<b>VILLE GJERNE HA FLERE BARN:</b> Prosessen Karin og Espen har gått gjennom har satt dype spor. Foto: privat
<b>VILLE GJERNE HA FLERE BARN:</b> Prosessen Karin og Espen har gått gjennom har satt dype spor. Foto: privat

Sekunær infertilitet: Sorgen over barna vi ikke fikk

Karin (45) og Espen (40) ønsket seg en stor ungeflokk, men livet ble ikke slik de hadde planlagt.

En vinterdag i 1998 ble Karin Hagevik Pettersen og Espen Rye Pettersen foreldre til en stor gutt. Det var det største som hadde skjedd dem, og de hadde på dette tidspunktet ingen anelse om at gutten deres var et sant mirakel.

Karin og Espen ønsket seg mange barn, og ikke lenge etter sønnen var født satte de i gang med å planlegge neste barn. Men barna lot vente på seg og årene gikk.

Ufrivillig barnløse med et barn

- Etter flere år uten resultat, og etter utallige forsøk, fikk vi beskjed om at vi ville ikke bli gravide på egenhånd, forteller Karin. 

Utredningen av paret viste at Espen hadde for lite levende sædceller, og paret havnet i kategorien «ufrivillige barnløse med et barn», på fagspråket sekundær infertilitet. De forstod nå hvor heldige de hadde vært som hadde fått et barn, men ønsket om flere barn var likevel sterkt, og de bestemte seg for et prøverørsforsøk.

PMS ganger hundre

- I 2003 gjennomgikk vi første prøverørsforsøk. Men etter at eggene var satt inn begynte jeg å blø etter bare noen dager. Der og da bestemte vi oss for ikke å gå gjennom flere forsøk ved dette sykehuset, forteller Karin som synes behandlingen var en stor belastning.

- Hormonbehandling før egguthentingen var det absolutt verste for meg. Det er som å ha PMS – du bare ganger det med hundre. Jeg var ikke forberedt på dette. Også hadde vi så skyhøye forventninger, vi var sikre på at det kom til å gå bra første gangen, derfor var det et sjokk at forsøket mislykkes, minnes Karin. 

Ikke bør vente for lenge med å gå til lege hvis graviditet uteblir

- VI BLIR SETT PÅ SOM STORFORLANGENDE: Karin og Espen skulle gitt mye for å ha gitt sønnen søsken. Foto: privat
- VI BLIR SETT PÅ SOM STORFORLANGENDE: Karin og Espen skulle gitt mye for å ha gitt sønnen søsken. Foto: privat Vis mer

Tidlig overgangsalder

To år senere kom motet og energien tilbake, og paret var klar for nytt forsøk. De følte at de fikk god hjelp ved klinikken de reiste til denne gang, men likevel gikk det galt.
Eggene ble hentet ut, men så stoppet forsøket.

- Vi fikk beskjed om at eggene mine ikke modnet som de skulle og at de ikke kunne settes inn. De sa at årsaken kunne være at jeg var i tidlig overgangsalder, selv om jeg bare var 35 år da, forteller Karin.

- Etter dette forsøket valgte jeg å avslutte forsøkene, da jeg følte at jeg psykisk ikke klarte å komme meg etter nedturene. Jeg tenkte mye på at vi ikke kunne leve i denne boblen mer, vi måtte begynne å leve livet og ta vare på sønnen vi hadde. Alt vi gjorde var fokusert rundt prøverørsforsøkene i disse årene. 

LES OGSÅ: Mytene om fruktbarhet

- Vi la lokk over følelsene

Espen mente at de burde prøvd et tredje forsøk, det hadde ikke blitt verre om det ikke gikk. Men Karin ville sette punktum, og de var veldig triste begge to.

- Første tiden levde vi i en zombietilstand; spiste, sov og tok oss av sønnen. Jeg tror vi la ett lokk over og trodde at det var borte, men temaet kommer jo opp igjen i forskjellige settinger, sier Karin.

- Vurderte dere på noen tidspunkt adopsjon eller fosterbarn?

- Vi pratet om det, men vi var skeptisk til det. Siden vi hadde fått en sønn som var kommet til på "normalt vis", med graviditet, fødsel og lykke, var vi nok redde at man ikke ble like glad i et adoptert barn. Så vi turte rett og slett ikke. 

«Vær glad for sønnen dere har fått»

Familie og venner visste om prøverørsforsøkene, men Karin og Espen følte at de ikke fullt ut forstod hva de gjennomgikk.

- Vi tror nok de ville hjelpe og støtte oss, men at det nok var vanskelig.  Alle sa at vi skulle være glad for den sønnen vi hadde fått, og det føler jeg er hovedårsaken til at jeg stoppet etter det andre forsøket. Jeg følte at hvis jeg brukte mere tid og energi på ett nytt forsøk, ville det gå ut over sønnen vår, og jeg ville føle meg forferdelig egoistisk!  Men i ettertid sliter jeg mest med at jeg ikke kunne gi min sønn det han ønsket seg mest… et søsken!

Sorgen er like stor i dag

- Sorgen er like stor i dag,  og jeg vet at det sitter mange der ute med barn fra før og har dårlig samvittighet for å ønske flere barn,  for det er liksom ikke lov.  Vi er på en måte storforlangende.

Bare det at vi kom under kategorien "ufrivillig barnløse" var nok til at vi fikk dårlig samvittighet overfor vår flotte sønn. Vi var jo ikke ufrivillig barnløse, vi var jo foreldre som ønsket flere barn, forteller Karin.

Det har gått ti år siden siste forsøk.

- Jeg har i over 14 år gått med et håp om å bli gravid hver eneste måned. Selv om jeg visste at det egentlig ikke var mulig…

Håpet om å bli gravid ble en gang for alle slukket, da Karin måtte fjerne livmoren, etter å ha vært plager med myomer.

Karina forteller at det går ikke en dag uten at hun tenker på barna hun aldri fikk.

LES OGSÅ: Tina fikk sjokkbeskjed av legen: Hvis du noen gang skal bli gravid, må du bli det NÅ!

- Sorgen er sterkest når noen i vår nærmeste familie eller venner blir gravide, selv om vi er glade på deres vegne, eller når min sønn på 16 forteller om savnet etter søsken. 

Søk hjelp for å bearbeide sorgen!

Karin forteller hun er veldig følsom når temaet barnløshet tas opp. 

- Jeg føler vel egentlig at jeg aldri har fått bearbeidet dette. Her om dagen skulle jeg fortelle en kollega om opplevelsene våre med prøverørsforsøkene, og begynte å gråte - Ti år etter..!  Det var veldig rart. 

I dag er helsepersonell og fertilitetsklinikker mer klar over den tøffe psykiske prosessen par går gjennom ved ufrivillig barnløshet, og det finnes tilbud om terapi. 

- Man fikk ikke tilbud om terapi den gang. Kanskje vår historie som er verdt å belyse, slik at andre i samme situasjon som oss får hjelp, avslutter Karin.

LES OGSÅ: Hvordan skal ufrivillig barnløse forholde seg til venner og familie

En av fem par som opplever ufrivillig barnløshet har allerede barn

Å oppleve problemer med å bli gravid etter å ha fått et barn er slettes ikke uvanlig. 

- Av heterofile par som søker hjelp hos helsevesenet fordi kvinnen ikke har blitt gravid etter å ha aktivt å ha forsøkt i minst 12 mnd. er 40 % primært infertile mens 10 % er sekundært infertile, forteller gynekolog Terje Sørdal ved fertilitetsklinikken Medicus.

- Når en kvinne som tidligere har vært gravid eller har fått barn ikke blir gravid på nytt etter å ha forsøkt aktivt i minst 12 måneder kalles det sekundær infertilitet, forteller gynekologen.

GYNEKOLOG TERJE SØRDAL: - Det kan være grunner til at det blir vanskeligere bli gravid på nytt. Foto: Medicus
GYNEKOLOG TERJE SØRDAL: - Det kan være grunner til at det blir vanskeligere bli gravid på nytt. Foto: Medicus Vis mer

Samme utredning som ved primær barnløshet

Hos Medicus utreder de sekundær infertilitet på samme måte som de utreder de som ikke tidligere har vært gravide. Det innebærer en hormonscreening hos kvinnen og en sædundersøkelse hos mannen. Deretter undersøker vi kvinnens livmor og eggstokker, livmorhulen og egglederfunksjonen.  

- Når vi har gjort dette har vi som oftest funnet en årsak hos kvinnen, hos mannen eller hos begge. Noen ganger finner man ingen forklarende faktor hos noen av partene, da kaller vi det uforklarlig sekundær infertilitet, forteller Sørdal.

Om det er mulig å tilby behandling avhenger av hva de finner ved utredningen, men i de fleste tilfeller vil vi kunne hjelpe paret til å bli gravide igjen ved ulike måter assistert befruktning. Det kan være inseminasjonsbehandling eller prøverørsbehandling med eller uten mikroinjeksjon (ICSI). 

- Finner vi ingen sædceller i sædprøven kan vi ofte hente dem ut fra testiklene operativt, eller man kan benytte donorsæd som vi importerer fra Danmark, forteller Sørdal.

Klinikken inkluderer terapi i behandlingen av de barnløse, og har fokus på den emosjonelle påkjenningen parene gjennomgår.

Et politisk spørsmål

-  Hvorfor er det viktig at også disse skal få hjelp, selv om de allerede har fått et barn?
- Om det er riktig å bruke offentlige midler til å hjelpe par til å få flere barn, sammen eller med en ny partner, er et politisk spørsmål og overlates til politikerne å svare på. At det er riktig å hjelpe paret i en privat klinikk der de selv bekoster behandlingen er jeg ikke i tvil om, forutsatt at forholdene ellers ligger til rette for det, understreker Sørdal.

Årsakene til sekunær infertilitet

De fleste er kvinner i alderen mellom 35 – 44 år blant de som opplever sekundær inferlitet, ifølge Sørdal.

- Det kan være flere grunner til at det blir vanskeligere bli gravid på nytt. Alder er normalt den viktigste faktoren når det gjelder fruktbarhet hos kvinnen. Dette skriver seg tilbake til at hun er født med alle de eggene hun noen gang vil ha og at eggene forbrukes og eldes med henne. Med tiden oppstår det genetiske forandringer i eggene slik at andelen normale egg synker. Da blir det vanskeligere å bli gravid og flere av graviditetene vil stoppe opp på grunn av genetiske feil. Den optimale alderen for en kvinne å bli gravid er mellom 25 - 35 år. Deretter faller fruktbarheten gradvis fram mot 37 års alder og deretter raskt fram mot 40 års alder. Etter 40 år er sjansen for å bli gravid og lav og etter 42 år svært lav. Hos mannen er alderen også av betydning, spesielt etter 45 år er sjansen for genetiske feil i sædcellene økende og dermed evnen til å gjøre sin kvinne gravid, sier han.

Han påpeker også at mellomliggende sykdom, slik som underlivsinfeksjoner hos kvinnen eller mannen, hormonelle forstyrrelser hos en av partnerne eller endometriose hos kvinnen kan også bidra til at det blir vanskeligere å bli gravid igjen. 

- Andre ganger kan det være at kvinnen har fått en ny partner som hun ønsker å få et barn til med, men som viser seg å være ufruktbar, avslutter Sørdal.

LES OGSÅ: Fruktbarhet og alder: Så mye er den redusert i 30-årene

Til forsiden