BLE MAMMA SOM 37-ÅRING: Helene Rask Arnesen har alltid ønsket seg barn, men veien dit skulle vise seg å bli ganske annerledes enn hun hadde sett for seg. FOTO: Astrid Waller
BLE MAMMA SOM 37-ÅRING: Helene Rask Arnesen har alltid ønsket seg barn, men veien dit skulle vise seg å bli ganske annerledes enn hun hadde sett for seg. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Helene Rask Arnesen

- Ønsket om barn ble altoppslukende, alt annet var tåke

Helene Rask Arnesen hadde begynt å tenke at hun kunne leve et godt liv uten barn, men samboeren fikk henne på andre tanker.

Publisert

– Jeg hadde egentlig aldri slått fra meg tanken på å få barn, men etter hvert som tiden gikk begynte jeg å tenke at man jo kan leve et godt liv uten barn også, sier Helene Rask Arnesen (39).

Forfatteren, gründeren, gartneren og den tidligere glamourmodellen tar imot KKs utsendte i sitt hjem i Son like sør for Oslo. Den romslige familieboligen er preget av Helenes teft for interiør og design, men også av at hun for to år siden ble mamma for første gang.

Tette eggledere på grunn av blindtarmsoperasjon

Veien dit skulle riktignok vise seg å bli ganske annerledes enn det hun hadde sett for seg. Helene forteller at hun lenge var innstilt på at en graviditet «ville være hyggelig», men at hun ikke gjorde noe nevneverdig ut av at den lot vente på seg.

Samboer Geir Holløkken (53) fikk henne imidlertid på andre tanker. Selv om han har tre voksne barn fra tidligere forhold oppmuntret han henne til å kontakte en privat fertilitetsklinikk for å komme til bunns i hvorfor hun aldri hadde blitt gravid.

– Han mente at jeg om det var mulig måtte få oppleve å bli mor og at jeg kom til å bli verdens beste mamma. Sammen vokste ønsket hos oss begge om å få felles barn og jeg minnes hans raushet og varme omkring et så stort og viktig tema, sier hun.

MODERNE STORFAMILIE: Med Geirs voksne barn fra tidligere forhold består den moderne storfamilien av totalt fire barn, samt hunden Vesla. FOTO: Astrid Waller
MODERNE STORFAMILIE: Med Geirs voksne barn fra tidligere forhold består den moderne storfamilien av totalt fire barn, samt hunden Vesla. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Vi henvendte oss derfor til Fertilitetssenteret i Oslo som sendte oss videre til Ullevål sykehus for å få tatt en kontrastvæske-undersøkelse av livmoren min. Her fikk vi vite at begge egglederne var tette, noe som mest sannsynlig kom av arrdannelse etter at jeg hadde tatt blindtarmen som 13-åring. Dersom jeg ønsket å bli mor måtte jeg altså gjennom assistert befruktning.

– Den beskjeden endret alt og med ett ble det utrolig viktig for meg å bli mor. Det å få vite at jeg kanskje ikke kunne få oppleve å bli mamma, var en skikkelig tankevekker!

Hormonbehandlingen forverret migrenen

IVF (in vitro fertilisering) er en av flere behandlinger som faller under assistert befruktning. Som en forberedelse til denne behandlingsmetoden må Helene først gjennom en hormonstimulering for å modne eggene. Dette er en viktig del av IVF-behandlinger og gjøres i form av injeksjoner, oftest i kombinasjon med nesespray.

Hensikten med nesesprayen er å dempe kvinnens egenproduksjon av kjønnshormoner, som kan føre til spontan eggløsning før planlagt egguttak.

Hormonbehandlinger av denne typen kan påvirke både humøret og kroppen, og mange kvinner opplever dette som en periode med store fysiske og psykiske påkjenninger. Helene, som i mange år har slitt med migrene, reagerer på nesesprayen og det hele ender i et kraftig migreneanfall som sender henne rett på sykehus.

– Jeg husker nesten ikke noe av det hele, fordi jeg var så utrolig dårlig. Vi måtte derfor kutte den prosessen og prøve en annen type hormonstimuli for å se om det trigget bedre. Tidligere hadde jeg alltid hørt at migrenen kunne bli bedre av å få barn, men i mitt tilfelle var det motsatt, forteller hun.

Hadde «harde» egg

Som så mange kvinner før henne har fått erfare, er IVF ikke en garanti for å bli gravid. De to første rundene mislykkes fordi «skallet» rundt eggene er så hardt at sædcellene har problemer med å trenge igjennom egget. Helenes sjanse til å bli gravid avhenger derfor av den siste lovlige metoden for assistert befruktning her i Norge, ICSI.

For Helene var dette en vanskelig beskjed å få.

– Man går med kjempespenninger og venter på å få vite om man har blitt gravid. Det er en måned hvor man sover lite, er full av hormoner og tårer. Idet man da får vite at man ikke har lykkes, er fallhøyden så stor og det blir et tomrom innvendig.

– Den neste muligheten var donoregg, noe som jo ikke er lov i Norge. Der og da ønsket jeg ikke det, men dersom det hadde vært den eneste muligheten så hadde jeg kanskje gjort det allikevel, sier hun.

Vanlig årsak til at man ikke blir gravid

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at cirka hver femte fødende kvinne i 2018 var 35 år og eldre. Til tross for dette vil de fleste ifølge gynekolog Liv Bente Romundstad ved Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim, oppleve at fruktbarheten synker etter at de har passert 30 år.

– Det skjer ikke noe magisk akkurat den dagen man fyller 30 eller 35 år, men man skal være klar over at eggstokkreservene reduseres i 30-årene. Dette betyr at kvinner får færre egg og at kvaliteten på eggene blir gradvis dårligere etterhvert som man blir eldre, sier hun.

For å bli gravid på naturlig måte må det også være fri passasje i minst én av kvinnens to eggledere, slik at sædcellen kan nå frem til egget.

VALGTE ASSISTERT BEFRUKTNING: - Å få barn er noe av det største man kan oppleve, sier hun. FOTO: Astrid Waller
VALGTE ASSISTERT BEFRUKTNING: - Å få barn er noe av det største man kan oppleve, sier hun. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Romundstad anslår at problemer med denne passasjen er årsaken hos cirka 10-15 prosent av kvinnene som oppsøker klinikker for fertilitetsbehandling.

– Slike problemer kan oppstå etter klamydiainfeksjoner, endometriose og betennelser. Det kan også skje etter at man har hatt ulike typer kirurgi i magen, for eksempel ved tarmsykdommer, da dette kan føre til arrvev som går ut over egglederfunksjonen.

– Skade på egglederen er ikke så uvanlig ved blindtarmoperasjoner, men det er viktig å merke seg at dette kun skjer ved omfattende blindtarmoperasjoner. Det vil si i de tilfellene hvor blindtarmen er sprukket. De fleste kan derfor ha fått fjernet blindtarmen uten at det har noe å si for fruktbarheten.

Romundstad forklarer at man ved vanlig IVF tilsetter rundt 400.000 spermier som skal befrukte egget. Seleksjon av hvilken spermie som befrukter egget styres her i større grad på egen hånd.

Ved ICSI, eller mikroinjeksjon som det også kalles, velges det ut én sædcelle som føres inn egget ved hjelp av en tynn glasspipette under mikroskop. Vanligvis brukes ICSI når mannen produserer få sædceller eller hvis vanlig IVF har gitt dårlig befruktning.

Begrepet er kanskje ukjent for mange, men metoden er ifølge Romundstad minst like vanlig som IVF ved norske klinikker.

Ønsket om å bli mor ble altoppslukende

Påsken 2017 skulle bli en høytid Helene aldri vil glemme. Bare 16 dager etter det første ICSI-forsøket bekrefter en graviditetstest at hun er gravid for første gang.

Helene, som har fått føle på den emosjonelle berg- og dalbanen en IVF-behandling ofte er, sier hun har stor respekt for kvinner som klarer å stå i dette over mange år.

– Jeg er glad vi hadde mulighet for å gjøre det privat. Både med tanke på den tette og gode oppfølgingen vi opplevde, men også for å unngå å bli stående på ventelister. Ettersom alderen jobber imot oss med tanke på fertilitet var det viktig å komme i gang så raskt som mulig.

– Ønsket om å få bli mor ble så altoppslukende i denne perioden. Jeg jobbet jo ved siden av men hodet mitt var ikke helt med, det var litt tåke fordi jeg bare hadde fokus på neste forsøk. Det er så tungt å ønske seg noe som du skjønner at du kanskje ikke kan få oppleve. Det å få barn er jo noe av det største, fineste og mest slitsomme i hele verden.

LYKTES PÅ TREDJE FORSØK: Helene har stor respekt for kvinner som klarer å stå i IVF-prosessen over mange år. FOTO: Privat
LYKTES PÅ TREDJE FORSØK: Helene har stor respekt for kvinner som klarer å stå i IVF-prosessen over mange år. FOTO: Privat Vis mer

Reiste til utlandet for NIPT-test

Etter at den første lykkerusen har lagt seg kommer også smerten og tvilen; kan dette gå bra og vil det bli et friskt barn?

Helene og Geir beslutter seg for å reise til Danmark for å få utført en NIPT-test. NIPT (Non-invasive prenatal testing) er en blodprøve som gir svar på om fosteret har en kromosomfeil.

I Norge tilbys denne testen ifølge Helsenorge kun til kvinner som er eldre enn 38 år ved termin, som tidligere har hatt barn med utviklingsavvik og som har hatt en ultralydundersøkelse som har påvist avvik. Mange kvinner velger imidlertid å gjøre som Helene å ta testen i utlandet.

– Vi ville utelukke at jeg bar på et alvorlig sykt barn. Jeg var også veldig redd for å miste barnet og gjøre noe feil. Det skjer mye med deg når du skal bli mamma, du begynner å frykte ting du ikke har tenkt på før.

– Jeg tenkte blant annet veldig mye tilbake på det livet jeg hadde levd. Jeg hadde jo hatt to store silikonimplantater som jeg hadde tatt ut. Jeg var redd for at jeg i denne prosessen hadde ødelagt muligheten min for å amme, da legene ikke kunne gi meg garanti for at ikke melkekjertlene var kuttet over. Dette tenkte jeg mye på, så da jeg på sykehuset opplevde å ha melk til langt opp over ørene kom gledestårene, smiler hun.

ØNSKER SEG FLERE BARN: Til tross for at prosessen med prøverørsbehandling er både fysisk og psykisk krevende, ser paret ikke bort ifra at de vil gjør et nytt forsøk snart. FOTO: Gina Englund
ØNSKER SEG FLERE BARN: Til tross for at prosessen med prøverørsbehandling er både fysisk og psykisk krevende, ser paret ikke bort ifra at de vil gjør et nytt forsøk snart. FOTO: Gina Englund Vis mer

Vokste opp i storfamilie

I dag lever Helene et rolig familieliv sammen med Geir og sønnen Henrik som nylig fylte to år.

Familien bor på en gård som har tilhørt Geirs oldemor og deler av gården benyttes som showroom for hagemøblene Helene selger i forbindelse med sin gartner- og hagedesign-virksomhet Helenehagefrøken.no.

Helene forteller at hun på mange måter har kommet «hjem», da det er sånn hun trives aller best – med gummistøvlene på og med naturen rundt seg.

Hun vokste nemlig selv opp på en bondegård, i en storfamilie med åtte barn, før hun bare 18 år gammel prydet forsiden av Vi Menn og ble rikskjendis over natten som glamourmodell.

Kontrasten mellom det hektiske livet i rampelyset og den vanlige hverdagen som mamma, gartner og gründer med to egne bedrifter, kan for utenforstående synes enorm, men ifølge Helene har hun egentlig alltid hatt de samme grunnverdiene.

– Som barn var jeg veslevoksen og tok mye ansvar for mine fem småsøsken, så jeg har nok alltid vært veldig omsorgsfull. Etter en tid i bransjen fikk jeg øynene opp for hvor mannsdominert modellverdenen var og hvordan de behandlet de unge jentene. Dette provoserte meg og ble drivkraften min for å starte et eget modellbyrå, Rask Models.

– Samtidig visste jeg at det ikke var et blivende sted og at jeg måtte videre for å utvikle meg. Jeg søkte tilbake til røttene mine og er glad for tiden jeg studerte til å bli gartner med fokus på hagedesign og vakre utemiljøer. Hverdagen er i dag variert, spennende og givende, sier hun.

TILBAKE TIL RØTTENE: Den tidligere modellen har lagt det hektiske livet i rampelyset bak seg og bor i dag i landlige omgivelser like sør for Oslo. FOTO: Astrid Waller
TILBAKE TIL RØTTENE: Den tidligere modellen har lagt det hektiske livet i rampelyset bak seg og bor i dag i landlige omgivelser like sør for Oslo. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Ønsker seg flere barn

Selv om hun fortsatt står midt oppe i småbarnstilværelsen med alt det innebærer av travle dager og lite søvn, utelukker hun ikke at det snart vil bli aktuelt å gå gjennom prøverørsprosessen en gang til.

– Skal man få et barn til må det jo bli to tette med tanke på alderen vår. Vi er derfor åpne for å få et barn til, men tar ingenting som en selvfølge. Vi er ydmyke og innser at dette ikke er noe vi kan bestemme selv.

– Hele prosessen innebærer jo dessuten masse hormoner som roter til hele systemet og man føler seg grumpy og ustabil. Men selv om man blir som en hormonell bombe, er det bare så verdt det!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer