AUTISME BARN: Per i dag finnes det ingen kur for autisme, men noen foreldre velger å teste kontroversielle behandlingsmetoder. FOTO: NTB Scanpix
AUTISME BARN: Per i dag finnes det ingen kur for autisme, men noen foreldre velger å teste kontroversielle behandlingsmetoder. FOTO: NTB Scanpix
Autisme barn:

Prøver å kurere barnas autisme med blekemiddel og terpentin: - Et uttrykk for desperasjon

Ifølge ekspertene finnes det per i dag ingen kur for autisme, men på nettet florerer det av livsfarlige behandlingsmetoder.

Å få et barn med autisme påvirker alt i en familie og for mange foreldre innebærer det en kamp for at barnet skal få den hjelpen det trenger. I en slik situasjon er det forståelig at foreldre tyr til google eller ulike forum for å finne behandlingsmuligheter eller treningsprogrammer som kan hjelpe barnet.

Men ifølge flere engelske og amerikanske nettaviser går enkelte foreldre så langt i sin søken etter en behandling at det til slutt blir farlig.

Mirror forteller om desperate foreldre som har gitt barna sine blekemiddel og terpentin i den tro at det skal kurere autisme.

Ulike livsfarlige kurer blir blant annet promotert i hemmelige Facebookgrupper. I USA ble en mor ifølge Washington Post arrestert for å ha gitt datteren en drikk blandet med saltsyre og en vannrensende løsning som inneholder klor.

Kvinnen hadde lest om miksturen i en Facebookgruppe, hvor den ble kalt «miracle mineral solution».

Ikke tillatt som næringsmiddel i Norge

Dette er en blanding som ifølge Matportalen.no også blir solgt som kosttilskudd over internett, ofte under navn som Multi Mikrobiell Sanering eller MMS-dråper. I Norge er det ifølge Mattilsynet ikke tillatt å selge MMS som et næringsmiddel, men det selges som et vannrensemiddel.

Tilhengere av produktet mener autisme skyldes parasitter i tarmene som kan drepes gjennom å drikke blekemiddel. MMS påstås også å hjelpe mot en rekke sykdommer som HIV, TB, malaria, hepatitt og kreft, men det finnes ingen vitenskapelige bevis på at dette stemmer.

WHO advarer mot å bruke produktet fordi det inneholder en meget sterk oppløsning av natriumkloritt. Produktet kan gi bivirkninger som kvalme, oppkast og diaré og kan være svært helseskadelig i høye doser.

Mattilsynet anbefaler at personer som har kjøpt slike produkter om å kasserer dem eller leverer dem tilbake til forhandleren.

Det finnes per i dag ingen kur for autisme

– Tjenester og preparater som selges eller tilbys til personer med autisme, bør alltid baseres på forskning som kan si noe om effekt og eventuelle bivirkninger. Dersom dette ikke er tilfellet, bør man utvise stor forsiktighet med å bruke dem, sier Kenneth Larsen, rådgiver ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst.

Ifølge Larsen eksisterer det per i dag ingen kur for autisme. Men han bekrefter at det finnes flere behandlingstiltak som kan bedre daglig fungering hos barn, unge og voksne med autisme.

– Behandlingstiltakene er ofte omfattende, og krever koordinert og langvarige innsats. Hovedprinsippet for disse er alltid tilrettelegging av miljøet og god opplæring, som tar utgangspunkt i personen med autisme sine ønsker og styrker.

– Det stemmer at noen som har hatt autisme i barndom og/eller ungdomstid, ikke lengre fyller kriteriene for en autismediagnose når de er voksne. Men man har til nå ikke funnet et tydelig svar på hvem i autismegruppen dette gjelder. Det omfatter antagelig en liten andel, cirka fem prosent, sier han.

LES OGSÅ: - Vi har valgt å være åpne om diagnosen

For lite forskning på om kostholdsendringer kan hjelpe

I de senere år har det vært skrevet mye om at man kan spise seg frisk fra autisme. Dagbladet fortalte i 2012 om en fire år gammel gutt som fikk en bedring i autismesymptomene etter at foreldrene ga ham et kosthold uten gluten og melk.

