Termin: 30. august
Jeg hadde time til ultralyd 4. august, fordi jeg hadde lite fostervann, og det skulle sjekkes. Jeg var da i uke 37. Jeg viste også at gullgutten ikke hadde snudd seg, men stresset ikke med det. Jordmoren jeg gikk til mente at det fremdeles var god tid og han kunne enda snu seg. Men da vi kom inn til UL, ble hun som utførte den helt stresset. Hvis jeg ville prøve å snu han, måtte det gjøres NÅ! Så hun bestilte time for vending neste morgen.

Vi møtte opp med godt mot. Jeg hadde lest at de ikke pleide prøve på vending før etter uke 37, fordi da var det stor mulighet for at han ville snu seg tilbake. Men det viste seg at gogutten min hadde allerede festet seg med rompa godt nedi bekkenet. Så da ble vi sendt for å ta røntgen av bekkenet. Det var heldighvis stort nok for vanlig fødsel. Jeg ville helst slippe keisersnitt hvis jeg kunne. Min storebror er også setefødsel. Og mor som har prøvd begge deler, sier at det er like vondt om de kommer med hode eller rompa først! Jeg fikk også beskjed om å ringe til føden med en gang noe var i gang, siden det var setefødsel. Jeg fikk også vite at jeg ville få epidural uansett, fordi det var stor sjans for at de måtte ta hodet med tang.

21. august i femtida begynte noe som minnet om kynnere, men ikke helt likt. De var heller ikke vonde, så jeg tvilte på at det var rier. Jeg hadde avtalt med en venninne at hun skulle komme på besøk kl 19.00. Jeg vurderte å ringe å avlyse, men det var fremdeles ikke vondt. Riene (som det viste seg å være) kom med 5-10 min mellomrom. Jeg hadde enda ikke sagt noe til mannen. Ville ikke si noe før jeg var sikker.
Kl 21.00 begynte venninnen min å snakke om å gå, og det var jeg glad for. For nå begynte det å gjøre litt mer vondt. Etter hun hadde gått (kl 22.00), sa jeg det til mannen, og kl 23.00 var jeg klar til å dra til sykehuset. Der viste det seg at jeg hadde 5 cm åpning! Og jeg som var i tvil om at det var i gang! Så da bar det inn på fødestuen, og det ble bestilt epidural. Den ble satt kl 01.00. Da de skulle sette epiduralen, måtte jeg sitte med krum rygg, og helt stille! Det var ikke lett å sitte i ro mens noen jobbet i ryggen min under riene! Det virket med en gang! Og nesten litt for godt, fordi jeg mistet følelsen i høyre fot også. Riene begynte å avta litt, så det ble satt drypp også.
Men nåler og slanger her og der, og CTG tilkoblet mye av tiden var jeg lenket til sengen. Men det var helt greit. Jeg satt og spøkte og lo sammen med mannen og ventet på at noe skulle skje. Kl 03.00 hadde jeg 8 cm åpning. Da ville jordmor at jeg skulle gå på do, siden det nærmet seg. Det var ikke lett med stativ på slep, og en fot som var helt lam! Toalettet var i den andre enden av gangen, så det var nok litt av et syn der jeg kom hengende over skuldrene til mannen og jordmor, med epidural og drypp på slep etter meg!

Det eneste som ikke var bra med epiduralen, var at jeg mistet trykketrangen også. Ca kl 04.30 hadde jeg full åpning, og fikk beskjed om å begynne å trykke. Vannet gikk under første trykk! Jeg kjente når riene startet, men ikke når de sluttet. Så jeg hadde en som stod å kjente meg på magen under hver ri, som fortalt når jeg kunne slutte å trykke.

Jeg ble klippet litt for å få han ut fort nok, og hodet ble tatt med tang. Så selve utdrivningsfasen varte i ca 30 min. Og den var ikke særlig behagelig selv om jeg hadde epidural! Men det gikk fort, og var selvfølgelig verdt det!

Go gutten kom til verden kl 05.07, og var 2750 gr, 47 cm lang, og 37 cm rundt hodet.
En liten, men nydelig prins!