Ettbarnsforeldre:­

Presset om å få flere barn er i ferd med å forsvinne

Det blir stadig mer akseptert å «bare» ha ett barn.

MOR, FAR OG BARN: Stadig flere par velger å få bare ett barn, og det er den familiestørrelsen som øker mest i mange land. FOTO: NTB
MOR, FAR OG BARN: Stadig flere par velger å få bare ett barn, og det er den familiestørrelsen som øker mest i mange land. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

«Når kommer neste baby da? Dere må ikke vente for lenge, vet du». Mange har så vidt forlatt barselhotellet før spørsmålene fra foreldre, venner og kollegaer begynner å hagle inn. Det er liksom forventet at man skal ønske seg flere barn, en kjernefamilie med mor, far og minst to barn.

Selv opplevde jeg den første tiden som mamma som et sjokk med våkenetter og ustoppelig gråt (både fra babyen min og meg selv). Det siste jeg tenkte på var å få enda en baby, men det virket som det var det første alle andre tenkte på.

Statsminister Erna Solberg ber nordmenn lage flere barn, men det betyr ikke at en stor barneflokk er det riktige for alle.

Det er mange kvinner som opplever det presset, spesielt når første barn nærmer seg ett eller to år. Hvis de våger å gi uttrykk for at de ikke ønsker flere barn, får de gjerne høre lite gjennomtenkte kommentarer som «Stakkars ungen din som ikke får søsken» og «Du må tenke på alderdommen, vil du at ungen din skal være helt alene når du dør?»

Heldigvis er dette presset i ferd med å bli mindre, og ettbarnsfamilier er faktisk den familiestørrelsen som øker mest i mange land. Stadig flere par velger å få «bare» ett barn.

MER TID SAMMEN: Ettbarnsforeldre har ofte mer tid til å følge opp og være sammen med barnet de har, siden oppmerksomheten ikke må fordeles mellom flere. FOTO: NTB
MER TID SAMMEN: Ettbarnsforeldre har ofte mer tid til å følge opp og være sammen med barnet de har, siden oppmerksomheten ikke må fordeles mellom flere. FOTO: NTB Vis mer

Veldig vanlig å ha ett barn

En nylig gjennomført undersøkelse viser at de færreste opplever press eller ubehagelige kommentarer om at de velger å få kun ett barn, skriver Psychology today.

I USA er ettbarnsfamilier den raskest voksende familiestørrelsen, og i noen land har nesten halvparten av alle familier bare ett barn.

At det blir mer og mer vanlig å ha ett barn, kan være noe av årsaken til at presset om å få flere er i ferd med å minske.

- Det kan være mange årsaker til det. Kvinner er eldre når de får barn, så mange rekker bare å få ett barn. De utsetter det gjerne på grunn av karrieren, og det har blitt veldig vanlig.

Det sier jordmor Kjersti Pettersen, som er en av Bergens mest erfarne jordmødre til KK.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i 2019 født 54 500 barn i Norge, som er 600 færre enn i 2018. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,53 barn per kvinne. I 2009 var tallet 1,98.

I 2019 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 29,8 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 32 år da de fikk sitt første barn. Bare i løpet av de siste fem årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med nesten ett år.

Noen av grunnene til at stadig flere får ett barn er nok:

  1. At mange er eldre når de får første barn.
  2. Infertilitetsproblemer.
  3. At det er vanskelig å kombinere karriere og mange barn.
  4. Økonomi.
FÅR FÆRRE BARN: Trenden er at kvinner i Norge er eldre når de får barn, og at de får færre barn. FOTO: NTB
FÅR FÆRRE BARN: Trenden er at kvinner i Norge er eldre når de får barn, og at de får færre barn. FOTO: NTB Vis mer

Få ett barn med god samvittighet

Enebarn greier seg ofte minst like bra på skolen og de får like lett venner. Enebarn som savner søsken kompenserer som regel for dette ved å knytte seg nært til venner.

- Vi trenger at det fødes flere barn i Norge, men det er en helt annen sak. Foreldre trenger på ingen måte å la seg presse til å få flere barn enn de selv ønsker, og de kan med god samvittighet motstå et press fra familie eller venner om å få flere barn hvis de selv ikke ønsker det.

Det sier Stein Erik Ulvund, dr. philos. og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo til KK. Han har blant annet utgitt bokserien «Forså barnet ditt».

Myter om enebarn

Vi har vel alle hørt negative myter om enebarn, som at de er sære, bortskjemte og egoistiske, at de ikke lærer å dele og mangler sosiale antenner.

Barnepsykolog G. Stanley Hall konkluderte på slutten av 1800-tallet med at enebarn var så tilbakestående at det å være enebarn kunne betraktes som en «sykdom i seg selv». De ble sett på som bortskjemte fordi fikk all oppmerksomheten.

Slike myter har nok påvirket noen pars valg om å få flere barn, og jeg har hørt foreldre si at de valgte å få flere barn fordi de ikke ville at det første barnet skulle bli enebarn.

Den dypt inngrodde negativiteten rundt enebarn er derimot i ferd med å forsvinne. I dag sier både menn og kvinner at myter om enebarn ikke påvirker beslutningen deres om hvor mange barn de skal få.

- Har vi sluttet å tro på de gamle mytene om enebarn?

- Det korte svaret er ja. Gamle myter om at enebarn er egoistiske, bortskjemte og ensomme kan gravlegges. Enebarn er påfallende like de som har søsken i personlighet når de blir voksne, og det er umulig å gjette på hvem som har hatt søsken i oppveksten, sier Ulvund.

Han påpeker likevel at når enebarn blir voksne, kan det være en utfordring at de bekymrer seg for fremtiden med gamle foreldre, fordi de blir alene om å hjelpe foreldrene sine. Det kan også være en fordel å ha søsken hvis foreldrene flytter fra hverandre.

Selv om det i de aller fleste tilfeller er positivt å ha søsken, finnes det ingen fasit på hva som er best for verken foreldre eller barn. Alle bør få lov til å velge det som passer deres livssituasjon best, uten dårlig samvittighet eller press fra andre.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer