Et godt team! Foto: Privat
Et godt team! Foto: Privat Vis mer

Samboeren min tok i mot barnet vårt

Det er alt for mange skrekkhistorier om dramatiske fødsler, sier denne kvinnen. Min historie er også dramatisk. Vi rakk aldri frem til fødeavdelingen og samboeren min ble ufrivillig jordfar. Men vi var et godt team og fødselen… Rett og slett en drømmefødsel!

Ville ikke reise til fødeavdelingen for tidlig

Jeg ville ikke bli sendt hjem! Så jeg ventet med å ringe sykehuset til jeg rett og slett ikke klarte mer! Sta som jeg er. 

Riene begynte 05:20 og kom alt fra 5 min mellomrom til 15-20 min mellomrom. Jeg spilte Wordfeud med en venninne som også var gravid og hadde termin en uke etter meg. Så snakka jeg med en annen venninne som fikk baby 2 måner før meg. Begge de mente at jeg burde ringe sykehuset for en sjekk, men jeg ville vente. Hvis jeg hadde dratt, så hadde jeg blitt sendt hjem og det hadde blitt noen dyre taxiturer selv om sykehuset bare er 20 minutter unna. 

Ville dusje før de dro 

Timene gikk uten at riene forandret seg . Jeg sendte melding til samboeren og spurte om han ville kom hjem litt tidligere, og det gjorde han. Jeg spurte om han kunne kjøpe litt mat til meg på veien siden jeg ikke hadde spist. Han kjøpte en bagett som jeg gledet meg til å spise. At jeg ikke fikk spist denne før langt ut på natta på sykehuset, var ingen av oss klar over på det tidspunktet.

Kvart på fire kom samboeren hjem og jeg gikk i dusjen. Ville freshe meg litt opp før vi skulle til sykehuset. Da kom det en rie som var litt kraftigere enn de andre jeg hadde hatt, men den varte bare 2-3 min så det gikk bra. Han hjalp meg opp av dusjen og sa at jeg måtte ringe sykehuset. Jeg snakket med en veldig hyggelig jordmor. Hun sa jeg skulle bruke den tiden jeg trengte, puste og alt det der. Hun sa vi skulle ta den tiden vi trengte, men at vi var velkommen til fødeavdelingen. Jeg la på og samboeren skulle akkurat ringe taxi da jeg hylte rett ut. Den rien som kom nå var helt annerledes, det begynte å presse der nede, føltes som om alt skulle revne. Me rett etterpå gikk det faktisk over. Samboeren min ringt opp igjen til fødeavdelingen, snakket med samme dame og sa:  - «Vi rekker ikke sykehuset!»

Vi må takle dette alene! 

Jeg kjente nå smerter og ropte og snakka litt. Jordmor hørte meg og tolket situasjonen riktig.

- «Du må forberede deg på å ta i mot ditt eget barn», sa jordmoren til samboeren min. 

Vi rakk ikke å tenke - vi hadde jo aldri opplevd dette før. Men vi prøvde å holde hodet kaldt og gjorde det vi fikk beskjed om. Jeg rakk ikke å bli redd. Ungen skulle ut og jeg prøvde og gjøre som Kristian fortalte meg. 

Jeg lå nå i senga, og han regelrett rev av meg buksene. Jeg prøvde å vente med å presse, men det var ikke så lett. Der og da gikk det opp for meg at dette barnet kom til å bli født her – med bare meg og pappaen til stede.

Kristian gjorde som jordmoren sa og hadde en hånd klar der nede for å ta i mot barnet.  Og det var jammen i siste liten. En vond pressrie kom, og vips så var barnet vårt ute. Hun lå fortsatt inne i fostervannssekken så den nybakte pappaen måtte ta hull på den med fingeren sin. Så la han jenta på brystet mitt og det var en deilig følelse. Jeg snakka til henne, sa hun var verdens nydeligste og holdt henne tett inntil meg til ambulansen kom.  

Det tok bare seks minutter fra jeg fikk den første vonde rien til hun var født. Samboeren min var veldig rolig under fødselen, men han hadde nok foretrukket å være ved min side istedenfor der nede.

Denne historien ble "Ukens historie"

Forfatteren av denne ukes historie får et regnsett og støvler til barn i valgfri størrelse og farge fra Tretorn.


Flere historie søkes! Send oss din historie, og delta i neste "Ukens historie". Kanskje blir nettopp din historie premiert..?

Ambulansen kom for sent 

Vi hadde fortsatt kontakt med jordmoren på telefonen som sa at ambulansen var på vei. Den hadde blitt sendt ut med en gang han hadde ringt, men de kom ikke før ååtte minutter etter at datteren vår ble født. Ambulansepersonell, jordmor og to leger kom. Kristian fikk klippe navlestrengen, så sjekka Jordmoren meg og sa at jeg nesten ikke hadde revna, men hun ville sy tre små sting når vi kom på sykehuset. Hun lette etter ett stort bind, men hadde glemt det så jeg fikk ett håndkle mellom bena og måtte bruke en av Kristian sine boksere. Følte meg veldig dum der jeg gikk ut av leiligheten for å legge meg på båra. Ambulanse folka hadde prøvd å få inn båra i leiligheten, men de fant ut til slutt at det ikke var plass i vår daværende lille hybel på 30 kvadratmeter.

Rørt  

Vi ble kjørt til sykehuset, pappaen holdt barnet vårt, mens jeg så på de to og ble litt rørt. Jeg frøs, men jeg var verdens lykkeligste! Vi ankom sykehuset, det så virkelig ut som vi skulle på ferie; jeg hadde med meg en liten trillekoffert, en liten sekk og veske og en pose med mat. Tror jeg egentlig hadde med meg litt for mye. Vi ble godt tatt imot og vi fikk ett stort rom med dobbeltseng og der inne var det godt og varmt. Jeg ble sjekka og sydd og fikk på meg bind og en stor sykehuskjole. Jeg synes faktisk å bli sydd, selv om det bare var tre små sting, og jeg fikk bedøvelse, var langt verre enn selve fødselen.  

Vår lille prinsesse ble tatt i mot av pappa!
Vår lille prinsesse ble tatt i mot av pappa! Vis mer

Vi ble kanskje litt skjelvene i etterkant når vi var på sykehuset, da vi var alene alle tre, etter å ha fått forsikringer om at det var bra med oss alle tre.  Vi følte oss som verdens heldigste og lykkeligste foreldre. I ettertid tenkte jeg: - Hva hvis ungen ikke pusta når den kom ut? Hva om den hadde navlesnoren rundt halsen, hva om jeg hadde blødd masse? 

Vi snakket mye om det i en uke etter fødselen, før vi kom frem til at alt endte godt og at vi jobbet som et bra team sammen med jordmor under fødselen. Vi har fått mye skryt for å klare å holde hodet så kaldt, da dette skjedde.

Føder gjerne hjemme igjen!  

Når Mammanett spør henne er hun ikke i tvil:

- Jeg vil føde hjemme neste gang også! Jeg likte det! Følte meg trygg, jeg var på et kjent sted og uten mange ukjente personer som skulle se og ta på meg. 

Jeg har fått vite at hvis jeg skulle ha flere barn måtte jeg kom meg på sykehuset med en gang første rie begynte. 

Men kan jeg velge, vil jeg nok helst føde hjemme, hvis det lar seg gjøre. Og med en jordmor tilstede som jeg har blitt kjent med under hele svangerskapet, tror jeg vi får en perfekt fødsel!

LES OGSÅ: 11 drømmefødsler 


Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: