<b>FRISK IGJEN:</b> Men mamma Marianne forteller det var skremmende å se hvordan Bjørn-Einar (1,5) reagerte på feberkrampene. Foto: Privat
FRISK IGJEN: Men mamma Marianne forteller det var skremmende å se hvordan Bjørn-Einar (1,5) reagerte på feberkrampene. Foto: Privat Vis mer

- Ring ambulanse hvis barnet har feberkramper

Marianne og Bjørn Tore opplevde alle foreldres mareritt da sønnen (1,5 år) ble syk.

Marianne (36) og Bjørn Tore Reitan Larsen (34) opplevde alle foreldres mareritt, da Bjørn-Einar (1,5) fikk alvorlige feberkamper.

Det hele startet lørdag for noen uker siden, da deres yngste sønn Bjørn Einar (1,5) var syk med litt feber og hoste. Marianne forteller at hun ga sønnen Ibux før han skulle legge seg, noe som fikk feberen til å gå ned. 

– Trøtt som jeg var sovna jeg på sofaen og sov vel stort sett hele kvelden. Helt til mannen min vekte meg ganske sent og sa at jeg måtte se på minsten fordi han skalv sånn, forteller hun.

Hadde lav feber

Marianne, som først skrev om hendelsen på bloggen sin, er selv er sykepleier. Hun sier at det første som slo henne da hun ble vekket, var at sønnen kunne ha feberkamper.

– Men ingen av oss hadde opplevd noe slikt før, så vi ante jo ikke hvordan dette så ut, forteller hun.

– Vi ringte med en gang til legevakten, men der sa de at dersom det var feberkramper, så ville vi ikke ha kontakt med ham. Mens Bjørn Tore snakket med legevakten fant jeg ut at feberen var 37.5, og det var jo ikke så mye. Siden vi også hadde god kontakt med ham, ble vi enige om å vente og se, forteller hun.

Mistet bevisstheten

Men da Bjørn-Einar etter en halvtime fortsatt skjelver like mye, bestemmer paret seg for å allikevel reise til legevakten.

– Han bare lå i armene mine og tittet på meg, og jeg kjente at den lille kroppen strevde.

- Vi kjenner gutten vår best og han var IKKE som vanlig. Vi ringte derfor og sa at vi kom uansett slik at de fikk se på ham, forteller Marianne. 

Vel fremme på legevakten, måtte de vente på å få komme inn til legen. Men etter cirka 20 minutters venting, skjer det som ga dem en skikkelig støkk.

Bjørn-Einar, som fortsatt hadde skjelvinger, mister plutselig bevisstheten. 

– Pupillene ble først kjempestore, så rullet øynene bak i hodet på ham. Han ble mørkerød i ansiktet og helt stiv i kroppen, forteller Marianne. – Bjørn Tore ropte på hjelp og jeg rev opp døra til skranken og banket vilt på vinduet til noen endelig kom for å se på ham. 

LES OGSÅ: Da vannkoppene kom til familien Alme, fikk alle fem barna det samtidig!

SKREMMENDE OPPLEVELSE: Marianne og Bjørn Tore håper at deres historie vil få andre foreldre til å sette seg inn i hva som må gjøres dersom det samme skulle skje med dem. Foto: Privat
SKREMMENDE OPPLEVELSE: Marianne og Bjørn Tore håper at deres historie vil få andre foreldre til å sette seg inn i hva som må gjøres dersom det samme skulle skje med dem. Foto: Privat Vis mer

Livredd for å miste ham

Marianne forteller at det raste mange vonde tanker gjennom hodet hennes når hun så sønnen sin bevisstløs.

–Jeg var først og fremst livredd for å miste ham.

- Jeg følte meg så hjelpeløs som ikke kunne gjøre noe for ham selv, forteller hun. 

I full fart blir Bjørn-Einar båret inn på et undersøkelsesrom, hvor legene slår fast at han fortsatt puster. Det viser seg at feberen har steget mye på kort tid, de måler den til å være 40,9. Han har også lavt blodtrykk og høy puls. 

– Han lå der helt borte, i en stor, hvit seng med bare bleien sin og masse ledninger i både føtter og armer. Øynene var vidåpne, men han var ikke der. Han frådet ut av munnen, forteller Marianne.

Overnattet på sykehuset

Etter noe som Marianne og Bjørn Tore opplever som en evighet, kommer sønnen deres til bevissthet igjen.

– Da klarte jeg endelig å hente meg inn igjen. Jeg satte meg ned og fikk ham i armene mine. Han var helt rolig og så ikke redd ut engang. Han bare fulgte nøye med på hva alle gjorde og han sa ingenting – han var nok helt utslitt stakkar.

Etterpå må Bjørn-Einar gjennom en rekke prøver og undersøkelser og tilbringer natten på sykehuset for observasjon.

– Jeg og Bjørn Tore var så heldige å kunne ligge på barneavdelingen sammen med ham og der var de kjempeflinke og hyggelige. Klokka 03.00 om natten var minstemann i storform og lekte seg med barnelegen som om ingenting hadde hendt, forteller Marianne.

LES OGSÅ: Brukt opp kvota ved barns sykdom? Slik løser du floka!

KRAMPER VED HØY FEBER: Feberkramper er vanligst blant barn i alderen ett til tre år, forteller barnelegen. Foto: NTB Scanpix
KRAMPER VED HØY FEBER: Feberkramper er vanligst blant barn i alderen ett til tre år, forteller barnelegen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forekommer hos barn under fem år

Ifølge Anne Marthe Boldingh, barnelege ved Aklinikken, forekommer feberkrampe hos 2-5% av alle barn.

