ELSKER JOBBEN SOM SYKEHUSKLOVN: Tobarnsmor Roseane er profesjonell skuespiller med lang erfaring som sykehusklovn. FOTO: Sykehusklovnene
ELSKER JOBBEN SOM SYKEHUSKLOVN: Tobarnsmor Roseane er profesjonell skuespiller med lang erfaring som sykehusklovn. FOTO: SykehusklovneneVis mer

Sykehusklovn

Roseane er sykehusklovn: – Noen ganger er vi med helt fremt til narkosen

Sykehusklovner har blitt en viktig del av hverdagen på norske sykehus, da de bidrar med så mye mer enn bare underholdning.

– Målet vårt er å løfte hverdagen til syke barn, pårørende og helsepersonell med fantasi og samspill, sier Roseane dos Reis (41).

Hun er for mange barn bedre kjent som klovnen «Lilla Bolilla med Gorilla. Som er Lilla», da hun siden 2011 har jobbet som sykehusklovn ved Haukeland Sykehus i Bergen.

Roseane er faktisk utdannet skuespiller og klovn, og har tidligere studert for å bli sykehusklovn i hjemlandet Brasil. I 2001 traff hun norske Stein Ove Tellefsen Øygardslia på en teaterskole i Italia og noen år senere flyttet de sammen til Norge.

Lar barnet ha kontroll over samspillet

På Haukeland er de syv klovner som alle jobber et par dager i uka. Roseane forteller at en typisk dag starter med at klovnene får en rapport fra sykepleierne som informerer om tilstanden til alle barna som er innlagt.

De får også informasjon om diagnoser, om det er noe spesielt ved barnets situasjon og om barnet har noen store interesser som hester eller fotball. Dette er informasjon klovnene tar med seg i møtet med barna.

– Vi er alltid to klovner på jobb slik at vi har en partner som vi kan støtte oss på og spille sammen med. Når vi går rundt til de ulike rommene banker vi på og spør om vi får lov til å komme inn.

– Det er viktig for oss at barnet får muligheten til å si nei. Barn som har en alvorlig diagnose har nemlig ikke anledning til å si nei særlig ofte, fordi de på sykehuset er i en hverdag som de ikke har kontroll over. Vi lar derfor barnet få ta kontrollen over samspillet med klovnen.

– Når vi går inn til barnet forsøker vi så å scanne rommet for å se om det er noe der som vi kan bruke i spillet. Deretter improviserer vi sammen med barnet, familien, sykepleierne eller legene i rommet, og skaper en fantasiverden sammen, forklarer Roseane.

Bidrar til å minske behovet for medisiner

Sykehusklovnene blir også ofte bedt om å være tilstede ved enkelte prosedyrer som barnet gruer seg til, målet er å berolige barnet og minske behovet for å gi medisiner. Dette kan ifølge Roseane være alt fra blodprøver til operasjoner.

– Noen ganger kan et helt team av anestesileger og sykepleiere stå klare i operasjonsrommet, men så nekter barnet. Da kommer vi inn og er sammen med barnet helt til det sovner av narkosen.

– Vi er også ofte med når det skal skiftes bandasjer eller ved MR-undersøkelser. Mange barn gruer seg for å stå helt stille inne i en MR-maskin som bråker, da kan vi for eksempel finne på en lek hvor vi alle må stå helt stille.

– Enkelte barn kan også være veldig aggressive, noe som kan skyldes frustrasjon over at de har det vondt og at de har vært på sykehuset i lang tid. Da lar vi barnet få lov til å uttrykke aggressiviteten sammen med oss, for eksempel gjennom en vannpistolkrig eller at vi gjør rampestreker. Vi forsøker alltid å ta situasjonen som den er og utvikle den til noe gledelig.

Roseane understreker at det de driver med ikke er underholdning. Hun forklarer at det handler mer om å påvirke livssituasjonen i det øyeblikket. Målet til sykehusklovnene er at de skal forlate rommet med en lettere stemning.

– Noen ganger er barnet så dypt inne i sin sorg over sykdommen at vi ikke får latter, men det er vi heller ikke ute etter. Vi er der for å ha et samspill med barnet, det handler om å gi barnet et gledelig løft på dagen.

Klovner for barn i alle aldre

Sykehusklovner finnes i dag på 16 sykehus i Norge og i 2018 traff de hele 22000 barn.

Roseane forteller at aldersspennet på barna som får besøk av sykehusklovnene er overraskende stort.

– Vi treffer faktisk barn som er fra seks måneder gamle og opp til 18 år. Det er lett å tro at barn over 15 år er for gamle for klovneri, men det er interessant å se hvordan disse eldre barna tillater seg å være barn igjen når de er alene med oss i rommet. De får glede av å tulle med situasjonen og med oss klovner. De tenker ikke på at de er nesten voksne, men tas på en måte tilbake til barndommen og nyter øyeblikket.

– Vi kan også klovne for nyfødte barn. I slike tilfeller gjør vi det egentlig for foreldrene, noe vi ser de setter stor pris på. Spesielt foreldre som kanskje hadde sett for seg at ting ville bli annerledes enn de ble etter fødselen.

Tøft å møte svært syke barn

Det mest utfordrende med jobben er ifølge Roseane helt klart den psykiske påkjenningen.

Hun har selv to døtre på 11 og seks år og da hun gikk gravid med nummer to opplevde hun flere dødsfall blant de barna hun møtte på sykehuset. Dette gikk så sterkt inn på henne at hun i denne perioden så seg nødt til å ta litt ekstra permisjon.

– Det kan være tøft å møte svært syke barn som minner meg om mine egne. Man reflekterer over hvor skjørt livet er og hvor mye det kan forandre seg etter en liten blodprøve. Etter at jeg fikk mitt andre barn kom jeg derfor tilbake på jobb med større fokus på å sette pris på livet her og nå, sier hun.

LES OGSÅ: Latter får Emilie til å glemme smertene

VIKTIG SAMSPILL: - Sykehuset er scenen, den røde nesen er verktøyet og barna er medspillere våre, sier sykehusklovn Roseane dos Reis. FOTO: Sykehusklovnene
VIKTIG SAMSPILL: - Sykehuset er scenen, den røde nesen er verktøyet og barna er medspillere våre, sier sykehusklovn Roseane dos Reis. FOTO: Sykehusklovnene Vis mer

Takknemlig over å kunne bidra

For å bearbeide sterke inntrykk har klovnene et stående tilbud om oppfølging hos psykolog. Roseane forteller at det kan være spesielt vanskelig å følge et barn over flere år, for så oppleve at det ikke blir friskt igjen.

– Vi føler oss på en måte knyttet til familien og barna, da er det tungt å noen ganger måtte akseptere at barnet ikke lengre eksisterer.

– Alvorlige skader, som for eksempel store brannskader, går også inn på oss. Men da forsøker vi å fokusere på å forholde oss til barnet som person og ikke la sykdommen eller skaden definere barnet. Vi forholder oss til at det først og fremst er et barn som vil leke.

Men selv om det å jobbe som sykehusklovn til tider kan være tøft, forteller Roseane at jobben først og fremst er svært givende.

– Jeg får masse energi og er veldig takknemlig og glad over å kunne bidra. Jeg kommer aldri til å glemme en gang vi kom inn til et lite barn som hadde falt over en engangsgrill og brent begge hendene. Legen skulle skifte bandasjer og barnet gråt fordi det gjorde vondt. Vi startet med å blåse såpebobler og spille musikk. Etter hvert fikk vi barnets oppmerksomhet og da gjorde vi en teknikk hvor vi speiler situasjonen.

– Kollegaen min sa au, pekte på hånda mi og begynte å sette plaster på den. Da ble hånden min plutselig til en fisk som svømte i havet mellom såpeboblene og så startet vi å synge om de tre små fisk.

– Barnet som tidligere hadde grått intenst, var nå helt rolig og oppslukt av historien og den verdenen vi skapte sammen. Da legen hadde bandasjert ferdig den ene hånden, rettet barnet frivillig frem den andre. Jeg husker at legen bare så på oss med et stort wow-uttrykk i ansiktet, smiler hun.

Ønsker at klovning skal bli en naturlig del av behandlingen

Anne Berggraf, kommunikasjonsleder hos Sykehusklovnene, forteller at en av klovnenes viktigste oppgaver er å være lydhør for hva barnet trenger.

– Noen ganger er det en stille tilnærming, kanskje bare noen såpebobler skal til for å opprette kontakt eller en liten melodi. Noen ganger er det en god klem, trøst og omsorg som trengs. Andre ganger er det rampestreker, rulling på gulvet og klatring i gardiner som skal til for å skape latter og moro.

– Derfor er det viktig at klovnene er utdannet innen scenekunst, improvisasjon og kommunikasjon, og dermed er godt trent på å lese en situasjoner, sier hun.

Mange forbinder nok klovner med sirkusunderholdning, men ifølge Berggraf bidrar sykehusklovnene med så mye mer.

– Pårørende forteller hvordan møtene med sykehusklovnene bidrar til større livsglede og mestring av en vanskelig sykehushverdag. Foreldre beskriver også hvordan sterkere selvfølelse hjelper barna å hente frem friske krefter.

– Vi ser også at sykehusklovnenes tilstedeværelse bidrar til at medisinske behandlinger løses raskere og bedre, for barna og for foreldre. Derfor ønsker vi og flere med oss at sykehusklovning skal bli en naturlig del av behandlingen av syke barn. Sykehusklovning er nemlig så mye mer enn god underholdning – det er magisk medisin!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: