Kroppens motor
I løpet av de første 1 1/2 år av sitt liv, vil det lille barnet være i en rasende utvikling. Fra å være et hjelpeløst spedbarn som bare ligger på ryggen, kan det 1 1/2 år senere gå omkring uten hjelp.
Den første tiden går med på å fekte tilfeldig på armer og bein. Barnet lærer seg å styre lemmene. Etter hvert klarer det å rulle rundt fra side til side og over på magen og tilbake på ryggen. Det øver seg i å gripe etter ting. Ved 8-9 måneders alder kan barnet sitte og leke på gulvet uten å kantre. Barnet reiser seg deretter opp på alle fire og rugger frem og tilbake - før det krabber avgårde.
Personlig puls
Små barn liker å slå i gulvet/bordet med en leke/skje. Barnet utvikler sin egen grunnslagsfølelse. Det er grunnslagsfølelsen vi bruker når vi å krabbe og gå
Grunnslagene er kroppens motorkraft
Grunnslagsfølelsen styrker barnet hele tiden, og slagseriene blir lengre og lengre. En 1-2 åring liker godt å bevege seg til musikk, men hun kan ikke svinge og vrikke seg i takt med musikkens grunnslag. Dette sjenerer heldigvis ikke barnet, men etter enda et par år har barnet så god kontakt med sin egen grunnpuls at den kan rettes inn etter andre.
Å få utviklet kroppens egen motorkraft er svært viktig for koordinasjon - noe som er både fysisk og psykisk betinget. Det er viktig at vi markerer grunnrytmen i det vi synger, spiller og leker, med klapping eller en liten tromme. Ved å markere grunnslaget, vil barnet etter hvert kunne avpasse sin egen grunnrytme til musikkens, bare den ikke er for langsom. Barnet er mer opptatt av rytmen i en sang / tekst enn selve melodien.
Det er ikke uten grunn at små barn elsker å synge "Klappe, klappe søte". Å klappe i hendene er både morsomt og nyttig trening for kroppens motor. Ta i bruk regler med god og stødig rytmikk (f.eks. "elle melle deg fortelle"). Fingerleker er gode regler å bruke siden de kombinerer både rytmikk, bevegelse og ofte en historie.
Den organiske helheten
Når barnet synger, hopper og klapper, henger alle lyder og bevegelser organisk sammen.
Organisk betyr sammenhengende helhet.
Barnets forhold til rytmen i musikk er organisk. De kan f.eks. ikke klappe eller hoppe til musikken uten at bevegelsen henger sammen med pusten. Åndedrett (pusten) gir en bevegelse som igjen gir lyd. Voksne kan tvinge kroppen sin til å gjøre hva som helst uten at det er noen sammenheng mellom pust - bevegelse - lyd.
Dans!
Hjelp barnet med å ivareta sin personlige puls og sin organiske rytmefølelse! Legg forholdene til rette for dans og bevegelse - dans selv med barnet ditt fra det er nyfødt. Barn i afrikanske kulturer blir båret på morens rygg i de første to leveårene. Her sitter de også mens moren danser, og slik ivaretas rytmefølelsen - og barnet kan danse før det kan gå!
Sett på musikk du selv liker, og dans i vei. Når barnet er stort nok til å stå selv, legg merke til hvordan det danser: barnet står gjerne i ro og holder seg i en bordplate e.l. mens det gynger i knærne og vrikker på baken. Dette er dans - du trenger ikke avanserte trinn og swingkurs for å være en ekte danseløve. Gjør som barnet ditt: svikt i knærne og sett hoftene i bevegelse. Senere vil dans og løping følges tettere for barnet, og det viser ikke annet enn at det ligger en enorm energikilde i musikk!
Syng og vær glad!
Sang er den av våre uttrykksformer som opprinnelig er enklest å ta i bruk og uttrykke seg på. Man kan synge når som helst og hvor som helst, og det krever ingen planlegging.
For barna er våre stemmer vakre fordi de er glade i oss!
Musikk er bevegelse for barn i større grad enn for oss stive voksne. Vær levende selv når du synger. Sanger med bevegelser er fine å bruke til små barn. Bevegelse er en støtte for språklæringen, og slik lærer barnet sangen raskere og forstår mer av teksten. Samtidig trenes kroppens motorkraft.
Barns tre-trinns sangutvikling
- de synger når de leker, "erta berta du!" - dette kalles 'ur-tersen' og er lik verden over blant barn i alle kulturer (ters = et sprang over tre toner: e - c)
- synger lange, kompliserte tonerekker som de ikke gjentar
- dikter egne tekster på enkle melodier de kan godt
Alt dette skjer før barn kan reprodusere sanger i ordinær forstand, men det fortsetter likevel med alle de tre ovennevnte sangaktivitetene.
Kilde:
Denne artikkelen er hentet fra www.musikkmanesjen.no og tilrettelagt for mammanett.no av forfatteren i samarbeid med mammanett.no. Dersom du ønsker å sitere artikkelen eller bruke stoff fra den, bes du ta kontakt med forfatteren nora@musikkmanesjen.no
Copyright på alle bilder i artikkelen: Nora Kulset