Feberkrampe er vanligst blant barn mellom ett og tre år, men kan forekomme fra barnet er seks måneder til det er fem år. Cirka en tredjedel får gjentatte anfall.

– Det er en høyere grad av risiko hvis det er andre som har hatt feberkamper i familien, sier hun.

Går vanligvis over etter et par minutter

Boldingh forteller at årsaken til at barn får feberkramper, er at de har en umoden hjerne som reagerer på rask stigning av kroppstemperatur.

Et typisk kjennetegn er at det plutselig kan være vanskelig å få kontakt med barnet. 

– Øynene kan rulle bakover og kroppen blir stiv. Deretter kan det komme rykninger i armer og ben. Det virker som om barnet ikke får puste og blir mørkere i ansiktsfargen, men får likevel luft og kveles ikke, sier hun. 

– Anfallet går vanligvis over av seg selv innen få minutter. Det er vanlig at barnet er trett og sover lenge etter anfallet. Man oppdager også ofte at barnet har fått feber, fra å være feberfri før anfall til plutselig å ha høy feber etter anfall. 

LES OGSÅ: For mye antibiotikabruk blant små barn

FEBERNEDSETTENDE: – Man kan ikke forhindre feberkramper ved å gi febernedsettende før et anfall, så disse bør ikke gis ukritisk, sier barnelege Anne Marthe Boldingh. Foto: NTB Scanpix
FEBERNEDSETTENDE: – Man kan ikke forhindre feberkramper ved å gi febernedsettende før et anfall, så disse bør ikke gis ukritisk, sier barnelege Anne Marthe Boldingh. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ta kontakt med lege!

Vanligvis vil et krampeanfall ifølge Boldingh vare i to til tre minutter og gå over av seg selv.

– Dersom det ikke går over innen 5 minutter, skal man gi krampestillende medisin. Under og etter anfallet kan man gi febernedsettende medikamenter, kle av barnet, legge på kald kluter og så videre. 

– Man kan ikke forhindre feberkramper ved å gi febernedsettende før et anfall, så disse bør ikke gis ukritisk. Feber er en del av kroppens forsvarsverk og bakterier og virus trives dårligere ved 40 grader feber. 

Ved første gang ringer man gjerne ambulanse. Ved flere anfall kan man dra til fastlege eller legevakt, sier Boldingh

Hun anbefaler at man drar til lege etter hvert feberkrampeanfall for en sjekk og vurdering.

Dette gjør du hvis barnet har feberkramper:

  • Kle av barnet og forsøk nedkjøling med kalde kluter/håndkle.
  • Ta tiden. Det er nyttig for legen å vite hvor lenge anfallet varte. Ved varighet over fem minutter, ta kontakt med lege.
  • Legg barnet på siden.
  • Spedbarn vugges i armene dine mens de ligger på siden med bena så vidt høyere enn hodet.
  • Hvis barnet kaster opp, tørk oppkast vekk fra munnen slik at ikke det er noen risiko for kvelning.
  • Ikke putt noe i barnets munn.
  • Dersom barnet ditt har rykninger, forsøk å se om disse er på den ene eller begge sider av kroppen. Ved ensidige rykninger, forsøk å legg merke til om det er på høyre eller venstre side.
  • Dersom det er første gang barnet har et slikt krampeanfall bør man ta barnet med til lege, sykehus eller ring 113.
  • Dersom barnet ditt har hatt feberkramper tidligere, er kanskje ikke legekontakt nødvendig. Ta alltid kontakt med lege hvis du er bekymret eller hvis barnet ditt har hatt et krampeanfall og får et nytt i løpet av de neste 24 timene.

Kilde: Helsenorge.no

Større sjanse for epilepsi senere i livet

Dersom barnet rister mer på den ene siden av kroppen, eller anfallet varer i mer enn fem minutter kan det ifølge Helsenorge.no skyldes at barnet er rammet av komplekse feberkramper. Disse er mer alvorlige og er forbundet med høyere risiko for å få epilepsi.

Dersom barnet har slike symptomer bør det tas kontakt med lege, eller ring 113. Barn faller ofte i dyp søvn etter et slikt anfall. 

Barn som har hatt feberkramper har ifølge Helsenorge.no en lett forhøyet risiko for å utvikle epilepsi senere i livet. Cirka 1 av 100 friske barn som har hatt feberkramper som små, utvikler epilepsi når de blir eldre.

Viktig å være forberedt

Den skremmende opplevelsen har gjort inntrykk på Marianne og Bjørn Tore. De håper at deres historie vil få andre foreldre til å sette seg inn i hva som må gjøres dersom det samme skulle skje med dem. 

– Selv om sønnen vår aldri var i livsfare, så visste vi jo ikke det. Vi trodde vi skulle miste han, sier Marianne. 

– Jeg hadde lest litt om feberkramper og hva det var, men jeg hadde aldri satt meg inn i akkurat hva det var jeg skulle gjøre. Jeg ser nå hvor viktig det er å lære seg god førstehjelp for barnet. Man må virkelig planlegge og forberede seg, kanskje øve også, slik at man kan være rasjonell når først ulykken er ute, sier hun. 

LES OGSÅ: Bør du holde søsken hjemme for å unngå smitte?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: