<strong>BESTEVENN MED EGNE BARN:</strong> – I stedet for at ungdommene skal ha respekt for oss, er vi opptatt av at de skal like oss og synes vi er kule. Det skal være god stemning, sier psykolog Line Marie Warholm. FOTO: Astrid Waller
BESTEVENN MED EGNE BARN: – I stedet for at ungdommene skal ha respekt for oss, er vi opptatt av at de skal like oss og synes vi er kule. Det skal være god stemning, sier psykolog Line Marie Warholm. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Foreldre til tenåringer

Psykolog: - Dagens foreldre har for nært vennskap med barna

Mens det tidligere var skam å henge med foreldrene sine, synes dagens ungdom det er koselig.

Publisert

Dersom du på 80- eller 90-tallet hadde foreslått for en 19-åring at han skulle ha med seg moren sin på russebussen, hadde han nok ledd høyt.

I dag har imidlertid foreldrerulling blitt et av høydepunktene i russetiden, både for foreldre og barn.

Men ifølge psykolog Line Marie Warholm er dette bare ett av mange eksempler på at dagens foreldre har et alt for nært vennskap med barna sine.

– Det at vi skal være med inn i den verdenen der også, er egentlig et veldig sprøtt fenomen. Det får oss til å føle oss kule og ungdommelige, men jeg tror også at det er mye status i dette fordi vi bruker foreldrerullingen som et bevis på at vi er gode foreldre, sier hun.

Har tatt vennskapet litt langt

Warholm, som er fast spaltist i Aftenposten, er aktuell med boken «Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket».

Her hevder hun at mange av dagens foreldre, spesielt de av oss som tilhører «generasjon X» (født mellom 1965 og 1980), i større grad enn før forsøker å være venn med tenåringene våre og ikke kjipe foreldre.

– I stedet for at ungdommene skal ha respekt for oss, er vi opptatt av at de skal like oss og synes vi er kule. Det skal være god stemning og vi vil gjøre ting morsomt, hyggelig og behagelig for dem hele tiden. Det er mye godt i dette, men vi har nok tatt det litt langt, sier hun.

– Vi blir stolte over at ungdommen involverer oss i det som skjer og vil gjerne at barna skal betro seg til oss, fordi da føler vi at vi har gjort en god jobb. Men det jo bare tull fordi ungdommen gjør egentlig ikke det, foreldrene er bare så innmari på tilbudssiden. Ungdommene er helt råe på å sørge for at vi ikke vet hva som egentlig skjer, for eksempel i sosiale medier. De er like flinke til å skjule ting for foreldrene sine som vi var, men vi tror vi vet mer.

Vil gi barna det vi ikke hadde selv

En annen ting som skiller dagens foreldre fra tidligere generasjoner, er at vi kan veldig mye om barneoppdragelse og at vi er opptatt av at barn skal føle seg trygge og få behovene sine dekket. Mye av dette bunner i at vi selv kanskje hadde en barndom hvor vi ble overlatt mye til oss selv.

Men selv om tanken i utgangspunktet er god, kan denne tilnærmingen ifølge psykologen ha konsekvenser mange av oss ikke er klar over.

– I dag har det blitt et livsprosjekt å gjøre det beste for barna sine. Vi tenker at det å være tett på og stimulere dem er den beste hjelpen, men der tror jeg vi bommer litt. I stedet pasifiserer vi dem og gjør dem litt hjelpeløse og vi tar fra dem mestringserfaringer. De blir mindre kompetente når vi er til stede for dem hele tiden og legger alt til rette.

– Å være så tett på og tilstede hele tiden lærer også barna at det ikke er vits å være på fotballtreningen hvis ikke pappa står på siden og heier. De finner ingen indre glede og får ikke eierskap til det de holder på med. Det er ikke rom til å bare være og gjøre noe fordi aktiviteten gir dem glede, det handler mer om å få respons.

Mindre krevende å være med foreldre

De siste ti årene har Ungdata-undersøkelsen vist at symptomer på angst og depresjon blant ungdommer øker. Warholms hypotese er at frustrasjonen ungdommene tidligere har kunnet rette mot teite lærere og foreldre, nå vendes mot dem selv.

– De anklager seg selv hvis de ikke får det til. For hvis foreldre og skole har gjort alt de kunne, er den eneste du kan skylde på hvis du ikke presterer høyt, deg selv. Du angriper deg selv og blir veldig misfornøyd, sier hun.

Ifølge Ungdata har imidlertid de ungdommene som sliter aller mest dårligere relasjon til foreldrene sine, færre venner, blir oftere mobbet og liker seg dårligere på skolen. Det er også en tydelig sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og ungdoms psykiske helse.

Undersøkelsen viser også at ungdommer flest er godt fornøyde med foreldrene sine og at de utagerer mindre enn tidligere generasjoner.

Men det at barna blir bestevenner med foreldrene sine, kan ifølge Warholm også ha sine negative sider.

– Dagens ungdommer er mye mer hjemme enn det vi var. For oss var det skam å sitte hjemme en lørdagskveld, det var jo ikke noe gøy og ingen var sammen med moren sin. I dag er det ikke slik, da vi synes det er koselig å henge med ungdommene og de synes det er koselig å henge med oss.

– Ulempen er at det blir så behagelig og fint og mye mindre krevende enn det er å være sammen med venner. Foreldre oppfører seg jo ikke som vennegjengen og tenåringen trenger ikke være redd for å bli avvist. Mange foreldre blir også opptatt av at de skal tilby barna aktiviteter og legger planer for hva de skal finne på i helgene, i stedet for at ungdommene selv får være kreative, sier hun.

Psykologens råd til foreldre:

  • Vær forelder, ikke venn.
  • Lag rom for opprør og løsrivelse.
  • Ikke bli bekymret om tenåringen tar avstand til deg.
  • Å bli likt er ikke det samme som å være en god forelder.
  • Tenåringen blir trygg når du er sterk og stødig. Ikke vær redd for å sette grenser.
  • Dårlig stemning og misfornøyd ungdom betyr ikke at du er en mislykket forelder.
  • Sørg for å ha ditt eget liv utenfor familien, ikke la barna fylle hele livet ditt.

Tabu å ikke være veldig opptatt av barna sine

Warholm mener at mange foreldre også tilpasser livene sine til barna slik at de i mindre grad søker ut i verden, med det resultat at løsrivelsesprosessen blir vanskeligere.

– Vi passer mye bedre på barna våre i dag. Vi synes det er vanskeligere å la de få dra på hyttetur alene, reise bort for å gå på skole eller flytte hjemmefra. Men hvis vi blir for gode venner får ikke barna rom for å utvikle sin egen identitet. Alle skal jo gjennom en løsrivelsesfase i ungdomstiden hvor vi skal finne egne venner, kjæreste og etter hvert en ny familie. Det er viktig at man ikke fortsetter å være sønn og datter i den familien man har vokst opp i, men at man blir en voksen i den nye familien.

At mange holder barn så tett tror hun kan ha sammenheng med at vi er redde for å være dårlige foreldre. Hun mener det i dag er tabu å ikke være veldig opptatt av barna sine.

– Jeg kaller det foreldremafiaen, den opplevelsen av at det finnes en kodeks for hvordan man skal være forelder. Man skal følge opp barna på den og den måten, hvis ikke blir man uglesett. Dette gjør det ekstra vanskelig å stille krav til barna. Jeg har selv prøvd meg på et foreldremøte hvor jeg foreslo at tenåringene selv kunne vaske etter klasseturen i stedet for at vi foreldrene skulle gjøre dette på dugnad. Det ble helt stille, ler hun.

– Utfordringen er at foreldre må tåle å stå i det at barna føler ubehag og lar de få ordne opp i ting selv. Det å møte litt motgang er veldig sunt, det er ikke et mål i seg selv at vi skal rydde alle hindringer av veien for dem.

Gleder seg ikke til å bli voksen

Warholm tror imidlertid ikke dette er et spesielt norsk fenomen og at det nok er en trend man kan se i mange land.

Det som allikevel er ganske spesielt med nordmenn er at vi har mange med høy utdanning og veldig god råd. Folk flest har dermed mulighet til å prioritere barna.

– Mange prioriterer også barna på en måte som ikke står i forhold til barnas behov. De dropper ting de selv har lyst til å gjøre fordi de skal kjøre ungdommen på trening. Noe som strengt tatt ikke er nødvendig da ungdommen kan komme seg dit selv. Men i dag er det ikke «lov» å si at du ikke blir med fordi du har lyst til noe annet.

Samtidig som vi tilpasser oss for å gjøre livet morsomt for ungdommene våre, mener hun vi skjuler hva vi gjør uten dem som er gøy. Resultatet er at vi får ungdommer som ikke gleder seg til å bli voksne og flytte hjemmefra, fordi voksenlivet ser så kjedelig ut.

– Det er derfor viktig at vi prioriterer egentid, tar vare på oss selv og er gode rollemodeller. Dersom vi ikke er det, kan det være at ungdommene tror de ikke kan si nei når de selv kommer i et parforhold. Da kan man fort havne i situasjoner hvor man gjør ting man egentlig ikke vil.

Dersom du skulle kjenne deg igjen i å være en litt for forståelsesfull forelder, er den gode nyheten at det ifølge psykologen aldri er for seint å endre kurs.

– Det er mange av oss som kan trenge å være litt tydeligere og øve oss på å tåle at andre blir skuffet og lei seg. Men dette kan vi gjøre i alle aldre, selv også etter at barna har flyttet hjemmefra, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer