JULEBALL: Marianne Hagen Nordli (til venstre) og Eva Ilseng synes at presset ungdomsskoleelevene opplever før juleballet, er ekstremt. FOTO: Ida Bergersen
JULEBALL: Marianne Hagen Nordli (til venstre) og Eva Ilseng synes at presset ungdomsskoleelevene opplever før juleballet, er ekstremt. FOTO: Ida Bergersen
Juleball:

- Presset er blitt helt ekstremt

Foreldre fortviler over presset ungdomsskoleelevene utsettes for, spesielt i forbindelse med juleballet, der kjolene det er «innafor» å ha koster minimum 3500 kroner.

Det nærmer seg jul, og det er høysesong for det tradisjonelle juleballet på ungdomsskoler i hele landet. Men det som skal være en hyggelig kveld for alle elevene, kan fort bli tøft for svært mange elever.

Eva Ilseng har en datter, og Marianne Hagen Nordli har en sønn som går i 10. klasse på hver sin ungdomsskole i Hedmark.

– Tidligere har det vært kåringer, slik som årets konge, dronning, vinner av dansekonkurransen og så videre, men slik blir det ikke i år. Det er tiltak skolen har satt i gang, fordi presset har vært så ekstremt, sier Eva.

Man skulle kanskje tro at elevene kunne møte opp i det pentøyet de selv foretrekker, men slik er det altså ikke.

– 8. og 9. klassejentene skal ha korte kjoler, mens jentene i 10. klasse skal ha lange kjoler. Det var ei i åttendeklasse i fjor som kom med lang kjole, og hun ble uglesett, for det var forbeholdt tiendeklassinger, forteller Marianne.

Skolen prøvde å ta tak i dette i ettertid, og i forkant av årets juleball har de sendt ut et skriv om at alle skal få gå i den kjolen de selv ønsker, i tillegg til at de arrangerer byttedag, slik at man kan bytte kjole og dress med hverandre. Eva og Marianne tror allikevel ikke at det hjelper stort, det er jo elevene selv som finner på disse reglene.

– «Alle» jentene ønsker seg kjoler som koster minimum 3500 kroner, hvis ikke er det ikke bra nok. Det er ingen som går på en av kjedebutikkene og kjøper en kjole til 300 kroner. Datteren min ønsket seg også en av disse ekstremt dyre kjolene, men der måtte jeg sette ned foten. Hun fikk en «billig», men kjempefin kjole til 1300 kroner, og hun er fornøyd med den, sier Eva.

– Jeg har også en eldre datter, og da hun gikk på ungdomsskolen var det helt annerledes. Hun kjøpte en billig, småharry kjole, og var storfornøyd med det. I dag er ikke det aktuelt. Jeg er glad jeg har en gutt, han er fornøyd med å bruke konfirmasjonsdressen. Han er trygg på seg selv, og er ikke redd for å skille seg ut, sier Marianne.

KLARE FOR BALL: Sønnen til Marianne, Jonas, og datteren til Eva, Ive Marie, er klare for årets juleball – uten å ha brukt ekstreme summer på finstasen. Bildene brukes med tillatelse av Jonas og Ive Marie. Foto: Privat
KLARE FOR BALL: Sønnen til Marianne, Jonas, og datteren til Eva, Ive Marie, er klare for årets juleball – uten å ha brukt ekstreme summer på finstasen. Bildene brukes med tillatelse av Jonas og Ive Marie. Foto: Privat Vis mer

Sosiale medier fører til økt press

Man skulle kanskje tro at det ikke er nødvendig å bruke tusenvis av kroner på en kjole eller dress for kun én kveld – det er jo bare elevene ved skolen som skal seg deg uansett. Men sosiale medier er med på å øke dette presset.

– Skolene konkurrerer om å ha det beste juleballet. Alle legger ut bilder på Snapchat og Instagram, slik at andre skal kunne se hvor fine de er. Og da må man se bra nok ut for å få kommentarer og likes. Jeg har hørt jenter kommentere kjolene til hverandre: «Du kan ikke bruke den kjolen, den ser ikke bra ut, og sitter ikke pent på deg», forteller Eva.

– Det er ikke bare klærne som skal være perfekt, det er også sko, hår, sminke, negler, og så videre…det er full pakke, man skulle nesten tro at de skulle gifte seg, sier Marianne oppgitt.

LES OGSÅ: Seks gode råd til tenåringsforeldre

Har du ikke Calvin Klein-undertøy, er du ikke bra nok

Det er litt ekstra høye forventninger i forkant av juleballet, noe som skaper ekstra stort press. Men det finnes mange regler å forholde seg til i hverdagen også.

– Det er veldig tøft – kommer du ikke i Calvin Klein-undertøy er det ikke bra nok. Alt skal være dyre merker, fordi det er det «riktige». Presset har blitt helt ekstremt, forteller Eva.

– Det er ikke alle som har like god råd, og da blir skillet mellom rik og fattig enda større. Om sønnen min ønsker seg noe, så må han jobbe for det, og tjene de pengene selv. Jeg er oppdratt slik selv; skal du ha noe her i verden, må du jobbe for det. Ingenting kommer seilende av seg selv. Jeg sto med hodet i potetåkeren for å få råd til det jeg ønsket meg da jeg var ung, sier Marianne.

Mødrene forteller om tidligere episoder hvor enkelte ungdomsgjenger gikk inn i butikkene og stjal det de ønsket seg, fordi de ikke hadde råd til det selv. Det blir også stjålet fra garderobene på skolen. De forteller at mange foreldre fortviler over hvordan situasjonen har blitt.

– Jeg vet om en mor som har fylt opp et stort antall kredittkort, slik at datteren hennes skal bli godtatt i vennegjengen. Man vil jo ikke at barna sine skal lide fordi du selv ikke har råd. Det er ikke lett å være ung i dag, og det blir bare verre og verre, sier Eva.

– Skjønnhetspresset er også enormt. Vi trenger fyldigere modeller, og kjente fjes som er naturlige, uten falske vipper, hår og fillere her og der. Disse menneskene gjemmer seg bak et falskt utseende fordi de ikke har nok selvtillit til å gå ut og være den de egentlig er, sier Marianne.

Les også: Finn Bjelke: - Det er når barna blir tenåringer at jobben virkelig begynner!

Reglene oppstår allerede ved 10-årsalderen

Borgunn Ytterhus, sosiolog og professor i helsevitenskap ved NTNU, forklarer at barn lager interne samhandlingsregler om hva som er lov og ikke lov, allerede ved 10-årsalderen.

– Det er viktig å være god nok i noe, og det skal være noe andre synes er interessant. Det hjelper heller ikke å komme med «siste skrik» dersom du ikke har en sosial status i den jevnaldrende gruppa som tilsier at det er relevant.

Ytterhus mener at det samme skjer ved arrangementer som juleball; du skal være god nok, lik nok, og ha utstyr og atferd i tråd med din posisjon i gruppa.

– Jeg tenker at vi som er voksne må ta ansvar. Julebord for voksne har jo tatt helt av det også, vi har nesten ikke tid til annet i førjulstiden, fordi julebordet er så viktig. Mange voksne bruker mye penger på klær og tilbehør, men det er allikevel lett å skylde på at det er tenåringene som tar av.

Kunnskap og normer er noe som utvikles gjennom interaksjoner i miljøet du er en del av. Nå har vi også mange elektroniske møteplasser som spesielt unge bruker aktivt.

– Før var det større lokale forskjeller, men forskning viser at disse blir mindre på grunn av at tilgangen til informasjon er så mye større, takket være sosiale medier.

Tenåringer ser opp til de voksne, og vil ofte strebe etter det som fremstilles som vellykket. For mange handler det om å se bra ut, og å ha de «riktige» klærne – spesielt på arrangementer som juleball på ungdomsskolen, hvor man gjerne er i den mest sårbare alderen, og det er viktig å ikke skille seg ut i disfavør av de andre.

– Ingen vil innrømme at de ikke har råd til å kjøpe den kjolen eller den dressen «alle andre» har. Vi som er voksne får som fortjent – kanskje må vi skjerpe oss, og ikke skyve problemet ned på våre barn, ettersom det er vi som skaper rollemodellene i utgangspunktet, sier Ytterhus.

Les også: Foreldre må våge å være kjipe og sette grenser

Til forsiden