KJEFTE PÅ BARN: Kjefter du ofte på barnet ditt? 
- Hvis kjefting blir en vane, kan det være skadelig for selvfølelsen og det kan i verste fall medvirke til at barn får psykiske problemer som angst og depresjon senere i livet, sier ekspert. Foto: NTB scanpix
KJEFTE PÅ BARN: Kjefter du ofte på barnet ditt? - Hvis kjefting blir en vane, kan det være skadelig for selvfølelsen og det kan i verste fall medvirke til at barn får psykiske problemer som angst og depresjon senere i livet, sier ekspert. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kjefte På Barn

Rundt 3500 foreldre tar kontakt med familievernet for å få hjelp til sinnemestring hvert år

- Barn som får mye kjeft kan få dårlig selvfølelse og er mer utsatt for både fysisk og psykisk sykdom, forteller ekspert.

- Kjefting kan være effektivt der og da fordi barnet blir skremt til å adlyde. Det er derfor noen blir fristet til å rope høyt og kjefte av og til, men det er ingen anbefalt «oppdragelsesmetode», sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av bokserien «Forstå barnet ditt», «Forstå tenåringen din» og «Rakkerunger og Englebarn».

- Bruker du kjefting ofte, venner barnet seg til å tro at det ikke er alvor før du begynner å kjefte. Da har du et alvorlig problem i barneoppdragelsen.

For barnet kan konsekvensene av å stadig oppleve foreldrene som svært sinte og høylytte bli store. 

- Hvis kjefting blir en vane, kan det være skadelig for selvfølelsen og det kan i verste fall medvirke til at barn får psykiske problemer som angst og depresjon senere i livet. Kjefting skaper en følelse av skyld og skam hos barnet. Forskning viser at kjefting kan være skadelig også i familier som er preget av kjærlighet og varme, fortsetter Ulvund. 

Han legger til at det å heve stemmen en gang i blant neppe er skadelig, så lenge det ikke er en vanlig reaksjonsform hos deg. 

LES OGSÅ: Nær ved å slå barnet ditt?  

Kan gi dårlig selvbilde

Rundt 3500 foreldre tar kontakt med familievernet for å få hjelp til sinnemestring hvert år, ifølge Steinar Sunde ved familievernkontoret i Molde, som også står bak nettsiden littsint.no. Den farligste kjeftingen er den som virker uforutsigbar for barna, men også mye sinne som virker litt mer forståelige kan ha negative konsekvenser. 

- Når det gjelder den type kjeft hvor foreldrene ikke helt mister kontroll, men er tydelig sinte, så vil det påvirke hvordan barnet tenker om seg selv. Barnet kan tenke at «jeg er en person som folk kan snakke til på den måten». Du gjør noe med selvbildet til barnet ditt, sier Sunde.

Dessuten gjør du noe med relasjonen deres når du viser at du mener du har rett til å kjefte på andre, enten det er barnet ditt, partneren din eller i et arbeidsforhold. 

LES OGSÅ: Veldig fornuftig å gi lommepenger til barna

Går utover fysisk og psykisk helse

Det mest skadelige sinne er det som er uforutsigbart for barnet. Opplever et barn situasjoner der foreldrene ser ut til å miste kontrollen, samtidig som barnet ikke forstår helt hvorfor, er konsekvensene større. Da kommer barnet fort i en situasjon der han eller hun er i konstant beredskap. 

- Det fører til en utrygghet der barnet bruker energi på å lese stemningen hjemme. Barnet veier det han eller hun skal si og vurderer foreldrene sine. Mange av foreldrene som kommer hit sier at «jeg ser at barnet mitt vurderer meg - det er ikke spontant lenger», fortsetter Sunde, som har hovedansvar for sinne og vold og har møtt rundt 800 foreldre som kommer til familievernkontoret med et ønske om å være mindre sinte og skremmende overfor barna sine. 

Når barnet er i konstant i beredskap kan det også gå utover den fysiske helsen. Stress har påvirkning på immunforsvaret vårt, og ifølge Sunde vil barn som er mye stresset være oftere syke, samt at de har større sannsynlighet for å utvikle sykdom i voksen alder. 

- I et folkehelseperspektiv så bør vi sørge for at barn har det bra, sier han.

LES OGSÅ: Dette kan du gjøre om barnet ditt hele tiden avbryter

Ditt sinne ser verre ut for barnet enn for deg

Hva et barn tåler av sinne hjemme er svært forskjellig. Noen kan bli kjeftet på og le det bort etterpå, andre tåler mindre. Men generelt kan en si at forutsigbarhet er viktig for de små. I tillegg er det lurt å huske på at noe som ikke kjennes så voldsomt for deg, kan ha stor virkning på et lite barn. 

- Det er viktig å huske på at du er både fysisk og mentalt større enn barnet, så det virker sterkere på barnet enn du kanskje selv ser for deg, sier Arve Bjelland Grov, psykologispesialist ved Homansbyen familievernkontor. 

FØLES STERKERE FOR BARNET: Husk at fordi du er større og har overtak, føles kjeftingen sterkere for barnet enn for deg.  Foto: Scanpix
FØLES STERKERE FOR BARNET: Husk at fordi du er større og har overtak, føles kjeftingen sterkere for barnet enn for deg. Foto: Scanpix Vis mer

Merker du at du ofte blir sint og hever stemmen overfor på barnet ditt, kan det hjelpe prøve å snu litt om på tankemønsteret. For eksempel kan det være til hjelp å minne deg selv på hvem du er for barnet ditt. 

- Når situasjonen oppstår så er det fordi barnet trenger hjelp til noe, og jobben vår er ikke å kjefte bort en adferd, men å hjelpe, sier Grov. 

Ofte kjefter vi på barn fordi de først har reagert med sinne. Da er det viktig å la barna få ha denne følelsen også, og gi dem rom til å fundere på hva de føler, hvorfor de føler det og hvordan det kan bearbeides. Når barn blir sinte har vi imidlertid ofte heller en tendens til å prøve å stoppe dem. 

- Ved de fleste andre følelser så vet vi hva vi skal gjøre. Gråter han så trøster vi. Men om barnet blir sint så trigger det ofte en slags «stopp-impuls» - vi ber dem slutte. Men også her trenger barnet å bli møtt. Si heller at «nå ser jeg du ble sint, jeg vet ikke helt hvorfor du ble det, men vil du fortelle hvorfor?»

Eventuelt kan du gjette; «Jeg tror det var fordi søsteren din fikk den leken?». Eller så kan du si at «Dette kan vi snakke om etterpå, men akkurat nå tror jeg du skal få være litt sint.» 

LES OGSÅ: Slik takler du konflikter best

Boomerangeffekt

Sinne handler i liten grad om hva barnet gjør, men om hvordan du tenker om deg selv og barnet i situasjonen med barnet. Når vi har overskudd klarer vi som oftest å tenke at barnet er som barn flest og at jeg er en god nok mor eller far. På dårlige dager har vi en tendens til å bli urimelig selvkritiske og tenke tanker som at barnet er respektløst og at du er en dårlig mor eller far.

- Negative tanker om barnet skaper en boomerangeffekt av negative tanker om seg selv som forelder, som igjen skaper situasjoner med mer sinne enn ønsket overfor barnet. Det handler om å trene på å være med raus med seg selv, og være bevisst på at en er en rollemodell for barnet på hvordan det er ok å snakke sammen hjemme.

Stopp opp i noen sekunder og trekke pusten dypt. Husk at du har alltid ett valg på hvordan du skal reagere. De negative tankene og følelsene lurer deg, mens de alternative tankene er mer sanne. Hvordan vil det oppleves for deg å klare å stoppe deg selv, i stede for å «klikke» på barnet?

LES OGSÅ: - Det finnes bedre måter å lære barna høflighet

Ta deg en time out

Grov råder til å tenke over hvorfor du reagerer som du gjør og i hvilke situasjoner. Hvordan tenker du når du blir sint? Deretter bytter du ut disse tankene med noen andre - hjelpetanker - som du kan bruke i stedet, for eksempel at «han er bare fem» eller «jeg er faktisk en god mor 90 prosent av tiden.» Et lite tankeeksperiment kan hjelpe deg; 

TA EN TIME OUT: Når du kjenner at det bobler over, kan det lønne seg å ta en time out. Bruk hjelpetanker - andre tanker du kan bytte ut de negative, sinte tankene med.  Foto: Scanpix
TA EN TIME OUT: Når du kjenner at det bobler over, kan det lønne seg å ta en time out. Bruk hjelpetanker - andre tanker du kan bytte ut de negative, sinte tankene med. Foto: Scanpix Vis mer

- Tenk at når du blir trigga så kjører du ut på motorveien. Der går det fort, du havner i en tunnel og får tunnelsyn. Da blir handlingsrepertoaret innskrenket, sier Grov.

Se så heller for deg en at det er en rundkjøring før motorveien. Om du ikke vet helt hvor du skal kan du kjøre en runde til. Se om du finner andre avkjørsler - det vil si hjelpetanker. 

Husk dessuten at sinne er smittsomt. Dermed kan du bli irrasjonelt sint fordi barnet ditt er det. 

- Da kan du ta en time out - en tur i rundkjøringa. 

Blir du mye sint kan du blant annet få hjelp ved familievernkontoret der du bor. På littsint.no kan du laste ned e-boken «Foreldreveileder i sinnemestring», samt appen littsint, som er skrevet og utviklet av Sunde med støtte fra Barne-, Ungdom- og Familiedirektoratet (Budfir). Det finnes også råd til foreldre på Foreldrehverdag.no, og du kan finne flere behandlingstilbud på Sinnemestring.no.