Å spille dataspill, eller å game, har etter hvert blitt en helt normal del av hverdagen til mange norske barn, unge – og foreldre.

Ifølge Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse i 2016 spiller hele 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter i alderen 9-16 år dataspill. Mer enn halvparten av foreldrene til barna i undersøkelsen spiller også selv, men barna oppgir allikevel at de mener foreldre viser for liten interesse for dataspillingen deres.

Dette er ifølge psykolog John Eric Llera ved BUP Haugesund og Haugaland A-Senter noe foreldre bør ta til etterretning.

– Er foreldre i «tidsklemma» er mitt råd å prioritere tid foran skjermen sammen med barna framfor å følge de på kamper, treninger og lignende. Barn og ungdom trenger oss voksne for å utforme regler og normer også i den virtuelle verden. Kanskje ekstra mye her, sier han.

– Fra den dagen et barn begynner å bruke spill- og nettverksplattformer trenger de hjelp av oss voksne til å regulere bruken. Du som voksen er pliktig til å ta ansvar.

LES OGSÅ: Tenåringers mobilbruk: - Mange foreldre er helt fortvilet

Lærer ikke barna god nettetikk og -moral

Llera jobber med unge spilleavhengige og holder blant annet foredrag for foreldre og andre i det han kaller god nett-hygiene.

Han mener dagens foreldre ikke har mye å være stolte av når det gjelder den sosiale arven vi viderefører til barna våre når det kommer til nettetikk og -moral.

– Det at mye i den virtuelle verden er upløyd mark og ser ut til å utvikles underveis, betyr ikke at vi som voksne kan la barna våre utforske dette alene. Da kan det nok lett bli slik som i «Fluenes Herre».

– Fra oss voksne har barna arvet idéen om at det er «andre regler» på nett og at det der ikke er den samme moral og etikk som i den virkelige verden. Slik trenger det ikke være. Hvis vi voksne er der fysisk når de er på nett, er det større sannsynlighet for at barnet oppfører seg annerledes. Jo tidligere man involverer seg med barna sine, og andres, jo større påvirkning får man, sier han.

Dataspilling bør sidestilles med andre hobbyer

Psykologspesialist Gaute Godager jobber i Frontteam Ungdom ved Oslo universitetssykehus og holder blant annet foredrag om dataspilling og avhengighet. Han tror enkelte foreldre gjør en tabbe i å ikke klassifisere dataspilling i samme kategori som andre hobbyer.

For å kunne regulere barnas atferd, mener han nemlig det er viktig å vise interesse for det barna liker å holde på med.

– Hvis du for eksempel har en datter som elsker å ri og du starter en samtale med å si at hest passer best som pølse og at du driter i alt som har med hest å gjøre, er det vanskelig å få til en god relasjon og regulering, sier han.

– Slik er det også med spilling; barn som gamer mye er entusiaster og er kanskje kjempegode i dette. Dersom du da sier at du ikke er interessert eller bryr deg om spilling, har du en lang vei å gå for å få barnet ditt til å spille mindre. Det går kanskje greit å bare si nei til en fireåring, men det er vanskeligere etter hvert som barnet blir eldre.

LES OGSÅ: - Foreldre føler seg presset til å la barna starte med fritidsaktiviteter

Kan ha et problematisk forhold til spilling uten å være avhengig

Han peker på at det også finnes forskjellige grader av det som kan kalles problematisk spilling og at ikke all spilling nødvendigvis dreier seg om spilleavhengighet.

– Vi har det som kalles en «problemspiller». Det kan dreie seg om at spillingen fører til en del problemer som krangling hjemme, at man ser vennene sine litt for lite eller er at man er trøtt på skolen fordi man har sittet oppe for lenge og spilt. Cirka 5-10 prosent av guttene kommer i denne kategorien og dette er stort sett noe som blir fikset av foreldrene gjennom at de setter strengere grenser for spillingen.

– Denne typen atferd kan man også se blant andre unge, for eksempel fotballspillere og jenter som elsker hest. Det handler ikke om hva du driver med, men at du bruker for mye tid på det og blir så ekstremt entusiastisk over hobbyen din at du krangler med foreldrene dine om det. Noe som er ganske normalt og ikke behøver å bety at det er fare på ferde. Det er nok også mange pappaer som kan være trøtte på jobben en dag fordi de har sittet oppe til langt på natt og sett på fotball. Man skal ikke sykeliggjøre denne oppførselen, da det er normalt og nesten alltid går bra – men man må som foreldre gå inn og sette klare grenser, sier han.

En annen grad av «gamere» er ifølge Godager de han kaller storspillere. Dette kan være barn som er skikkelig fan av å spille dataspill, men som ikke krangler med noen om det, får gjort leksene sine og som interesserer seg for andre aktiviteter i tillegg.

Godager tror enkelte foreldre er langt mer redde for gaming enn det de har grunn til å være.

– Det finnes også de som ikke lar barna sine spille dataspill overhodet. Det blir litt på samme måte som de som ikke lar barna sine få spise godteri eller drikke brus før de er femten år. Det er ikke noe galt i det, men du er litt annerledes om du velger denne foreldrestilen. Å følge opp dette innebærer kanskje også unødvendig mye bryderi, for noe som egentlig ikke utgjør noen forskjell på hvorvidt barnet ditt blir et bra menneske eller ikke, sier han.

Ikke antall timer som avgjør om man er avhengig

Mange foreldre bekymrer seg også over at barna deres bruker for mye tid på gaming.

I Barn og medier-undersøkelsen oppga 46 prosent av 9-16 åringene at de spiller «under en time og opp til to timer» på en gjennomsnittlig dag. 9 prosent oppga at de spiller mellom 2 og 4 timer, 4 prosent mellom 4 og 6 timer – og 4 prosent spiller mer enn 6 timer.

Men det å spille mye behøver ifølge psykolog John Eric Llera i seg selv ikke være et tegn på avhengighet. Spillingen blir først riktig problematisk når den påvirker andre deler av livet på en negativ måte. Allikevel mener han foreldre bør komme på banen og sette klare regler for når og hvor mye tid barnet skal bruke på gaming.

Det største problemet med for mye gaming er ifølge Llera at det kan gi barnet søvnvansker, både på kort og lang sikt.

– Her bør foreldre huske «8-regelen» som sier at en åtteåring kan være våken til klokken 20:00. Deretter kan barnet være våken et kvarter lengre for hvert år. En ti åring i seng til 20.30. Det å komme senere i seng, hindrer optimal modning og utvikling av hjernen og gjør en sårbar for andre psykologiske vansker og lidelser, sier han.

Typiske andre årsaker til at pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten i forbindelse med gaming er minsket interesse for samhandling med andre mennesker, tap av sosialt nettverk og minsket sosial kompetanse – vel og merke i den virkelige verdenen. Mens mange gamere er veldig opptatt av hvordan avataren deres ser ut i den virtuelle verdenen, er de i ifølge Llera ikke like opptatt av sitt fysiske utseende.

Mye gaming kan også føre til dårlig blodsirkulasjon, vekttap og dårlig hygiene, mer fravær eller dårligere karakterer på skolen.

LES OGSÅ: Hvor mobilavhengig er du, egentlig?

Også mange positive sider ved gaming

Men selv om gamingavhengighet er et problem som må tas på alvor, understreker Llera at det ikke bare er negative konsekvenser av å game. Selv er han en ivrig gamer, men er nøye på å følge sine egne regler rundt pauser og opphold.

– Nyere forskning har funnet at gamere som gamer der man må samarbeide med andre online gamere også er flinkere til å samarbeide i den virkelige verden. Gamere som spiller mer tradisjonelle «skytespill» har ofte også et utvidet korttidsminne og sprenger de gamle normene for hvor mye de kan ha aktivt i minne samtidig som de følger et objekt, sier han.

Han peker på at ungdom på åtti- og nittitallet tilbrakte atskillig flere timer foran tv-apparatene, noe som ikke nødvendigvis noe bedre for stimuli av hjernen.

– Det at foreldre til enhver tid vet hvor barnet er rent fysisk kan også være en positiv side ved gaming, samt at gamere generelt bruker mindre rusmidler – både legale og illegale.

– Et område det trengs mer forskning på er at gaming fører til mindre tradisjonell kriminalitet. Man ser blant annet at når store spill slippes, faller kriminalitet og vold markant rundt i verden fordi ungdommene sitter inne og gamer!

Mye skjermbruk et større problem

Psykolog Gaute Godager holder jevnlig foredrag for foreldre om disse temaene. Her har han observert at foreldre generelt sett har blitt mindre bekymret for dette med gaming, noe han mener er en sunn utvikling da undersøkelser viser at kun 1-2 prosent av de som gamer ikke klarer å regulere atferden sin.

Han mener imidlertid at mye skjermbruk er et langt mer utbredt problem i norske familier, og sier det er en kamparena for de fleste i hverdagen.

– Ungdommer og barn driver med en type «skjermvandring»; når de blir bedt om å slutte med pc-en, tar de frem mobilen eller nettbrettet, for så å gå videre til tv-en. Der opplever jeg at det er en del konflikter, men det er nesten nødvendig i dagens samfunn fordi barn må gjøre andre ting enn bare være på skjerm.

Godager mener dette må takles gjennom skreddersydde løsningen for den enkelte.

– Dersom du ser at barnet ditt har problemer med å regulere skjermbruken selv, må du lage mer detaljerte og strenge regler. Men hvis barnet ditt klarer dette fint, er det ikke nødvendig. Vi vil jo helst at barn skal få det til selv og det er derfor viktig at de får muligheten til å lære seg det også. Hvis vi følger dem opp alt for tett og ikke lar dem muligheten til å mislykkes, vil de ikke lære det.

LES OGSÅ: Derfor bør foreldre elske Pokémon Go