Privat melkedeling - en ny og ikke helt risikofri trend

En internasjonal trend er nå også kommet til Norge. Kvinner selger eller gir bort sin morsmelk via rubrikkmarkeder, nettforum eller Facebook. Men er det egentlig trygt? Helsepersonell mener det er grunn til å være skeptisk.

Ny trend - gammelt fenomen

- Å selge morsmelk privat er så absolutt en ny trend. Den har ikke kommet for fullt til Norge, men i USA og flere andre land er "melkedeling" blitt et hyppig omtalt begrep, sier Anne Grøvslien, leder ved Morsmelkbanken, Oslo Universitetssykehus. 

Selv om det er en ny trend, er det ikke et nytt fenomen. Hvis vi går mange år tilbake i tid, før morsmelkerstatningens inntog var "ammer" vanlig. Hvis en kvinne ikke kunne, eller ville amme barnet sitt, eller døde i barselfeber, kunne man ansette en "amme" som ammet barnet. Det var helst overklassen som hadde råd til dette, men det var ikke uvanlig at kvinner i andre samfunnsklasser også hjalp hverandre med å amme barn. 

Et sterkt ønske om å hjelpe 

Menneskelig morsmelk er den optimale mat for babyer. Morsmelken består av det babyen trenger til enhver tid og gir beskyttelse mot infeksjoner. Kvinner i dag har ofte god kunnskap om dette, og de aller fleste ønsker å amme barnet sitt.

- Jeg tror motivasjonen for de fleste kvinner som ønsker å dele melk er en kombinasjon av å ha mye melk og et ønske om å hjelpe andre, sier Grøvslien. 

LES OGSÅ: Slik blir du morsmelkgiver til melkebankene 

Egne Facebookgrupper for melkedeling

I oktober 2010, utløste nyheten om at en online helseguru hadde planer om å markedsføre en ny type morsmelkerstatning et stort raseri blant kanadiske mødre. Emma Kwasnica, anså kampen som svært viktig og lanserte et globalt Facebooknettverk for deling av morsmelk som motsvar. Responsen var overveldende - over 200 kvinner meldte seg frivillig til å starte opp og administrere lokale Facebooksider for melkedeling.

Organisasjonen fikk etterhvert navnet Human Milk 4 Human Babies, også kjent via forkortelsen HM4HB. Organisasjonen har i dag Facebooksider i 52 land, 130 Facebookgrupper og 20 000 medlemmer. I mars 2011 dukket også en norsk Facebookgruppe opp, men denne har hittil bare et femtitalls medlemmer.
- Gjennom våre Facebooksider får hundrevis av babyer morsmelk hver dag, skriver organisasjonen. 

Melkebankene advarer 

- Er det trygt å kjøpe morsmelk av privatpersoner, spør vi Grøvslien.
- Det er jo det store spørsmålet, svarer hun. - Man bør i det minste be om dokumentasjon på at giveren ikke har HIV og Hepatitter!

Det finnes 165 morsmelkbanker i Europa som administreres av helsepersonell ved sykehus. I Norge er det ikke mulig å kjøpe melk fra melkebankene. Melken går utelukkende til premature og syke barn. 

Den Europeiske melkebankforeningen uttrykker skepsis til privat deling av morsmelk: Uten screening av givere og deres melk, er det ikke mulig å vite hvilken risiko deling av morsmelk kan medføre. I de offentlige melkebankene blir donormelk testet for bakteriell forurensning, mødre blir testet for virale og bakterielle infeksjoner som kan overføres via melken, samt for medikamenter, alkohol, tobakk og andre stoffer som kan være til skade for babyen. I tillegg blir donormelken i melkebankene varmebehandlet ved hjelp av spesielt utstyr som samtidig ivaretar de biologiske fordelene ved morsmelk. Når man får, eller kjøper, morsmelk privat har man ingen garanti for at melken er uten smitte eller skadelige stoffer. (1)

HM4HB har fått kritikk fra helsemyndigheter i Kanada, Frankrike og USA. Helsemyndighetene i disse landene fraråder privat melkedeling på grunn av smitterisikoen.

Spør heller en du kjenner! 

- Finnes det andre og tryggere alternativer for å kjøpe morsmelk? 
- Melkebankene håndterer kun melk til syke, premature og nyfødte barn på sykehus, og formidler ikke morsmelk til friske barn. Eneste mulighet er å amme selv. Hvis du skal be noen andre om morsmelk er det tryggest å bruke donorer du kjenner, som for eksempel en søster eller en venninne. Det stiller selvsagt i en helt annen kategori enn privat salg og deling fra kvinner du ikke kjenner, mener Grøvslien.

Les også: Når ammingen ikke fungerer 

Vil ha 500-1000 kroner literen

Det finnes også kvinner som ønsker å selge morsmelk med fortjeneste. Et raskt søk ga noen treff i rubrikkmarkeder:

De fleste som har ammet vil vel neppe mene at 500,- kroner literen er en overpris. Å pumpe ut en liter morsmelk, i tillegg til å amme sitt eget barn, er mye jobb og vil for svært få medføre økonomisk gevinst. Men det finnes også eksempler på det motsatte.(Se nedenfor)

EMBA mener at deling av morsmelk bør være en humanitær og altruistisk handling, og at tilbudet av morsmelk alltid bør være uten kommersielle aspekter. Ethvert initiativ som innebærer noen form for betaling (annet enn refusjon for utgifter) eller handel med morsmelk bør anses uetisk og forbudte. (1) 

Kvinner som leverer morsmelk til den norske Melkebanken får 150,- per liter godkjent melk som er en godgjørelse som skal dekke strøm, transport og andre kostnader. - De får ikke betalt, men dekket utgifter, understreker Grøvslien.

 

Tjente 460.000 på morsmelk

Rekorden i omsetning av morsmelk, er hva Mammanett kjenner til, fra Danmark i 2008. Sisser Weinreich (53) har født syv barn, og har alltid vært velsignet med ualminnelig stor melkeproduksjon, ifølge danske BT. 

- Det er egentlig ganske sprøtt. Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt utrolige mengder morsmelk. Opp til 10 ganger mer enn hva barna mine har hatt behov for, sier syvbarnsmoren.

I 2008 leverte hun 4308 liter til prematuravdelinger i Danmark. Litersprisen lå i snitt på 176,- kroner per liter. Det ga Weinreich en pen "ekstrainntekt" på 460 000 skattefrie danske kroner.

Les også: Morsmelkerstatning 

Mener helsefordelene er større enn risikoen

Tilhengere for melkedeling mener den totale helsegevinsten ved at flere barn får tilgang på morsmelk er større enn risikoen den medfører. De mener også at risikoen er sterkt overdreven fra helsemyndighetene. 

Den sveitsiske forfatteren og kommentatoren James Akre, talsmann for melkedeling, poengterer at deling av morsmelk er på tross av den nyvunnede popularitet en svært gammel praksis uten kjent skadeomfang.
- Mødre som donerer melk ammer, eller har nylig ammet egne barn. Med få unntak er disse mødrene og barna blitt fulgt av helsepersonell med alt det innebærer i form av overvåking av helsestatus. Erfaring viser også at kvinner som deler morsmelk er svært åpne om sin livsstil og viser gjerne medisinske journaler til de som skal motta melken. Det finnes ingen bombesikker strategi for å utelukke all risiko. Men la oss huske at her, som ellers i offentlige helsespørsmål, er det aldri et spørsmål om absolutt vern, men det er et spørsmål om relativ risiko, og hvordan håndtere risiko og minimere potensiell skade, skriver han.

Akre påstår også at morsmelk og amming er seriøst undervurdert, og at de ernæringsmessige fordelene og antatt sikkerhet av morsmelkerstatning er sterkt overdrevet. Han mener HM4HB er et godt alternativ, så lenge det ikke eksisterer offentlige melkebanker drevet av helsemyndighetene som kan tilby det samme.(2)

Diskuter: Ville du gitt barnet ditt privat donormelk? 

Melkebanken: Vi trengere flere givere!

- Vi trenger flere givere av morsmelk som nettopp har født og har barn yngre enn to måneder, sier leder ved Morsmelkbanken, Oslo Universitetssykehus. - En stor andel av barn som fødes for tidlig får melk fra melkebankene rundt i landet, men Melkebanken sliter med å få nok donorer blant nybakte mødre.