å starte assistert befruktning, selv om hun ennåikke hadde truffet den rette.

– Jeg tok meg selv i å tenke at jeg måtte treffeen kjæreste for å få barn med. Selvfølgelig ble det helt feil. Jeg ønsker megfremdeles en kjæreste, men ikke nødvendigvis en som på død og liv må bli pappai en fei, sier hun.

I dag, nesten tre år etter at hun startet, er hun glad forat hun begynte prosessen med assistert befruktning såpass tidlig. – Ietterpåklokskapens tid skulle jeg gjerne ha startet før, sier hun.

Måtte reise til Danmark

Siden enslige kvinner i Norge ikke kan få hjelp til kunstigbefruktning, begynte hun med å reise til danske Storkklinikk. Her ble huninseminert med sæd fra donor, men etter syv forsøk var hun fortsatt ikke gravid.Hun valgte da å ta en pause i prøvingen, og etter ett og et halvt år bestemtehun seg for å heller satse på prøverørsbefruktning (IVF).

Hun har nettopp avsluttet sitt tredje forsøk på IVF. Dessverre har hun fortsatt ikke lykkes og hun er nå littusikker på hvor veien går videre.

Sliter med å bli gravid: Prosessen har tatt tid for "Ønskemor". Foto: Colourbox.com. Personen på bildet er ikke identisk med personen i historien.
Sliter med å bli gravid: Prosessen har tatt tid for "Ønskemor". Foto: Colourbox.com. Personen på bildet er ikke identisk med personen i historien. Vis mer

– Jeg tror neste forsøk blir et fryseforsøk, det vil si atjeg setter egg som allerede er befruktet tilbake. Jeg har til sammen syv egg påfrys fra IVF-forsøkene og disse kan settes tilbake i naturlig syklus, forklarer hun. – Dersom jegender opp med å gjøre det, så kommer jeg til å vente i ca. et halvt år tenkerjeg. Denne tiden vil jeg bruke til å leve sunt og forberede meg til det somskal skje, legger hun til.

Velger åpen donor

Når man tar beslutningen om å bruke donor, må man også ta stilling til om man ønsker åpen eller anonym donor. «Ønskemor» synes atdette var en vanskelig beslutning som hun overveide nøye. Valget falt til sluttpå åpen donor.

Hva var det avgjørende for deg når du tok beslutningen om åbruke åpen donor?

– Den viktigste grunnen var at når jeg tenkte på å velgeanonym donor, valgte jeg samtidig bort en mulighet for barnet. Jeg så for meg atbarnet på et tidspunkt spør meg om dette og får vite at jeg har tatt et aktivtvalg der jeg forhindret barnet i å kunne ta kontakt med donor. Det blei heltfeil for meg, sier «Ønskemor».

Hun legger til at hun ikke kommer til å oppfordre barnet tilå ta kontakt, men heller advare barnet om at det kan hende at det blir enskuffelse. – Jeg kommer ikke til å prate om denne personen som noe annet enn endonor. Ikke far på noen som helst måte, legger hun til.

LES OGSÅ: Ubetinget kjærlighet - viktigere enn kjernefamilie

Menn tilbyr å hjelpe

For en stund tilbake deltok «Ønskemor» i et helseprogram påtv. Etter det har hun fått flere henvendelser fra menn som ønsker å hjelpehenne på den mer «naturlige» måten. Men hun har ikke tatt henvendelsene seriøst.

Har du noen gang bare vært fristet til å droppe alt dette styretog heller gjøre det på «gamle måten»?

– Ja helt klart. Jeg har vurdert å "lure" en kompis eller kjæreste. Men jeg føler ikke at det er riktig og jeg har ikke samvittighet til det. Hverken ovenfor barnet eller mannen.

– Jeg har hatt en bekjent som har sagt at han vil hjelpemeg, men han vil ikke at noen skal vite det og han vil ikke ha noen rolle. Hanønsker da at barnet skal tro at det er en anonym donor som er brukt. For min del blirdet å lyve for barnet, svarer hun.

På et tidspunkt opprettet hun en profil på et homofiltnettsted, i håp om å finne en homofil mann som kunne tenke seg å stille opp.

Hun fant en som var aktuell, både fordi han ønsket å bli far og fordi de tohadde en del felles verdier og tanker rundt det å være foreldre. Etter hvert trakkhan seg og i ettertid tenker hun at det nok var like greit.

LES OGSÅ:

To menn - begge ville være far til barnet mitt 

– En absurd situasjon, forteller hun

Sikrere med donor

– For min del ble disse private løsningene altfor usikre.Jeg har hele tiden vært opptatt av å ha åpen donor, slik at barnet har mulighettil å treffe donoren. De åpne donorene i Danmark, har forpliktet seg til etmøte etter at barnet fyller 18 år og da har man faktisk en signert juridiskbindende avtale om at donor er donor og jeg er mor. Donor kan ikke komme åkreve foreldrerett til barnet i ettertid, forklarer hun.

Selv om «Ønskemor» var i kontakt med flere homofile menn pånettstedet, opplevde hun at de færreste av dem var interessert i dette på hennes vilkår. 

 – Uansett så fant jeg ut at jeg føler risikoen er for stor.Jeg vet ikke om jeg kan stole på disse menneskene som jeg ikke vet hvem er.

– Og så er det dette med overførbare sykdommer, som jegfølte var problematisk. Jeg er ikke så opptatt av det genetiske, men donoreneer jo undersøkt veldig nøye, legger huntil. 

– Det eneste jeg har vært litt opptatt av, er at donor ikke skal være helt ulik meg. Han skal i alle fall ha blå øyne, siden jeg har det. 

LES OGSÅ: Han nekter meg å bli mamma igjen! 

Støtte fra familien

«Ønskemor» har hele tiden vært åpen med foreldrene sine omdenne prosessen. – Jeg pratet med foreldrene mine allerede et halvt års tid førjeg satte i gang med det første forsøket. De var positive til idéen, for de varlitt utålmodige etter å bli besteforeldre, sier hun og legger til at de nokhelst ønsket seg en svigersønn også.

– Nå etter at det har gått en del tid, så har nok foreldrenemine innsett at jeg har det veldig godt alene. De er glade for at jeg ikke tarsjansen med en mann jeg ikke er hundre prosent sikker på. De vet at jeg harhatt en del vanskelige forhold bak meg og er redd for at en mann skal såre megigjen. Så nå støtter de fullt ut valget om donor, sier hun.

LES OGSÅ: 17 år, alene og gravid: - Hvordan skal jeg klare dette?

Mange velger one-night stand

Det at single mødre må reise til Danmark for å få hjelp tilå bli gravid, synes hun er ekstremt urettferdig. – Jeg er helt uenig i tanken om at man må være to omsorgspersoner for å få hjelp til å få barn, sier hun. – Deter jo veldig mange barn som vokser opp med bare en forelder allikevel, og imange tilfeller har barnet det bedre slik.

– Jeg tenker at når dette ikke er tillatt i Norge, så førerdet til at veldig mange velger å ta en one night-stand eller finner en privat donor, fordi de ikke har rådtil å reise til Danmark og forsøke der, legger hun til.

«Ønskemor» har et godt nettverk rundt seg, med venner og familieboende i nærheten. – De er forberedt på å hjelpe meg med barna mine og dekommer til å bli svært viktige omsorgspersoner uansett. Barna mine kommer ikketil å mangle noe og aller minst kommer de til å mangle kjærlighet og et godthjem, sier hun.

«Ønskemor» mener at single burde få samme rett til medisinskhjelp som de i parforhold, hvilket innebærer støtte til tre forsøk.

– Men at vi ikke har mulighet til å benytte oss av detprivate, er enda mer uforståelig. Det at vi gjerne bruker våre egne penger tilå gjøre dette i Norge, vil jo aldri skade noen? I dag er vi nødt til å reiseover grensen til Danmark for å gjøre dette og det blir veldig mye dyrere ogvanskelig for oss.

LES OGSÅ: Gravid etter 12 år 

Økonomisk påkjenning

At ønsket om å få barn har vært en påkjenning både sosialtog økonomisk, legger hun ikke skjul på. Hun sier at det hele har blittaltoppslukende og at det er vanskelig å tenke på annet. Så langt har hun bruktover 220 000 kroner på prosessen, noe som har gått hardt utover økonomienhennes.

– Jeg har allikevel vært heldig fordi jeg har klart meggreit. Jeg har også fått veldig god trening i å takle motgang, og jeg klarerfaktisk å ikke grave meg ned i depresjon. Hele prosessen har gjort meg myesterkere enn det jeg var før jeg begynte. Jeg har lært masse om meg selv, hvorgrensene mine går for hva jeg klarer og ikke, og det har gjort meg sterkere,avslutter hun.

Følg «Ønskemor» videre på bloggen hennes

 

Dette er IVF / prøverørsbefruktning:

Prøverørsbefruktning, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF) er den vanligste formen for høyteknologisk fruktbarhetsbehandling. Det er en svært krevende behandling som kan gi store bivirkninger, spesielt for kvinnen. 

Leger foreslår normalt IVF først når ingen andre behandlinger har virket. IVF kan hjelpe ved fruktbarhetsproblemer av mange årsaker, inkludert eggløsningsproblem, tette eggledere, endometriose og noen sædcelleproblemer. Det er ikke nok forskning til sikkert å kunne si hvor mye IVF hjelper par med uforklarlige fruktbarhetsproblemer, men prøverørsbehandling blir noen ganger prøvd også her.

Ved IVF blander forskere mannens sædceller med kvinnens egg på laboratoriet. Sædceller får der anledning til å smelte sammen med eggene. Legene setter deretter befruktede egg, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor, slik at de kan vokse.

Engelske tall viser at omtrent ett av fem par som får IVF, får barn etter ett forsøk. 

Kilde: Helsebiblioteket.no

LES MER: Prøverørsbehandling

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: