Anja er gravid i uke 25. Hun kjenner at noe er galt, enorme smerter som ikke skal være der. Anjas hjerte hamrer, hun er redd. På sykehuset blør hun mye, og legene advarer – fødselen kan starte tidlig.

Heldigvis har babyen i magen fin puls. Men han er liten, samtidig som Anja har noe som ligner på kynnere. Hun får ikke reise hjem, og må bli på sykehuset én uke. Sebastian som gutten i magen skal hete, får modningssprøyte slik at lungene hans skal modnes raskere, i tilfelle han kommer ut. Situasjonen er kritisk, og de vet ikke om barnet vil overleve. Likevel får Anja dra hjem.  

Fødselen er i gang!

Fire dager senere er krampene tilbake. Denne gangen hyppigere og sterkere. Hun ankommer Ullevål Sykehus, og klarer nesten ikke å fylle inn skjemaet sitt. Endelig er det hennes tur, og hun sjekkes av flere, før en sier:

Dette forventet du nok ikke i dag, men du skal føde”.  

Fødselen er allerede i gang. Hun har seks cm åpning. Anja knekker sammen, hastekeisersnitt er eneste mulighet.

– Jeg hadde tre, fire sykepleiere rundt meg, som tok av meg klærne, og kledde på meg sykehusklær og rare sokker. Så ble jeg trillet rett opp til et operasjonsrom. Her skulle de rett og slett skjære meg opp. Jeg sier det på den måten, for det var slik det føltes akkurat da. Jeg var ikke klar for det!