Men hvorvidt kostholdsendringer kan bedre autisme eller ikke, er et kontroversielt tema hvor ekspertene ikke er enige.

– Det er gjort lite forskning på dette med kosthold og autisme, det meste er gjort på gluten og laktosefri diett. I de få studiene som er gjort kan man ikke konkludere med at det har hatt noen betydelig effekt. Noen studier viser effekt, andre ikke og det er dessverre til nå ikke gjort tilstrekkelig forskning til at vi kan konkludere. Det har dog vist seg at noen av barna som går på denne type dietter, kan utvikle kalsiummangel, sier Larsen.

– Forskning på andre vitaminer, kosttilskudd og så videre, er per dags dato for mangelfull og begrenset til at vi kan si noe om effekt, eller eventuelle bieffekter. Det finnes riktignok en del enkelthistorier om barn som opplever bedring etter at man har begynt på diett og/eller med kosttilskudd. Årsakssammenhengen knyttet til enkelt historier er det selvsagt umulig å vite noe sikkert om.

Råder foreldre til å tenke seg godt om

Forutsigbarhet er ett tiltak som ifølge Anette Drangsholt, leder av Autismeforeningen i Norge, kan hjelpe barn med autisme. Trening på ferdigheter og situasjoner kan også være nyttig.

– Det finnes ikke ett enkelt svar på behandlingsmetoder. For enkelte har diett en viss virkning i den forstand at det har eliminert magevondt, men har sånn sett ikke noe med nåtidens kunnskap om autisme.

– På lik linje med andre mennesker så trenger personer med autisme forståelse, kjærlighet og anerkjennelse. Til tross for fortvilelsen over en satt diagnose, bør det absolutt stilles spørsmål ved tiltak og behandling som skaper utrygghet og i verste fall lidelse. Det tar Autismeforeningen i Norge sterk avstand for. Vi råder også foreldre til å tenke seg godt om før de begir seg ut på kostbare udokumenterte behandlingsmetoder. Til tross for manglende tilbud i kommunen bør de rådføre seg med kommunale og spesialisthelsetjenester, sier hun.

Kjenner ikke desperasjonen som ligger bak

Drangsholt mener imidlertid at man ikke uten videre skal fordømme foreldre som går til slike lengder for å hjelpe barnet sitt, da vi ikke kjenner desperasjonen som ligger bak.

– Mer konstruktivt kan en forsøke å forstå hvordan normalt fornuftige mennesker kan finne på noe slikt. Hvilke forutsetninger, på forskjellige nivåer, kan tenkes å ligge til grunn? Et forsøk på å nærme seg slike handlinger på denne måten vil kanskje avdekke manglende oppfølging og støtte i de enkelte tilfellene, sier hun.

– På et personlig nivå kan det hende at slike handlinger er et uttrykk for en desperasjon, fortvilelse og maktesløshet som de færreste har erfaring med. Slikt sett kan slike uforståelige handlinger omtales som mestringsstrategier i mangel på at hjelpeapparatet tilbyr opplæring og oppfølging etter satt diagnosen.

Autismeforeningen kjenner til at også enkelte norske foreldre søker kurativ behandling for autisme, men ikke av denne typen.

– Det er jo veldig normalt, endog riktig, at en ønsker at ens barn skal bli fri for hva det nå enn er som står i veien for deres livsutfoldelse, mestring og utvikling. Alle kurative behandlinger er kontroversielle i et vitenskapelig perspektiv. Det er enighet i etablerte, vitenskapelige miljøer og blant de aller fleste foreldre om at autisme per dags dato ikke kan kureres - nettopp fordi en ikke vet hva som er årsakene.

– Siden vi ikke kjenner årsakene og heller ikke har noen kur er det kanskje mer redelig, både vitenskapelig og moralsk, å fokusere på tiltak som kan bedre livskvaliteten til den enkelte her og nå og i vedkommende nærmeste fremtid.

LES OGSÅ: Anette må passe på sønnen til enhver tid

Til forsiden