Flertallet av oss har et stoff i blodet vårt som kalles rhesus-faktor. Vi som har det blir betegnet som rhesus-positive.Rhesus negative kvinner skal følges opp med ekstra blodprøver gjennom svangerskapet.

• Ved første svangerskapskontroll vil du som er gravid ta en blodprøve hos lege som viser om du er rhesus-positiv eller rhesus-negativ. Hvis du er rhesus-positiv, trengs det ikke flere slike blodprøver. Alt er OK.
• Hvis en gravid kvinne er rhesus-negativ, må hun ta nye blodprøver 8 og 4 uker før terminen. I det første svangerskapet er det også aktuelt at far til fosteret tar en blodprøve for å se om han er rhesus-positiv.
• Hvis far er rhesus-negativ, vil barnet også være rhesus-negativ, og man trenger egentlig ikke å ta noen flere spesielle forebehold. Alle i familien har da blod som "matcher" hverandre :0) Noen steder vil man riktignok allikevel be kvinnen om å ta nye blodprøver 8 og 4 uker før termin.
• Hvis mor er rhesus-negativ og far rhesus-positiv, trenger den gravide og fosteret litt ekstra oppfølgning. Man tar en ny blodprøve igjen i uke 35. i svangerskapet. Denne blodprøven vil vise om den gravide kvinnen har dannet antistoffer i sitt blod mot fosterets rhesus-faktor.

Hvis kvinnen danner disse antistoffene, vil det ikke i hennes første svangerskap få noen betydning.
I svangerskap nummer to kan kvinnen danne antistoffer mot fosterets rhesus-faktor. I forbindelse med fødselen kan fosteret da bli svært syk. Fosterets blodlegemer kan bli ødelagt. Dette er i dag svært sjeldent at forekommer, fordi vi har gode metoder for å forebygge denne komplikasjonen.
Hvis du er rhesus-negativ, vil du få mer informasjon om din lege om hva som gjøres for å forbygge rhesus-immunisering.

 

Kilde:
Medisinsk leksikon, bind 5., fjerde utgave 1995. Kunnskapsforlaget.
Svangerskap, fødsel og barseltid, 6. utgave, 2. opplag 1999, Inger Eide, Haugen, Ad Notam Gyldendal.