Riestimulering - til nytte eller besvær?
Riestimulering - til nytte eller besvær? Vis mer

Riestimulering - til nytte eller besvær?

Publisert
Sist oppdatert

1 av 3 fødekvinner på norske sykehus, blir vurdert av jordmor eller lege som uegnet til å føde uten deres hjelp! Ca. 54,4 % førstegangsfødende og 10,8 % flergangsfødende kvinner i fødsel får nemlig hjelp til å føde ved bruk av det riestimulerende medikamentet oxytocin.  Stemmer det at kvinners fødeevne er så kraftig redusert, spør jordmor Kristina, eller kan det være at dette er feilvurderinger, maktmisbruk eller forsøk på tids- og kostnadsbesparelser fra fødselshjelpernes side?

Det riestimulerende preparatet syntocinon med virkemiddelet Oxytocin, som ikke engang er godkjent for bruk i fødsel i Norge, er det mest vanlige preparatet som blir brukt på norske fødeavdelinger for å stimulere rier. Indikasjon for bruk av preparatet er først og fremst langvarig fødsel. Når fødselen ikke følger sykehusets standardmål for fremgang (dvs. 1cm åpning av mormunnen i timen for 1.gangsfødende og 1,5 cm i timen for flergangsfødende) settes tiltak i gang for å få fart på fødselen. Dette tiltaket er som oftest det riestimulerende virkestoffet Oxytocin , eller som mange kaller det ”man henger opp et drypp”.  Det kunstige Oxytocinet får livmoren til å trekke seg sammen kraftigere og hyppigere, og fødselen forventes å gå hurtigere fremover.

De kunstige oxytocinstimulerte riene vil av mange kvinner oppleves som sterkere og dermed mer smertefulle. Tette rier som kvinnens kropp ikke lager selv fører oftere til at ripausene blir for korte for barnet – det får for lite oksygen og klarer ikke innhente seg mellom riene. Dette er en av hovedgrunnene til at kvinner som blir stimulert i fødsel ofte ender opp med at barnet må forløses med tang, vakuum eller keisersnitt (operativ forløsning).  Studier fra norske sykehus viser at av oxytocinstimulerte førstegangsgangsfødende ender nesten 50 % opp med en operativ forløsning mot 6,9 % hos de ikke- stimulerte!

Kvinner som har fått epidural har stor risiko for risvekkelse. En nylig utgitt undersøkelse fra Sykehuset Buskerud, viste at 75% av de kvinnene som får epiduralbedøvelse hadde behov for riestimulerende, i forhold til 11,7% hos de kvinnene som ikke fikk epidural. Hos 41,5 % av kvinnene med epidural som ble stimulert endte fødselen opp med en tang-, vakuum- eller keisersnittforløsning.

Vi vet fra studier at om jordmor forventer at mormunnen skal åpne seg 1 cm i timen, vil ca 50 % av alle førstegangsgangsfødende bli stimulert med oxytocin. Om man forventer at mormunnen skal åpne seg 0,5 cm i timen vil ca 15 % bli stimulert. Kan det være at sykehusets fasit på varigheten av en normal fødsel, ikke stemmer med virkeligheten? På meg virker det helt usannsynlig at man skal tro at alle kvinner skal føde likt og i samme tempo. Det finnes vel ingen andre situasjoner vi kvinner handler eller oppfører oss helt likt i?! Har alle kvinner like lange menstruasjoner? Har alle kvinner sex på akkurat lik måte? Er alle kvinner like i høyde og vekt? Bærer de alle like store barn? Jo større barn man har i magen, desto større er sjansen for at man stimuleres i fødsel. Vil det ikke være normalt å tenke at større barn kan trenge litt lengre tid å passere fødselskanalen?

Det viser seg også at ved større fødeavdelinger oxytocinstimuleres kvinner i langt større grad enn mindre fødestuer. En kvinne med et normalt svangerskap som føder ved et større sykehus har derfor økt fare for å bli operativt forløst, enn lavrisikokvinner uten tilbud om hjelpemidler som epidural, riestimulerende medikamenter og operativ forløsning. Har kvinner som føder ved små fødeenheter eller fødestuer en kropp som er bedre egnet for å føde enn de kvinnene som føder på større sykehus? Eller har kvinner som uforstyrret får tid og trygghet til å føde på sin måte og i sitt tempo større sjanse for å produsere nok oxytocin til å føde barn uten ”tilsetningsmidler”.

Alle kvinner produserer mengdevis med Oxytocin når de er i fødsel om de har tid, ro, føler seg trygge og blir kjærlig tatt hånd om. Oxytocinet er kroppens kjærlighetshormon, og er det samme velværehormonet man skiller ut når man f.eks har sex, kysser, koser eller ammer. Derfor kan mange oppleve kynnere etter sex eller etterrier når man ammer. Kan det være at sykehusets fødeavdelinger med fremmede mennesker som går inn og ut av fødestua, stål og neonlys ikke oppmuntrer til kjærlig berøring mellom mor og far eller produksjon av oxytocin?

Oxytocin kan i enkelte tilfeller være et godt hjelpemiddel, og til nytte for de som virkelig trenger det. Oxytocinstimulering fører imidlertid ikke til færre operative forløsninger i fødsler med langsom fremgang. Det er heller ikke påvist andre fordeler for kvinnene og barna deres. Tidlig stimulering kan i beste tilfelle forkorte fødselsforløpet med gjennomsnittlig 50 min, noe man også kan oppnå ved å benytte oppreiste fødestillinger, stimulering av brystknoppene, ro på fødestua, kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor, kjærlig omsorg og tillit til at kvinner kan føde – og det har ingen bivirkninger!

Skrevet av: Jordmor Kristina Jacobsen, http://www.hjemmefodsel.no/

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer