LEKEVÅPEN OG SKYTESPILL: Ekspertene mener at videospill som inneholder krig og skyting ikke kan påvirke barn negativt. FOTO: NTB scanpix
LEKEVÅPEN OG SKYTESPILL: Ekspertene mener at videospill som inneholder krig og skyting ikke kan påvirke barn negativt. FOTO: NTB scanpix
Lekevåpen og skytespill:

Psykolog: - Jeg tror hverken krigslek eller videospill lærer barn å drepe

Bør foreldre legge ned forbud mot skytespill og lekevåpen?

Det siste året har videospillet Fortnite blitt veldig populært i Norge. Fortnite er ifølge Barnevakten.no et actionspill hvor man håndterer ressurser, bygger baser og skyter mot zombier eller andre spillere på nett.

Spillet har tolvårsgrense, men Tonje Moberg som er lektor i mediepedagogikk, reagerer i en kronikk i Nettavisen på at enkelte foreldre lar barn helt ned i niårsalderen få spille dette spillet. «Hvorfor skal vi lære barna å drepe?», spør hun.

– Jeg tror hverken krigslek eller videospill lærer barn å drepe, svarer spesialist i klinisk psykologi, Nils Eide-Midtsand.

– Forskningen rundt videospill er nokså uklar. Det er rapportert tilfeller hvor barn er påstått blitt voldelige av spill, men det er et lite mindretall og ikke barn flest. Mange barn har faser hvor de er intenst opptatt av skytespill, uten at det ser ut til at de har tatt skade av det. Når noen barn tar skade skyldes det nok faktorer i barnet eller i miljøet deres som gjør dem ekstra sårbare, sier han.

Instinktivt føler han allikevel at det ikke er bra å la småbarn spille spill med 18-årsgrense, fordi de kan bli redde.

– Det er også stor forskjell på om man spiller spill sammen med en voksen eller om man sitter alene på rommet og spiller. Det er bra å ha et samspill med en annen levende person som deler fokus med barnet og kommenterer det som skjer. Man får mer distanse til spillet og føler seg tryggere, sier han.

BEHANDLER AGGRESSIVE BARN: Spesialist i klinisk psykologi, Nils Eide-Midtsand, mener foreldre ikke trenger å være så engstelige for å la barn få leke krigsleker. FOTO: Privat
BEHANDLER AGGRESSIVE BARN: Spesialist i klinisk psykologi, Nils Eide-Midtsand, mener foreldre ikke trenger å være så engstelige for å la barn få leke krigsleker. FOTO: Privat Vis mer

Bruker lekevåpen i behandling av aggressive gutter

Eide-Midtsand er terapeut på Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus HF, hvor han jobber spesielt mye med aggressivt utagerende gutter.

Her bruker de lekevåpen og dataspill i en del av behandlingen.

– Dette er gutter som ikke har fått anledning til å utforske sinnet sitt på en normal måte med andre barn via lek. Det å leke krig med terapeuten er derfor en fin måte for dem å utforske aggresjonen sin på og finne metoder å håndtere den.

– Barn kan gjennom leken trygt utforske følelser som sinne og aggresjon. Dersom man legger ned forbud mot våpen, vil barna finne løsninger selv. I en engelsk barnehage la de ned totalforbud mot krigsleker og de forsøkte i stedet å styre guttene mot dukkekroken.

– Resultatet var at guttene brukte den største dukken som maskingevær som de skjøt de andre dukkene med. Guttene som ble satt til å leke med dukkehuset bygde om babykrybben til en katapult. Behovet for å utforske disse sidene av seg selv tvinger seg frem uansett, sier han.

LES OGSÅ: Slik gikk det da Julia innførte skjermfri familieferie

Barn leker roller

Han mener foreldre derfor ikke trenger å være så engstelige for å la barna få lekeslåss eller leke krigsleker også i det virkelige livet.

– Så lenge det er lek ser jeg ikke problemer med det i det hele tatt. Det er viktig å skille mellom aggressivitet på liksom og aggressive handlinger, sier han.

– Hvis det ene barnet slår løs på det andre med sverdet, selv om den andre gir signaler på at det er vondt, er det noe helt annet. Noen barn klarer ikke å regulere seg når leken blir for intens, slik at det går over til ekte slåssing. Da må man selvfølgelig gripe inn, men dette gjelder cirka én prosent av alle barn.

– Når barn leker, spiller de roller. Dette har vi voksne ikke problem med å forstå så lenge det er en fredelig lek, som for eksempel butikk. Men når leken blir voldsom, mister vi begrepet på hva som er lek og hva som ikke er lek. Vi forholder oss til ungene som om de skyter hverandre på ordentlig og ikke at det er et drama mellom «det gode» og «det onde», som spesielt gutter ofte har et behov for å leke ut.

Eide-Midtsand viser til en studie hvor de i ett år observerte barns lek i skolegården. Her kom det frem at barnas aggressive handlinger som regel oppstod i fotballkamper og ikke i lek.

– Dette husker jeg jo selv fra min egen barndom. Når vi ble sinte og det var tilløp til slåssing skjedde det som regel når vi var uenig om det skulle være straffespark eller offside, sier han.

GREIT Å FORESLÅ EN ANNEN LEK: Psykolog Stein Erik Ulvund mener foreldre gjør lurt i å la barnerommet være en våpenfri sone. FOTO: Cappelen Damm.
GREIT Å FORESLÅ EN ANNEN LEK: Psykolog Stein Erik Ulvund mener foreldre gjør lurt i å la barnerommet være en våpenfri sone. FOTO: Cappelen Damm. Vis mer

Greit at foreldrene foreslår en annen lek

– Hvis barn selv tar initiativet til å leke krig, tror jeg man skal være varsom med å stoppe leken. I verste fall kan det føre til at lekene oppleves som enda mer spennende, sier Stein Erik Ulvund, dr.philos. og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Leken er en viktig del av barnets fantasi og den bør få fritt spillerom. Følg heller godt med på hva de faktisk gjør. Hvis leken blir voldelig og de angriper hverandre fysisk, må du selvfølgelig gripe inn, understreker han.

Ulvund har stor forståelse for at foreldre føler ubehag når barn leker krig. Han synes derfor at det er helt greit at foreldre foreslår at barna finner på noe annet.

– For barn som vokser opp i krigsområder kan det å leke krig være viktig for å bearbeide vonde følelser. Her hjemme har krigslek neppe en slik funksjon og barn kan bearbeide følelser gjennom andre typer rollelek som for eksempel at de leker at de har vondt et sted og at en skal være lege som hjelper pasienten med det som er vondt, sier han.

LES OGSÅ: Ny studie: For mange leker er ikke bra for barna

Krigsleketøy kan ha ulik virkning på barn

I diskusjoner rundt bruk av lekevåpen blir det ofte trukket frem at det blant dagens besteforeldre var veldig populært å leke «cowboy og indianer» eller «tyskere og nordmenn», uten at de nødvendigvis har tatt skade av det.

Ulvund, som er forfatter av bokserien Forstå barnet ditt (0-16), Rakkerunger og Englebarn og Forstå tenåringen din, bekrefter at det ikke foreligger noen dokumentasjon på at barn som får leke krig blir voldelige som voksne.

Han mener allikevel det er lurt av foreldre å la barnerommet få være en «våpenfri sone».

– Usikkerheten med hensyn til hvilken virkning krigsleketøy kan ha på barn er den samme som for voldsspill, og denne typen leketøy har trolig ikke den samme virkning på alle barn. Men jeg synes det er en forskjell på kopier av pistoler eller maskingevær og et plastsverd.

– Argumentet for å la barn leke krig er at de fritt skal kunne leve ut sin fantasi. Da kan de like gjerne bruke andre gjenstander enn kopier av skytevåpen når de leker krig, sier han.

Ingen forskning som tilsier at krigsleker er skadelig

Nils Eide-Midtsand er enig i at et totalforbud mot lekevåpen og lekeslåssing kan føre til at foreldrene risikerer å forsterke denne typen lek.

– I en barnehage som forbød krigslek opplevde de at guttene ble helt besatte av å leke krig bak ryggen på de ansatte, mens jentene ikke lekte krig i det hele tatt. Da de opphørte forbudet fikk de første et oppbluss av krigslek i starten, men etter hvert mistet guttene mye av interessen for det og utvidet lekerepertoaret sitt. Mens enkelte jenter forlot dukkekroken og ble med på boltrelek, da det ikke lengre bare var noe som «slemme gutter» gjorde, sier han.

Mens dagens besteforeldre vokste opp i en tid hvor det var tillatt for barn, først og fremst gutter, å leke krigsleker, mener Midtsand at det kom en endring på åttitallet.

– Det var en kamp mot maskuline verdier og patriarkatet, samtidig ble vi overveldet av alle bildene fra Vietnamkrigen. Flere fikk en negativ holdning til krigsleker, noe som nok var mer ideologisk enn basert på forskning. Det er ingenting i forskningen som tilsier at krigsleker er skadelig, sier han.

Uenighet om effekten voldsspill kan ha på barn

Når det kommer til såkalte skytespill på data, påpeker Stein Erik Ulvund at det er store variasjoner i hvor voldelige slike spill er, men han er enig i at det er et problem at barn benytter spill som ikke er beregnet for den alderen barnet har.

Fagfolk er ikke enige om effekten voldsspill kan ha på barn. Noen mener at voldsspill fører til en ufarliggjøring av vold, mens andre mener at barn og unge blir forholdsvis upåvirket av skjermvold. Årsaken til at forskningen ikke gir entydige svar, er at vold ikke har den samme virkningen på alle barn.

– Mye tyder på at barn som i utgangspunktet er utagerende og aggressive, tiltrekkes av voldsspill og at det er nettopp disse barna som kan bli mer voldelige av å benytte voldsspill. Når det kommer til hvorvidt man skal la barnet få lov til å spille skytespill på nett eller ikke, mener han det først og fremst handler om et verdivalg.

– Du gjør lurt i ikke å tillate spill som inneholder grov vold. Det er stor forskjell på å ha slike spill i huset og at barnet ditt av og til prøver et spill hos andre. Det kan du knapt forhindre når de blir tenåringer, sier han.

LES OGSÅ: - Barn må få leke i søla, putte ting i munnen og generelt være barn

Til forsiden