Tidlig pubertet

- Plutselig hadde jeg ett barn i trassalderen og ett i puberteten

Mettes datter var bare åtte år gammel da hun begynte å vise de første tegnene på at hun var kommet i puberteten.

TIDLIG PUBERTET: Ny forskning tyder på at norske barn kommer tidligere i puberteten enn de gjorde før, men henger samfunnet med på utviklingen? ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
TIDLIG PUBERTET: Ny forskning tyder på at norske barn kommer tidligere i puberteten enn de gjorde før, men henger samfunnet med på utviklingen? ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Humørsvingninger og hormonelle forandringer er nok noe de fleste av oss forbinder med de vanskelige tenårene, men ny forskning tyder på at norske barn kommer tidligere i puberteten enn før. Henger samfunnet vårt med på denne utviklingen?

Tobarnsmor «Mette», som av hensyn til datteren sin ønsker å være anonym, forteller om utenlandsferien hun aldri glemmer.

Hennes åtte år gamle datter endret seg nemlig brått i humør og væremåte.

– Vi merket at hun ble mye mer nærtagende og at hun ikke lenger tålte å bli tilsnakket. Det ble masse drama rundt alt og vi måtte bruke mye tid på trøst. I starten klødde jeg meg i hodet og lurte på om det hadde skjedd noe på skolen som gjorde at hun var så lei seg, forteller hun.

Utviklet seg raskt

Men da hun ikke lenge etterpå så de første fysiske forandringene, gikk det opp for henne at datterens humørsvingninger nok hadde en helt naturlig årsak.

– Hun hadde begynte å få litt bryster og ville ikke gå på stranda uten bikinitopp. Jeg forstod at hun allerede var kommet i puberteten, noe hverken hun eller jeg var helt klar for. Jeg syntes det var veldig tidlig, men jeg fikk jo selv mensen som tiåring så jeg skjønte at hun nok fulgte i mine fotspor.

– Den sommeren følte jeg at jeg mistet litt kontrollen over ungene mine, da de endret seg totalt begge to. Plutselig hadde jeg ett barn i trassalderen og ett i puberteten!

Mettes datter er nå ti år gammel og har fått både mensen, kviser og kroppshår. Hun har også tydelige kvinnelige former, noe som gjør at hun fort kan bli tatt for å være fem år eldre enn hun er.

Mette synes utviklingen har gått raskt, men at det til tross for noen tøffe perioder har gått veldig fint.

– Humøret hennes har blitt mer stabilt. Tidligere var hun veldig emosjonell på grunn av alle hormonene som raste rundt i kroppen hennes. Hun visste ikke selv hvorfor hun var lei seg, noe som var slitsomt og tøft. Hun var nok også litt i sjokk første gang hun fikk mensen, det var jo en stor omveltning for henne, sier hun.

Ba helsesykepleier snakke om puberteten

I dag er det vanlig å starte med pubertetsundervisning på skolene i femte trinn, men Mette mener de burde starte tidligere.

Dette tok hun også opp med helsesykepleieren på skolen da de kroppslige endringene begynte å bli synlige for datterens klassekamerater.

– Jeg spurte helsesykepleier om hun kanskje kunne snakke med barna i tredje klasse om kropp og utvikling, men da fikk jeg bare beskjed om at dette var et tema det ikke var behov å ta opp før i femte trinn. Det synes jeg er veldig seint, da puberteten bør være noe man snakker om kontinuerlig. Det er sikkert mange barn som starter tidligere, og jeg tror det er viktig å få det normalisert så tidlig som mulig, sier hun.

Når ett barn gjennomgår slike tydelige endringer, synes jeg alle bør få god faglig informasjon. Så kan man heller ta det en gang til på femte trinn, det hadde kostet skolen veldig lite.

Barna kan få spørre om alt

En medvirkende grunn til at datteren har taklet det å komme i puberteten før sine jevnaldrende så bra, er trolig at Mette har valgt å ha en svært åpen tone om alle endringene som skjer.

– Vi er en bonusfamilie med flere barn og for meg har det vært viktig å normalisere dette for alle, slik at de vet at de kan spørre om det er noe de lurer på. Det har dukket opp mange vanskelige spørsmål som jeg har måttet google for å finne svar på.

– For eksempel spørsmål om hvorfor vi har hår under armene og hvorfor hårene ikke er der fra starten av, eller hvorfor vi har noe som heter utflod. Vi går ofte turer sammen og da kommer spørsmålene på løpende bånd. Men det aller viktigste er nok at jeg er der for henne og lytter til hennes behov, sier hun.

Bra at barn tidlig får kunnskap om kropp

Skolehelsetjenesten følger nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet. I disse står det ikke spesifikt på hvilket trinn pubertetsundervisningen skal skje, men det mest vanlige er i femte eller sjette trinn.

Helle Paulik, helsesykepleier i bydel Sagene i Oslo, mener samtaler rundt kropp og pubertet bør starte lenge før.

– I retningslinjene for helsetjenesten er det en sterk anbefaling at helsesykepleier på to- og fireårskontroller gir foreldre veiledning, slik at de har nok kunnskap til å snakke med barna sine om kropp, seksualitet, trygghet og grenser. Det at barn får tidlig kunnskap om dette, bidrar til mindre sjenanse og at de kan si ifra hvis de opplever at andre overskrider deres grenser.

– Da sier det seg selv at pubertetsundervisningen bør komme senest i begynnelsen av puberteten og gjerne litt før. Det er viktig å forberede jentene på at de en dag får menstruasjon. Noen jenter får den før de begynner i femte klasse og om de ikke har foreldre som har gitt dem informasjon, kan det bli et ganske stort sjokk. Alt man snakker med barna om fra de er små, blir dessuten mer naturlig og ikke så flaut.

Naturlig å starte i tredjeklasse

I tredje klasse er det vanlig å ha undervisning i fysisk helse. Paulik benytter denne anledningen til å ta opp temaer som kropp, nakenhet og grenser. Hun synes det i disse timene også kan være naturlig å ha de første innledende samtalene om puberteten.

– Det handler om å normalisere dette med kropp. Med de yngste barna trenger man ikke gå i detaljer om menssyklusen, men fortelle at jenter i puberteten begynner å blø ut av skjeden og at noen får pupper tidligere enn andre. Så kan man forklare mer detaljert fysiologisk i pubertetsundervisningen.

– I pubertetsundervisningen har vi felles time for jenter og gutter, hvor helsesykepleier i grove trekk forklarer de fysiske og psykiske forandringene. Vi fremmer mangfold ved å snakke om kjønnsidentitet og bruker et kjønns- og legningsnøytralt språk. Vår oppgave er å formidle en positiv holdning til kropp og seksualitet. Vi snakker også litt om porno fordi det har blitt så lett tilgjengelig i dag.

Etter fellesundervisning får jenter og gutter undervisning hver for seg. Dette skyldes ifølge helsesykepleieren at de har ulike spørsmål.

– Jenter vil gjerne ha mer detaljer rundt mensen, bind og tamponger mens guttene har ofte mer spørsmål om sex.

– Min anbefaling til foreldre er å ha noen bøker om kropp, seksualitet og pubertet liggende hjemme. Si til barna at de kan lese hvis de vil og spørre om det er noe de lurer på. Ellers finnes det mange enkle forklaringer på nettet som man kan google seg frem til, sammen med barnet sitt.

Normalspenn fra åtte år

Ingvild S. Bruserud er PhD og sykepleier ved barne- og ungdomsklinikken i Bergen. Hun er en av forskerne som har jobbet med Vekststudien i Bergen 2 som ser på pubertetsutviklingen blant norske barn, basert på tall fra 2016.

Her har de kommet frem til at den gjennomsnittlige alderen for pubertetsstart hos jenter er 10,4 år, mens den hos gutter er 11,7 år.

– Starten på puberteten hos jenter regnes som fra det tidspunktet de får pupper, det vil si den første lille endringen fra ikke å ha noe til en liten forhøyning i brystet som av og til kan være øm. Normalspennet for pubertetsstart hos jenter er fra åtte til 13 år, mens den hos gutter er fra ni til 14,5 år, sier hun.

– Mensen er noe av det siste som skjer i puberteten hos jenter. Etter første mens fortsetter du å vokse litt i høyden, men det meste av høydeveksten er også unnagjort før dette, legger hun til.

Hvor lenge puberteten varer hos den enkelte, er i likhet med pubertetsstart veldig individuelt. Ifølge Bruserud er det derfor ikke så rart at elever i ungdomsskoleklasser ofte ser så veldig ulike ut.

– Hos noen kan den vare i 2,5 år, mens den hos andre varer i opptil fire år. Noen studier tyder på at puberteten varer litt lenger hvis den starter tidlig.

FORSKER PÅ PUBERTETEN: Normalspennet for pubertetsstart hos jenter er ifølge Ingvild S. Bruserud fra åtte til 13 år. FOTO: Jørgen Barth
FORSKER PÅ PUBERTETEN: Normalspennet for pubertetsstart hos jenter er ifølge Ingvild S. Bruserud fra åtte til 13 år. FOTO: Jørgen Barth Vis mer

Jenter kommer tidligere i puberteten enn før

Hvorvidt det er mer vanlig å komme tidlig i puberteten nå enn før, er det vanskelig å si noe sikkert om fordi vi her i Norge ikke har historiske tall på dette.

Tall fra land som Danmark og USA tyder riktignok på at det er tilfelle, og i Danmark er gjennomsnittsalder for pubertetsstart hos jenter litt under ti år.

– Flere studier viser at det er en trend at spesielt jenter kommer tidligere i puberteten enn før. Vi vet at tidspunktet er knyttet til genetikk, men at det også har en sammenheng med etnisitet. Jenter i Norden er for eksempel ut til å modnes litt senere enn jenter litt lenger sør i Europa, sier Buserud.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer