«Når kommer neste baby da? Dere må ikke vente for lenge, vet du». Mange har så vidt forlatt barselhotellet før spørsmålene fra foreldre, venner og kollegaer begynner å hagle inn. Det er liksom forventet at man skal ønske seg flere barn, en kjernefamilie med mor, far og minst to barn.

Selv opplevde jeg den første tiden som mamma som et sjokk med våkenetter og ustoppelig gråt (både fra babyen min og meg selv). Det siste jeg tenkte på var å få enda en baby, men det virket som det var det første alle andre tenkte på.

Statsminister Erna Solberg ber nordmenn lage flere barn, men det betyr ikke at en stor barneflokk er det riktige for alle.

Det er mange kvinner som opplever det presset, spesielt når første barn nærmer seg ett eller to år. Hvis de våger å gi uttrykk for at de ikke ønsker flere barn, får de gjerne høre lite gjennomtenkte kommentarer som «Stakkars ungen din som ikke får søsken» og «Du må tenke på alderdommen, vil du at ungen din skal være helt alene når du dør?»

Heldigvis er dette presset i ferd med å bli mindre, og ettbarnsfamilier er faktisk den familiestørrelsen som øker mest i mange land. Stadig flere par velger å få «bare» ett barn.