Foto: Shutterstock ©
Foto: Shutterstock ©

Prøverør: Mange forsøk har sin pris

Du ligger der i spenning. Du har et brennende ønske. Et ønske om at det befruktede egget som nettopp er ført inn i deg av legepersonell, skal feste seg og utvikle seg videre til det barnet du har ønsket deg så lenge. Det er mye som står på spill, om dette forsøket ikke skulle lykkes. 

Kan bli kostbart

Tanken på sorgen og skuffelsen, hvor mange flere forsøk du og din partner kan klare og ikke minst det økonomiske tapet, svirrer rundt i hodet. Dette er virkeligheten for mange ufrivillig barnløse under behandling. Et forsøk er mer enn bare et forsøk.

For mange ufrivillige barnløse kan en prøverørsbehandling bety en stor økonomisk utgift. Ønsker man å gjennomføre behandlingen på et offentlig sykehus, kan man få tre forsøk dekket av staten. Jeg har inntrykk av at mange velger å henvende seg til private klinikker. Dette med tanke på kortere ventetid, tettere oppfølging og færre leger og sykepleiere å forholde seg til. Under behandling kan man bli engstelig og sårbar og da er det viktig å føle seg ivaretatt og trygg. Men det kan koste mye penger! For mange par vil det å ta opp et lån være eneste utvei til det de anser som den optimale hjelp og behandling. Uansett om man velger privat eller offentlig behandling, kan det bli kostbart. Er man på tredje forsøk ved et offentlig sykehus, vet man at store utgifter venter, om man vil fortsette med flere forsøk ved en privat klinikk. Det å sette økonomi opp imot ønske om å bli foreldre, er for de fleste ufrivillig barnløse et uventet dilemma.

LES OGSÅ: Historier om ufrivillig barnløshet

Økonomiske dilemmaer for parforholdet

Hvordan kan man måle ønsket om å bli foreldre opp imot kroner og øre? Det kan være en utfordring for et par å vurdere hvor mye penger de er villig til å bruke på behandling, spesielt i forhold til usikkerheten om forsøket i det hele tatt vil lykkes. Hva om man blir sittende med stor gjeld og fremdeles er ufrivillig barnløs? Hva om den ene part vil bruke mye penger og ikke den andre? Dilemmaene kan bli mange.

FAMILIETERAPEUT: Tone Bråten er veileder og terapeut for ufrivillig barnløse.
FAMILIETERAPEUT: Tone Bråten er veileder og terapeut for ufrivillig barnløse. Vis mer

 

Uventet investering kan styrke fellesskapet

At dette er en uventet situasjon for paret å befinne seg i, vil være noe de har felles. Ingen av partene har noen bedre forutsetning enn den andre for å vite om den økonomiske investeringen vil være lønnsom eller ei. Det man vet, er at ønsket om å bli foreldre er stort og det å bruke penger på å prøve å få ønsket oppfylt, vil understreke dette ønsket og håpet som paret har sammen. Dette kan derfor bli en styrke hos paret. Investeringen kan sees på som et symbol på viljen, håpet og ønsket til å satse på behandling som kan gi dem ønskebarnet.

For mange kan en prøverørsbehandling føles ut som en siste sjanse til å bli foreldre til biologiske barn.  Behandlingen er siste utvei, det siste halmstrået. For noen kan det å ta kontakt med behandlingsapparatet føles som nederlag, men samtidig som en nødvendighet. Det kan være skremmende å tenke på konsekvensen av om det ikke skulle gå. Hvilke muligheter har man da?

Mange måter å bli foreldre på

Jeg opplever at ufrivillig barnløse i møte med prøverørsbehandling kan ha vanskelig for å forholde seg til andre alternativer enn den behandlingen de står ovenfor. De kan være lite villig til å se andre løsninger på foreldreskapet enn foreldre til biologiske barn.

I parterapi kan jeg å si til paret, at det i dag nærmest er umulig å ikke bli foreldre. Det er det å bli foreldre til biologiske barn, som kan være en utfordring. At vi i dag har valgmuligheter i forhold til å bli foreldre anser jeg som rikdom. Vi har mulighet til å få behandling for barnløshet, vi kan få sæddonnor, eggdonor, adoptivbarn og fosterbarn. Selv om eggdonasjon fremdeles ikke er tillatt i Norge, er det mange som reiser til utlandet og får innsetting gjennomført.  Valgmulighetene er mange, men det kan se ut til at ønsket om det felles biologiske kjærlighetsbarnet er viktig. Barnet som har likheter fra begge. Som terapeut opplever jeg at klienter anser dette som viktig og at rikdommen av alle valgmuligheter blir satt til side til man eventuelt får konstatert at biologiske barn ikke lenger er en mulighet.

LES OGSÅ: Én av fem menn har problemer med sædkvaliteten

Når skal man stoppe forsøkene?

Jeg hørte nettopp om et par som har blitt gravide etter forsøk nummer 13. Tenk deg den lykke de måtte føle når de endelig fikk det til! Under et prøverørsforsøk vil det være et spørsmål man må stille seg selv. Hvor mange forsøk til er man villig til å gå igjennom? Hvem sitt ansvar er det å si stopp? Er det hjelpeapparatet, en selv eller partneren som skal sette ned foten?

Jeg tenker det avgjørende i forhold til å stoppe opp prøverørsforsøkene, er ens egen fysiske og psykiske helse. For mange kan en prøverørsbehandling være en stor påkjenning på kropp og sjel. På en annen side kan prøverørsbehandlinger ha liten innvirkning på kvinnens psykiske og fysiske helse og man kan da tydeligvis gå igjennom 13 forsøk. For en kvinne under behandling kan det å høre om andres vellykkede forsøk gi håp og motivasjon til å fortsette med flere forsøk. Om det ikke er hjelpeapparatet sitt ansvar å si stopp, mener jeg det er hjelpeapparatet sin oppgave å realitetsorientere paret og den enkelte kvinne. Være klare på hvilke utsikter paret har med bakgrunn i deres erfaring.  Utfordringen er at ingen helt sikkert vet, for kanskje vil det gå ved neste forsøk…

Parforholdet bør også være en indikator på når en bør si stopp i forhold til flere forsøk. Er det slik at kun den ene part vil fortsette med forsøk, kan dette føre til store utfordringer i parforholdet. Man bør ha en fortløpende dialog i forhold til hva man som par tåler av belastning. Mislykkede forsøk vil kreve gjensidig støtte, forståelse og rom for sorg. Hverdagen kan etter hvert kun handle om prøverørsforsøk og hva det innebærer, og derfor bli belastende for parforholdet.

På den annen side kan paret og den enkeltes åpenhet for flere prøverørsforsøk være mer realistisk enn å tro at man skal bli gravide ved bare et eller to forsøk. Er man innstilt på flere forsøk kan man gi seg selv og hverandre større rom for å opprettholde håp og motivasjon på veien mot ønskebarnet.

Det mislykkede forsøket

Så sitter du der på toalettskålen. Graviditetstesten er negativ og du kan se tegn til menstruasjonen komme. Tårene triller sakte nedover kinnet ditt. Forventningene, håpet og ønsket er gått i grus. Du vet du må fortelle de nærmeste. Hva nå? Hvor mange flere forsøk? Hvor mye mer skal du investere? Du retter deg opp i ryggen. Kaster graviditetstesten i søpla og tenker; jeg gir ikke opp, koste hva det koste vil!



Skrevet av: Tone Bråten, veileder og terapeut for ufrivillig barnløse, med lang erfaring med å jobbe i familier med ulike typer utfordringer. Har selv opplevd ufrivillig barnløshet. Les mer

Til forsiden