MILJØGIFTER I MORSMELK: Studier viser at spedbarn kan ta opp store mengder giftstoff gjennom morsmelken. Foto: NTB Scanpix
MILJØGIFTER I MORSMELK: Studier viser at spedbarn kan ta opp store mengder giftstoff gjennom morsmelken. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Professor advarer mot et høyt inntak av laks

Mener et stort inntak av laks og annen fet fisk hos gravide og ammende kan føre til at småbarn får i seg for mye miljøgifter. 

Får norske småbarn i seg for mye miljøgifter? Ja, mener Bjørn J. Bolann, overlege og professor ved Universitetet i Bergen.

I en kronikk som nylig sto i Tidsskrift for Den norske legeforening, vises det til studier som konkluderer med at mengden giftstoff et spedbarn kan ta opp fra morsmelk, i forhold til kroppsvekten, kan være mange ganger høyere enn hva moren får gjennom maten hun spiser.

Miljøgifter er ifølge Mattilsynet kjemikalier som er giftige og lite nedbrytbare. Miljøgifter finnes i alle typer mat, men noen matvarer - som fisk og sjømat - er mer utsatte enn andre.

Kan gi alvorlige helseskader

I Norge setter myndighetene grenseverdier for miljøgifter når de angir sine kostholdsanbefalinger. Men ifølge Bolann har norske studier påvist helseskader hos spedbarn selv om mødrene har et lavere inntak enn anbefalt grense.

– Eksponering for miljøgifter i fosterlivet og i tidlig barnealder har vist seg å være assosiert med kognitive skader, inkludert ADHD og autisme, samt diabetes, overvekt og kreft, sier han.

Inntak av miljøgifter hos mor er relatert til negative helseeffekter hos barnet, som reduksjon i fødselsvekt, atferdsproblemer i barnealder, redusert språkutvikling og redusert motstand mot infeksjoner. Også ved inntak under gjeldende grenseverdier er det vist negativ effekt på fosterutvikling og redusert immunrespons hos barna.

Ifølge Folkehelseinstituttet har mengden miljøgifter i morsmelk falt betydelig de siste årene, men Bolann peker på at det fortsatt er miljøgifter i morsmelken.

Han sier advarselen ikke bare gjelder gravide og ammende, men også unge jenter. Dette fordi giften akkumuleres i kroppen frem til første fødsel.

– Dessverre overføres betydelige deler av morens akkumulerte lager av miljøgifter til barnet. Det fører fremdeles til at barn ofte har høyere nivå av miljøgifter enn moren, og høyere enn gjeldende grenseverdi, sier han.

LES OGSÅ: Sannheten om oppdrettslaksen - er den egentlig mindre sunn?

ADVARER MOT MILJØGIFTER: – Inntak av miljøgifter hos mor er relatert til negative helseeffekter hos barnet, sier Bjørn J. Bolann, overlege og professor ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat
ADVARER MOT MILJØGIFTER: – Inntak av miljøgifter hos mor er relatert til negative helseeffekter hos barnet, sier Bjørn J. Bolann, overlege og professor ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat Vis mer

Ikke bra med høyt inntak av laks

I kostholdsrådene fra myndighetene står det at gravide bør spise fisk til middag to-tre ganger i uken, i tillegg til fisk som pålegg. Samt at halvparten av fisken bør være fet fisk. Bolann mener at myndighetene i sterkere grad bør tilrå en begrensning i inntak av fet fisk, særlig for unge kvinner og barn.

– Sakens dilemma er at fisk inneholder viktige næringsstoffer, men inneholder også miljøgifter. Utfordringen er å få i seg disse næringsstoffene sammen med minst mulig miljøgifter. Da bør man i det minste begrense inntaket av de verste fiskesortene.

– Store, fete fisker er verst, i Norge for eksempel stor kveite. Det er fordi mange miljøgifter er fettløselige og akkumuleres i næringskjeden, særlig i fet fisk. Men like viktig er mengden man tar inn.

– Høyt inntak av laks er derfor ikke bra, mens en sardin på skiven kan være uskyldig, sier han.

– Men vil ikke fordelene ved å spise fisk overveie de negative konsekvensene?

– Nei. Skadevirkningene og «fordelene» er ikke sammenlignbare størrelser. Det er ikke slik at fisk inneholder en slags motgift mot alle miljøgifter. Derimot er det slik at fisken ville vært sunnere uten miljøgiftene. Små barn er svært sårbare for giftvirkning på utvikling av blant annet nervesystemet, slik at en skade kan være varig. Igjen er utfordringen å finne et sunt kosthold med lavest mulig innhold av giftstoffer.

LES OGSÅ: Gravid - dette bør du spise

Folkehelseinstituttet ikke enig

I Norge er Folkehelseinstituttet med på å fremskaffer grunnlaget for vurderinger og gjør risikovurderinger av miljøgifter i mat sammen med forskere fra andre forskningsinstitutter og universiteter. Dette gjøres gjennom forskning og blant annet ved deltakelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og i European Food Safety Authority (EFSA).

– Med dagens fiskekonsum i Norge mener vi at fordelene ved å spise fisk oppveier risikoen fra miljøgifter sier Helle K. Knutsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun viser til en nytte-risikovurdering av fiskekonsum som ble gjort av VKM i 2014. Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, var hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

Knutsen viser også til en vurdering fra VKM som konkluderer med at nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse.

– Når ammede barn sammenliknes med barn som ikke har blitt ammet, har en ikke funnet negative virkninger av at ammede barn får høyere eksponering for dioksiner og dl-PCB i en relativt kort periode. Morsmelk har dessuten flere gunstige virkninger for barnets utvikling, sier hun.

– VKM gjorde en nytte-risikovurdering av morsmelk for barns helse i Norge i 2013. Hovedkonklusjonen var at «nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger.»

LES OGSÅ: Er tunfisk på boks trygt for gravide?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: